Annet

Bør arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven endres?

Bør arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven endres?

I KS sitt hovedstyre skal vi onsdag behandle en krevende sak; arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Administrasjonen forslår at hovedstyret vedtar følgende:

"KS har følgende hovedsynspunkter knyttet til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven:

  • KS mener arbeidstidsbestemmelsene ikke gir den fleksibilitet som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig organisering av arbeidstiden, til beste for både brukere, ansatte og virksomheten.
  • KS mener det særlig knytter seg utfordringer mht å etablere arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette gjelder både ordinære turnuser og mer alternative arbeidstidsordninger.
  • KS mener arbeidstidsbestemmelsene er en viktig faktor for å møte arbeidskraftsutfordringene og for å oppnå mer heltid.
  • KS mener at arbeidsgiver må kunne fastsette ordinære turnuser innenfor helse- og omsorgssektoren etter drøftinger med tillitsvalgte/arbeidstakerne som åpner opp for:

  • at arbeidsgiver kan fravike kravet til daglig hvile på ned til 9 timer eller 8 timer dersom den enkelte arbeidstaker samtykker.
  • at arbeidsgiver kan etablere turnusordninger som innebærer at det kan arbeides inntil 10 timer pr dag og at det enkelte uker kan arbeides inntil 50 timer
     
  • KS ønsker å åpne for at lokale tillitsvalgte kan avtale avvik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Nylig har noen organisasjoner i kommunal sektor utarbeidet en sjekkliste/retningslinjer for lokale parter med formål å få en mere enhetlig praksis når det gjelder avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. KS vil vurdere hvordan disse retningslinjene viser seg å fungere i praksis, før man eventuelt foreslår at lokale tillitsvalgte kan få fullmakt til å inngå lokale avtaler om avvik.
  • KS mener det er hensiktsmessig å foreslå endringer i medleverforskriften, som et alternativ til å vurdere om lokale tillitsvalgte bør få fullmakter til å inngå avtaler etter aml. § 10-12 (4). KS mener medleverforskriften som i dag bare gjelder arbeid med enkelte brukere, bør omfatte flere brukere med tilsvarende behov for kontinuitet, for eksempel psykisk utviklingshemmede og demente. Alternativt at det utarbeides egen forskrift for de nevnte gruppene.

Jeg vil svært gjerne ha kommentar og innspill, som grunnlag for det standpunkt jeg skal ta i KS sitt hovedstyre.

Nedenfor følger saksframstillingen for hovedstyret.

 

13/34 Arbeidstid

Saksgang

 

Møtedato

Saknr

1 Rådmannsutvalget

15.05.2013

13/22

2 Hovedstyret

22.05.2013

13/34

 Forslag til vedtak

KS har følgende hovedsynspunkter knyttet til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven:

  • KS mener arbeidstidsbestemmelsene ikke gir den fleksibilitet som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig organisering av arbeidstiden, til beste for både brukere, ansatte og virksomheten.
  • KS mener det særlig knytter seg utfordringer mht å etablere arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette gjelder både ordinære turnuser og mer alternative arbeidstidsordninger.
  • KS mener arbeidstidsbestemmelsene er en viktig faktor for å møte arbeidskraftsutfordringene og for å oppnå mer heltid.
  • KS mener at arbeidsgiver må kunne fastsette ordinære turnuser innenfor helse- og omsorgssektoren etter drøftinger med tillitsvalgte/arbeidstakerne som åpner opp for:

  • at arbeidsgiver kan fravike kravet til daglig hvile på ned til 9 timer eller 8 timer dersom den enkelte arbeidstaker samtykker.
  • at arbeidsgiver kan etablere turnusordninger som innebærer at det kan arbeides inntil 10 timer pr dag og at det enkelte uker kan arbeides inntil 50 timer

