Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 03. august 2013 23:26

"Mens ølprisen stiger synker timeprisen for arbeidskraften. En utvikling som den vi har på Aker Brygge truer det vi ofte kaller den norske modellen. Et rimelig og rettferdig skattenivå, gode velferdsordninger, trygge tariffavtaler og sterkt arbeid mot sosial dumping er det viktigste vi kan gjøre for å stanse utnyttingen. Det må aldri bli greit at folk gjør seg rike på utnytting av folk som trenger de kronene jobben kan gi.

Kostbar øl servert av underbetalte servitører på Aker Brygge kan fort bli en dyr og dyster utvikling for norske arbeidstakere. Derfor vil SV styrke fagbevegelsen slik at det viktige arbeidet som gjøres av LOs sommerpatrulje kan bli enda sterkere i årene som kommer," skriver Ingunn Gjerstad i denne artikkelen.

Solvakter i lønnsskyggen

Av Ingunn Gjerstad, 2.kandidat til Stortinget for Oslo SV

Det slår aldri feil. Forbrukerjournalistikken blomstrer mens de som kan flater ut i julisola. På Aker Brygge, kan en nyte både sjøutsikt og godt i glasset. Det gjør ølglasset dyrt.

I fjor hadde Lekteren på Aker Brygge Oslo-rekorden med 95 kroner per halvliter, men der ølprisen når stadig nye høyder står servitørenes lønninger på stedet hvil.

På Lekteren jobber solvaktene, det høres jo ut som en fin yrkestittel, men betyr at ansatte ikke har noen jobb å gå til om gråværet setter inn. På Lekteren tjener servitørene 100 kroner i timen, i år som i fjor. Inne på D/S Louise er den litt høyere, omtrent 120 kroner timen. Det tilsvarer en årslønn på 195.000 kroner, om man jobber fulltid. I Norges dyreste og rikeste strøk er prisen for utepils dårlige vilkår for servitørene.

Når vi spør de ansatte om de kan leve av lønna skryter de av at tipsen fra gjestene er god. Uansett om en er fulltidsarbeidende arbeidsinnvandrer eller deltidsarbeidende student, er det uakseptabelt å være avhengig av vilkårlig ekstrainntekt i form av tips for å få inntektene til å dekke egne utgifter. Problemet med tipsen er jo at den varierer, den gir ikke grunnlag for sykelønn, arbeidsløshetstrygd eller pensjon. Den rapporteres ikke inn til skattemyndighetene og er per definisjon ikke registrert lønn.

Det er på tide at vi drøfter om det skal være ok at folk i lavlønnsyrker skal få sin lønn etter gjestenes forgodtbefinnende, eller om en bør finne andre måter å få opp lønna på. Svaret må være at trygghet for sykelønn, pensjon og arbeidsløshetstrygd må komme først.

Det er svært få som jobber i servering som har tariffavtale. Det betyr at helt grunnleggende rettigheter, som minstelønn, ikke finnes. Hadde servitørene på Lekteren hatt tariff ville minstelønna vært 147 kroner timen, og den ville blitt regulert opp hvert eneste år.

Men når arbeidsvilkårene er usikre, og det er stor gjennomtrekk av ansatte, blir det lett for en arbeidsgiver å unngå å betale rettferdig lønn og ha de ryddige arbeidsforholdene en tariffavtale innebærer.

Det er betenkelig at en i store deler av tjenestesektoren finner «gjennomtrekksarbeid» av denne typen. Det skal være mulig å leve av lønningene også i servicenæringene og ha slike jobber som godt voksen. Servitørforeningen både i Oslo og Bergen har ved flere anledninger advart mot at tipskulturen i serveringsbransjen har gått helt av skaftet. Ifølge fagforeningene bidrar denne kulturen først og fremst til å holde lønna lav.

Fordelingen av penger og makt i samfunnet blir avgjort av summen av politikk på mange områder, men arbeidslivet er en svært viktig arena. Rettferdighet og kamp mot klasseforskjeller er viktig. Derfor er SV for en sterk fagbevegelse. Arbeidsvilkår settes under press i et Europa der 25 millioner er arbeidsløse. Også i Norge øker ledigheten. SV arbeider mot arbeidsløshet og for et trygt arbeidsliv, med fulle jobber som hovedregel og en lønn å leve av. Mens høyresiden gjentar at de ønsker seg konkurranse på lønn, sånn at arbeidstakere må underby hverandre rett inn i fattigdommen mener vi det motsatte må til.

Den økende arbeidsløsheten i Europa gjør at mange arbeidsinnvandrere søker jobb utenfor hjemlandet. Disse ønsker å jobbe lange vakter på restauranter – det må de jo for å få noenlunde lønn. SV har ikke noe imot arbeidsinnvandring, men vi krever at alle skal jobbe under like vilkår i Norge. Derfor har vi gang på gang lagt fram tiltakspakker mot sosial dumping for å demme opp mot de urettferdige vilkår og for å hindre utnytting.

Restauranten D/S Louise på Aker Brygge ligger i den omgjorte hallen på det som var Akers Mekaniske Verksted og en av fagforeningsbastionene i hovedstaden før verkstedet stengte i 1982 og ble omgjort til restauranter og kjøpesenter. Pål og Tom Gjelseth åpnet i 1986 de omgjorte hallene der de har tatt vare på mye av industrihistorien og dette skal de ha honnør for. Fortøyd ved brygga utenfor er Lekteren.

Mens ølprisen stiger synker timeprisen for arbeidskraften. En utvikling som den vi har på Aker Brygge truer det vi ofte kaller den norske modellen. Et rimelig og rettferdig skattenivå, gode velferdsordninger, trygge tariffavtaler og sterkt arbeid mot sosial dumping er det viktigste vi kan gjøre for å stanse utnyttingen. Det må aldri bli greit at folk gjør seg rike på utnytting av folk som trenger de kronene jobben kan gi.

Kostbar øl servert av underbetalte servitører på Aker Brygge kan fort bli en dyr og dyster utvikling for norske arbeidstakere. Derfor vil SV styrke fagbevegelsen slik at det viktige arbeidet som gjøres av LOs sommerpatrulje kan bli enda sterkere i årene som kommer.

(også kronikk i Klassekampen  2. aug. 2013)