  • KS ønsker å åpne for at lokale tillitsvalgte kan avtale avvik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Nylig har noen organisasjoner i kommunal sektor utarbeidet en sjekkliste/retningslinjer for lokale parter med formål å få en mere enhetlig praksis når det gjelder avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. KS vil vurdere hvordan disse retningslinjene viser seg å fungere i praksis, før man eventuelt foreslår at lokale tillitsvalgte kan få fullmakt til å inngå lokale avtaler om avvik.
  • KS mener det er hensiktsmessig å foreslå endringer i medleverforskriften, som et alternativ til å vurdere om lokale tillitsvalgte bør få fullmakter til å inngå avtaler etter aml. § 10-12 (4). KS mener medleverforskriften som i dag bare gjelder arbeid med enkelte brukere, bør omfatte flere brukere med tilsvarende behov for kontinuitet, for eksempel psykisk utviklingshemmede og demente. Alternativt at det utarbeides egen forskrift for de nevnte gruppene.

Saksframstilling:

Organisering av arbeidstid er et tema som KS´ medlemmer er opptatt av. Fra Rådmannsutvalget, Storbyenes arbeidsgiverutvalg og henvendelser til KS Medlemsservice gis det tilbakemeldinger om at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er lite fleksible, og at bestemmelsene kan være et hinder for en hensiktsmessig og god organisering av arbeidstid både for ansatte og brukere.

Arbeidstidsorganisering er en del av løsningen for å møte arbeidskraftbehovet framover og for å nå målet om flere heltidsansatte i sektoren. Arbeidstidsbestemmelsene er en viktig faktor som påvirker hvordan kommunene organiserer arbeidet. Målet er å komme fram til arbeidstidsordninger som samsvarer med brukernes, arbeidstakernes og virksomhetenes behov. Organisering av arbeidstid kan påvirke stillingsstørrelse. Det finnes mange eksempler på at stillingsstørrelse har betydning både for kvalitet, effektivitet og arbeidsmiljø (Fafo, 2012).

KS har sammen med partene i kommunal sektor inngått en erklæring som peker på en felles retning på arbeidet med å skape en heltidskultur i sektoren. Sentrale elementer i erklæringen handler om at kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft og at heltidsarbeid derfor skal være hovedregelen. De gode og hensiktsmessige løsninger for å utvikle en kommunal heltidskultur må finnes lokalt og det lokale handlingsrommet må tydeliggjøres og tas i bruk innenfor sentralt fastsatte rammer. En heltidskultur skal bygges på arbeidstidsordninger som ivaretar de ansattes helse, verne- og velferdsmessige behov. Videre heter det i erklæringen at tjenestene i kommunal sektor kan organiseres med et mangfold av arbeidstidsordninger som er tilpasset brukernes behov for gode, trygge og forutsigbare tjenester både på ukedagene og i helgene.

Langtidsstrategiene for KS sier at «KS skal bistå kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med å organisere og utvikle nye modeller for arbeidet og arbeidsdagen slik at det bidrar til bedre kvalitet og ønskede arbeidsordninger. For KS betyr dette bl.a. å:

  • Å arbeide for at arbeidsgiverne får bedret handlingsrom til å organisere arbeidet, herunder arbeidstiden.
  • Å stimulere, støtte og legge til rette for innovative arbeidsformer.»

Det ligger et stort potensiale i arbeidstidsordninger som både gir mer kontinuitet for brukeren, som samtidig gir fleksibilitet for både arbeidsgiver og arbeidstaker, og som ivaretar kravene til helse og velferd. KS ønsker å skape handlingsrom for å organisere tjenestene til beste for bruker, ansatt og arbeidsgiver.

Gjeldende rett og utfordringer knyttet til dagens regelverk

Mange kommuner finner fram til arbeidstidsordninger som både bruker, arbeidsgiver og arbeidstaker er fornøyd med. Men samtidig opplever mange arbeidsgivere utfordringer knyttet til arbeidstidsbestemmelsene. KS har tidligere uttrykt støtte til et forslag fra Spekter om å nedsette et utvalg som tar en helhetlig gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene. Dette vil være et langsiktig og tidkrevende arbeid. I praksis ser vi at de største utfordringene med dagens arbeidstidsbestemmelser i all hovedsak er relatert til turnusordninger innenfor pleie- og omsorg, hvor det er behov for folk på jobb hele døgnet, hele uka og hele året. Utfordringene er knyttet både til ordinær turnus og alternative arbeidstidsordninger. Begge ordningene forutsetter at det må inngås avtale med de tillitsvalgte for å etablere ordningene, men for den førstnevnte er det tilstrekkelig med avtale på lokalt nivå. KS mener at mindre endringer i regelverket knyttet til ordinær turnus kan avhjelpe de største utfordringene, og at det viktigste nå er å arbeide for disse endringene, samt for en utvidelse av medleverforskriftens virkeområde.

Nærmere om utfordringene knyttet til de ordinære turnusordningene

Utfordringene vedrørende de ordinære turnusordningene knytter seg til at arbeidsgiver må inngå avtale med de tillitsvalgte for å kunne fravike kravet til sammenhengende hvile mellom vakter og gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Kravet til sammenhengende hvile:

Ordinære turnusordninger innebærer at de ansatte både arbeider kveldsvakter og dagvakter. Mange benytter egne nattevakter. Hele døgnet skal dekkes og fordi det er begrensninger i hvor lang en (natte)vakt kan være, er det behov for å fravike lovens krav om 11 sammenhengende timer hvile mellom vaktene dersom samme person skal arbeide hhv kveldsvakt og dagvakt. Slik avtale kan bare inngås med de tillitsvalgte. Tidligere hadde Arbeidstilsynet også fullmakt til å fravike 11 timer, men dette ble endret ved ny lov. Endringen ble begrunnet med EU-direktivet om arbeidstid (arbeidstidsdirektivet) som bare gir partene en generell adgang til å fravike kravet til 11 timer sammenhengende hvile. Direktivet åpner imidlertid for unntak innenfor en rekke sektorer der det typisk er døgnkontinuerlig drift slik som innenfor helse og omsorg. Direktivet er således ikke til hinder for en lovendring som gir den enkelte arbeidsgiver (eller Arbeidstilsynet) anledning til å fravike kravet om 11 timers sammenhengende hvile innenfor nærmere angitte sektorer.

Arbeidsgiver kan unngå problemstillingen med å fravike kravet om 11 timers sammenhengende hvile mellom vaktene dersom samme personer kun arbeider kveldsvakter eller dagvakter. Tilbakemeldinger fra KS´ medlemmer viser imidlertid at en slik ordning ikke er ønskelig fra de ansattes side. Det vil trolig innebære en større belastning på enkelte ansatte som bare arbeider ettermiddag/kveld og kan gjøre det vanskelig å rekruttere og beholde ansatte.

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Å få en turnus til å gå opp med antall hoder i ulike deltidsstillinger, samt få dekket bemanningsbehovet i helgene, er en utfordring. I mange tilfeller er det derfor nødvendig å gjennomsnittsberegne arbeidstiden slik at det enkelte uker kan arbeides utover lovens grense for alminnelig arbeidstid mot tilsvarende mindre andre uker. Avtale om gjennomsnittsberegning av den alminnelige ukentlige arbeidstid, kan inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker etter aml § 10-5 (1) med inntil 48 timer eller med de tillitsvalgte etter aml § 10-5 (2) med inntil 54 timer.

For de som arbeider om natten vil det kunne være nødvendig å arbeide noe utover lovens grense for den alminnelige arbeidstid på ni timer blant annet for å sikre en tilstrekkelig overlapping mellom kvelds- og dagvakten. Dersom nattevakten inneholder lengre passive perioder, kan arbeidsgiver forlenge arbeidstiden noe utover 9 timer. Er derimot nattvakten aktiv, vil arbeidsgiver være avhengig av avtale med de tillitsvalgte for å forlenge vakten opp til 10 timer, jf. aml § 10-5 (2) eller dispensasjon fra Arbeidstilsynet inntil 13 timer, jf. § 10-5 (3)

Aml § 10-8 (4) åpner opp for at det kan arbeides annenhver søndag. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker kan avtale gjennomsnittsberegning slik at arbeidstaker kan arbeide to påfølgende søndager/helgedager. De tillitsvalgte har ingen fullmakt her. I praksis kan likevel de tillitsvalgte stille krav om hvor ofte det skal arbeides helg fordi arbeidsgiver er avhengig av å få godkjent en turnus som innebærer fravikelse av kravet til 11 sammenhengende timer hvile og/eller gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstiden.

Utfordringer med dagens regelverk knyttet til ordinære turnuser

Hovedutfordringen knyttet til dagens regelverk er at arbeidsgiver er avhengig av å inngå avtaler med de tillitsvalgte for å etablere helt ordinære turnuser. I mange tilfeller er dette uproblematisk der arbeidsgiver og den enkelte tillitsvalgt har et velfungerende samarbeid. På bakgrunn av henvendelser fra medlemmer har vi imidlertid erfart at enkelte tillitsvalgte kan stille urimelige krav og utnytte sin «maktposisjon» for å godkjenne ordinære turnuser. I tilfeller der arbeidsgiver av driftsmessige hensyn eller på grunn av andre uforutsette forhold, finner det nødvendig å gjøre mindre justeringer i en allerede etablert turnus, kan dette være vanskelig å gjennomføre fordi den tillitsvalgte sier nei. Arbeidsgiver står i slike situasjoner i et avhengighetsforhold til den tillitsvalgte som er unaturlig når det dreier seg om helt ordinære turnuser som de ansatte selv ønsker. Arbeidsgiver er prisgitt den til enhver tid fungerende tillitsvalgte og dennes forståelse for lov og avtaleverket, samt samarbeidsvilje. I slike tilfeller kan arbeidsgiver velge å innrette seg etter tillitsvalgtes krav eller etablere ordninger innenfor lovens rammer som ikke forutsetter avtaler med de tillitsvalgte. Dette vegrer imidlertid normalt arbeidsgiver seg for å gjøre fordi det innebærer en turnus som de ansatte ikke ønsker og fordi det medfører omlegginger av turnusen som er arbeidskrevende å gjennomføre.

Endringsbehov

Ut fra den kunnskapen vi har knyttet til turnusordninger som praktiseres innenfor kommunesektoren, legger vi til grunn at det viktigste endringsbehovet er å åpne opp for at arbeidsgiver kan fravike kravet til daglig hvile på 11 timer innenfor helse- og omsorgssektoren. I dag kan arbeidsgiver avtale ned mot 8 timer sammenhengende hviletid med de tillitsvalgte. KS mener at arbeidsgiver må kunne fastsette ordinære turnuser innenfor helse- og omsorgssektoren etter drøftinger med tillitsvalgte/arbeidstakerne som åpner opp for at arbeidsgiver kan fravike kravet til daglig hvile ned til 9 timer eller 8 timer dersom den enkelte arbeidstaker samtykker.

I tillegg er det viktig at arbeidsgiver kan etablere en turnus som innebærer en gjennomsnittsberegning av den ukentlige arbeidstiden. I dag kan det avtales inntil 54 timer enkelte uker med de tillitsvalgte. Vi antar at tilstrekkelig fleksibilitet kan sikres dersom arbeidsgiver kan etablere turnusordninger som innebærer at det enkelte uker kan arbeides inntil 50 timer. Hovedtariffavtalen vil uansett sette begrensninger slik at den ukentlige gjennomsnittlige arbeidstiden i løpet av ett år ikke må overstige 35.5 timer, jf  kap. 1 § 4 pkt 4.2.

Det er også viktig at den daglige arbeidstiden – særlig for nattvaktstillingen – kan utvides til 10 timer, slik at en arbeidstaker kan arbeide en kveldsvakt og påfølgende dagvakt, sikres tilstrekkelig hvile mellom vaktene.

KS mener forslagene til endring i arbeidsmiljøloven ikke vil svekke de ansattes vern.

Dette dreier seg om lovfesting av helt ordinære ordninger som gjennomgående blir praktisert i dag. Arbeidsgiver er uansett bundet av kravet i aml § 10-3 som fastsetter at arbeidsplaner (turnusen) som viser når den enkelte skal arbeide, skal drøftes og utarbeides i samarbeid med de tillitsvalgte.

Bestemmelsen sikrer at den ansatte i god tid vet når vedkommende skal arbeide og hindrer at arbeidsgiver ensidig på kort varsel kan foreta endringer. KS mener endringene vil bidra til enklere håndtering av helt ordinære turnusordninger som er tilpasset de ansattes behov.

Nærmere om utfordringer knyttet til alternative arbeidstidsordninger

Arbeidstidsordninger etter tariffavtale med fagforening med innstillingsrett

Begrepet «alternative arbeidstidsordninger» benyttes i hovedsak om arbeidstidsordninger som nødvendiggjør at arbeidsgiver inngår tariffavtale med fagforening med innstillingsrett (fagforening med mer enn 10 000 medlemmer), jf. aml § 10-12 (4). Slik tariffavtale kan etablere unntak fra de fleste av lovens arbeidstidsbestemmelser og åpner opp for lange påfølgende vakter. Ordningen benyttes i stor utstrekning der hensynet til brukeren begrunner kontinuitet og stabilitet. I tillegg vil det muliggjøre lange helgevakter og løse noe av helgeproblematikken. KS har fått tilbakemeldinger fra medlemmer om at det kan være vanskelig å få til slike avtaler og at systemet er lite forutsigbart fordi de ulike organisasjonene som arbeidsgiver trenger å inngå avtale med, gjerne operer med ulike vilkår og betingelser for å inngå slike avtaler. Det gjør systemet tungvint for arbeidsgiver og skaper usikkerhet ikke minst knyttet til varigheten av ordningene. Den største utfordringen hittil har nok vært at i de tilfeller det er inngått en tariffavtale, så har ikke organisasjonene ønsket å gjøre dette for en periode på mer enn ett år av gangen. Ofte er dette for liten tid til å få prøvd ut effekten av tiltakene, samtidig som det kanskje koster en del penger å starte opp og at det blir uforholdsmessig dyrt dersom en ikke rekker å se noen effekter av tiltaket. Vi antar også at arbeidsgiver i en del tilfeller vegrer seg for å starte arbeidet med å få etablert slike ordninger fordi det kan oppfattes som krevende.

Medlemmene har på denne bakgrunn uttrykt ønske om endringsbehov ved at det er tillitsvalgte lokalt som skal inngå slike avtaler og ikke det sentrale ledd. Det er i dag ingenting i veien for at organisasjonene delegerer sin kompetanse etter loven til det lokale ledd. Dette praktiseres imidlertid noe ulikt og ikke gjennomgående.

Arbeidsdepartementet har invitert partene til å delta i en arbeidsgruppe som ser på utfordringene knyttet til avtaleinngåelse etter § 10-12 (4). Et resultat av arbeidsprosessen er at noen av arbeidstakerorganisasjonene i kommunal sektor (NSF, Fagforbundet og FO) har gått sammen om felles retningslinjer. Disse skal gjøres kjent for tillitsvalgte lokalt og for arbeidsgiverne. KS vil følge utviklingen og vurdere hvilken effekt bruk av retningslinjene får i praksis, før man eventuelt foreslår at lokale tillitsvalgte får fullmakt til å inngå lokale avtaler om avvik.

En endring i loven som åpner opp for at de lokale tillitsvalgte kan inngå slike avtaler vil kunne få begrenset praktisk betydning der organisasjonene sentralt uansett kan gi føringer til det lokale ledd og således – uavhengig av loven – selv godkjenne ordningen som blir etablert og vilkårene for dette.

Medleverforskriften

I tillegg til avtaleadgangen i aml § 10-12 (4) er det fastsatt en forskrift som åpner opp for svært avvikende arbeidstidsordninger, den såkalte medleverforskriften. Forskriften muliggjør at arbeidstakere i lengre sammenhengende perioder på dager og uker kan være på jobb og bo og leve med brukeren. På den måten sikres brukeren stabilitet og kontinuitet.

Forskriften har begrenset virkeområde da den gjelder for “arbeid ved institusjoner hvor det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder, for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger) for personer med rus eller adferdsproblemer.” Av kommentarer til forskriften fremgår det at blant annet psykisk utviklingshemmende faller utenfor.

Ut fra et omsorgs- og behandlingsperspektiv vil mange brukere ha et stort utbytte av en større stabilitet blant de ansatte og unngå stadig vekslende personell med korte vakter. Dette vil for eksempel gjelde for psykisk utviklingshemmede og demente. Disse faller imidlertid utenfor forskriftens virkeområde.

Dersom den alternative arbeidstidsordningen faller inn under forskriftens virkeområde ligger det i utgangspunktet innenfor arbeidsgivers styringsrett å fastsette de avvikende ordningene.

Forskriften åpner opp for at arbeidsgiver kan etablere en arbeidstidsordning som innebærer en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på 48 timer. Forskriften åpner opp for arbeid inntil 12 sammenhengende døgn, men da med drøye fire uker fri i etterkant. Eneste krav til hvile er at arbeidstaker i utgangspunktet skal ha to hvileperioder på hhv to og åtte timer, der de bortsett fra tilfeldig eller kortvarige avbrytelser er fritatt fra arbeid.

Endringsbehov

Det er ingen logisk forklaring på hvorfor for eksempel arbeid med autister med stort behov for kontinuitet og stabilitet, ikke også skal være omfattet av forskriftens virkeområde. I disse tilfeller er imidlertid arbeidsgiver avhengig av å måtte inngå tariffavtale etter aml § 10-12 (4). KS mener derfor at forskriftens virkeområde bør utvides, slik at virksomhetene ut fra et omsorgs- og behandlingsperspektiv vil kunne etablere ordninger som gir større stabilitet for brukere som trenger det.

For kommunal sektor vil det på grunn av begrensingene i HTA, ikke være mulig å utnytte de rammene som forskriften åpner opp for og det vil trolig heller ikke være nødvendig å åpne opp for så avvikende arbeidstidsordninger som forskriften åpner opp for.  Et alternativ til utvidelse av medleverforskriftens virkeområde er derfor at det utarbeides en ny forskrift som åpner opp for at arbeidsgiver kan etablere avvikende arbeidstidsordninger innenfor visse rammer i de tilfeller der dette er begrunnet i hensynet til brukeres behov for stabilitet og kontinuitet. Den enkelte arbeidstaker som ikke ønsker å gå slike ordninger i faser av livet, vil også måtte kunne reservere seg mot dette slik at ordningen bygger på frivillighet.

Avslutning

KS mener det er nødvendig at arbeidstidsbestemmelsene tilpasses arbeidslivets behov, og mener dette kan gjøres uten at arbeidstakers vern blir svekket. Erfaring viser at mer fleksible arbeidstidsordninger har positive effekter som bedre arbeidsmiljø og kvalitet i tjenesten. Det må derfor legges til rette for en enklere og mer fleksibelt system for etablering av arbeidstidsordninger.

Sigrun Vågeng

Per Kristian Sundnes


Kommentarer   

+1 #31 Jan Johansen, El og IT Agder 22-05-2013 11:21
Dette høres helt horribelt ut i utgangspunktet, hvis KS ønsker et annet regelverk for arbeidstidsordn ingene våres må dette opp på et høyere plan, ikke med lokale tillitsvalgte, KS for bringe saken inn ovenfor LO i et hovedoppgjør slik at VI som medlemmer stiller mer på lik linje med arbeidsgiver, også slik at det blir full offentlighet rundt dette temaet.

Jeg hadde oppfordret til at lokale tillitsvalgte ikke skal tukle med arbeidstidsbest emmelsene våres og gi litt her og litt der, dette er for viktig til at KS skal snikinnføre ordninger vi ikke vil ha.
+1 #32 Roger Jacobsen 22-05-2013 18:15
Jeg så mailen litt sent. Men har allikevel lyst til å kommentere den.

Det KS her har som hovedsymn vil føre helsesektoren ytterligere i motsatt retning av det industrien går.
Jeg forstår ikke denne forkjærligheten for turnus og uoversiktlige arbeidstider. De burde heller kjempe for å få innført mer skiftordninger slik de mannsdominerte industribedrift ene har.
Hvis de kjører videre med sine tanker, vil dette bare føre til ytterligere bruk av deltid, og merkelige turnuser. til syvende og sist blir dette et tilbakesteg for likestillingen i Norge. Deltid og bruken av dårlig betalte turnuser med uoversiktlige arbeidstider, er og vil bli den viktigste likestillingspr oblemet i fremtiden.
Nå må vi slutte å tro på at det ikke går å organisere arbeidet skikkelig i helsesektoren. Det går tross alt i alle andre døgnkontinuerli ge yrker
0 #33 Eva Granås del 1 24-05-2013 13:09
Jeg har lest innstillingen, og har disse kommentarene;

Kulepunkt 3.

Min vurdering er at heltid / deltidsproblema tikken ikke har noen sammenheng med lengde på hviletiden eller vaktlengder (dog kan vaktlengde i helgene – to eller tre skift pr døgn – ha betydning).

Den største bøygen er de ansatte, og deres vilje til å jobbe mer helg. Det er i all hovedsak dette fenomenet som avgjør stillingsstørre lsene. Jo sjeldnere den enkelte jobber helg, jo flere ansatte må eksisterende årsverk deles på for å dekke helgene.

Her bør KS heller se på stimuleringsord ninger som motiverer til mer helgearbeid (for eksempel høyere helgetillegg for de som påtar seg økt belastning (arbeid 2. hver helg, eller 3. hver med 12 timersskift som gir enda bedre vilkår for stillingstørrel sene), eller godtgjøring i form av kortere arbeidsuke). Spekter har alt startet prosess med differensiering av helgetillegg i fht belastning.

I prosess og oljeindustri, veivesen mfl, samt brannvakt i offentlig sektor, ser man lite til deltidsstilling er. Dog er det her svært vanlig med 12 timers skift i helgene, slik at man kun behøver 2 skift og ikke 3 skift slik det er vanlig i helsesektoren.

Noen sykehjemsavdeli nger i min kommune har søkt Arbeidstilsynet om vakter inntil 13 timer, og kunne således oppnådd større stillingsprosen ter. Utfordringen her er at de gjør dette for å få jobbe sjeldnere helg enn hver 3., slik at vinningen går opp i spinningen. I privat sektor er gjerne snittet hver 3. helg, kombinert med langvakter på helg.



Avtalekompetanse;

Jeg er ikke bekvem med forslag om å frata tillitsvalgte avtalekompetans en i fht hviletid og vaktlengde. Å ansvarliggjøre den enkelte ansatte kan fort bli en «trynefaktor» - hvem er grei mot arbeidsgiver.
0 #34 Eva Granås del 2 24-05-2013 13:10
Kulepunkt 5 og 6;

Ut fra min kunnskap er ikke avtaler om hviletid og vaktlengde en hindring i turnusordninger lokalt. I de kommuner hvor jeg kjenner til turnusordningen e (og det er en del, da jeg gjennomfører turnuskurs og annen turnusinformasj on rundt omkring) så foreligger det avtaler om hviletid kortere enn 11 timer og vaktlengder inntil 10 t/døgn – 54 t/uke.

Kulepunkt 7;

Her må man være varsom, da vakter lengre enn 10 timer (som pt kan avtales lokalt) bør vurderes nøye i forhold til drift og reservasjonsmul ighet av helsemessige og sosiale forhold. Svekket fokus og stor belastning på lange vakter kan føre til uheldige situasjoner.

Kulepunkt 8;

Jeg støtter forslaget om å vurdere medleverturnus også i fht andre brukergrupper. Ved bruk av slik turnus må det være en forutsetning at natt i all hovedsak er hvilende.

Hvor grensen for sammenhengende arbeidstid skal gå, og hvilken drift som skal gi dispensasjon, bør fortsatt ligge til annet nivå enn lokale parter.

Eva Granås

Hovedtillitsvalgt, Fagforbundet Harstad kommune
0 #35 Nina Løvdahl 04-06-2013 22:39
Vi synes dette var et godt forslag. Vi ser at i arbeidet med psykisk utviklingshemme de vil være hensiktsmessig overfor både brukere og ansatte, og kunne avtale andre arbeidstidsordn inger enn dem vi har i dag. Dette på grunn av at det blir færre personer å forholde seg til for brukerne. Og mulighetene for sosial deltagelse vil bli større.

For de ansatte vil hverdagen bli mindre stressende, og man vil få bedre tid til de aktivitetene som skal gjennomføres.

Nina Løvdahl
Tillitsvalgt på Roa Boligfellesskap

Legg til kommentar