Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 21. august 2016 03:53

Hvordan bruker man best 800 milliarder euro?

"Hver eneste måned bruker den Europeiske Sentralbanken 80 milliarder euro på kjøpe opp verdipapirer i markedet. De er livredde for deflasjonen som truer, og sentralbanksjef Mario Draghi har lovet å gjøre «alt som er mulig» for å sikre målet om 2 prosent inflasjon. Dette har de holdt på med siden mars 2015, og planen er å fortsette frem til 2017. Foreløpig har de brukt over 800 milliarder euro, men resultatene uteblir.

Grunnen til at deflasjonen truer er den aktive innstrammingspolitikken der Troikaen bestående av EU, IMF og sentralbanken presser gjeldtyngede land til å redusere offentlige utgifter, pensjoner og lønnsnivå. Konsekvensen er en kraftig reduksjon i kjøpekraften. Arbeidsløsheten har eksplodert og bedriftene går konkurs. Det lave lønns- og prisnivået i Sør-Europa gir nå sentralbanksjefen magesår, og med en rente som allerede er under null har det blitt innført ekstraordinære tiltak.

Gjeldsslette ville vært en bedre bruk av milliardene," skriver Ebba Boye, økonomistudent ved The New School i New York, blant annet. Les mer nedenfor.

Økonomiske sannheter

Hvordan bruker man best 800 milliarder euro?

Av Ebba Boye, økonomistudent ved The New School

Hver eneste måned bruker den Europeiske Sentralbanken 80 milliarder euro på kjøpe opp verdipapirer i markedet. De er livredde for deflasjonen som truer, og sentralbanksjef Mario Draghi har lovet å gjøre «alt som er mulig» for å sikre målet om 2 prosent inflasjon. Dette har de holdt på med siden mars 2015, og planen er å fortsette frem til 2017. Foreløpig har de brukt over 800 milliarder euro, men resultatene uteblir.

Grunnen til at deflasjonen truer er den aktive innstrammingspolitikken der Troikaen bestående av EU, IMF og sentralbanken presser gjeldtyngede land til å redusere offentlige utgifter, pensjoner og lønnsnivå. Konsekvensen er en kraftig reduksjon i kjøpekraften. Arbeidsløsheten har eksplodert og bedriftene går konkurs. Det lave lønns- og prisnivået i Sør-Europa gir nå sentralbanksjefen magesår, og med en rente som allerede er under null har det blitt innført ekstraordinære tiltak.

Men mange i EU kan komme på bedre bruk av 800 milliarder euro enn å kjøpe opp verdipapirer og bidra til nye finansbobler. Hva med «helikopterpenger»? Forslaget går ut på at sentralbanken heller setter pengene rett inn på kontoen til innbyggerne. Dette vil øke konsumet direkte og vil uten tvil være mer effektivt enn dagens løsning. Samtidig får det frem det absurde i en økonomisk debatt der det er utenkelig at arbeidere skal få høyere lønninger og pensjoner, samtidig som det argumenteres for at innbyggerne skal få penger på konto så de kan fortsette å være konsumenter.

Sentralbanken sin politikk kalles «kvantitative lettelser». Pengene skapes elektronisk, og brukes til å kjøpe ulike typer verdipapirer av bankene. Bankene sitter igjen med friske midler, og håpet er at de lånes videre ut til folk og bedrifter. Hvis folk låner mer penger, blir det mer penger i omløp i økonomien. Målet er økonomisk vekst, og inflasjon.

I følge lærebøkene i økonomi bør denne metoden fungere. For er det ikke nettopp ved å trykke mer penger at man får inflasjon? Og er det ikke sentralbanken som bestemmer pengemengden?

Modellene økonomer lærer på universitetet antar at bankenes funksjon er å låne videre andre personers sparing. Lite sparing fører til at bankene heller ikke har nok å låne ut til de som ønsker å investere. Denne misforståelsen var utgangspunktet for at den britiske sentralbanken utga en rapport som forklarte økonomer at nei, det er ikke mengden sparing som begrenser utlånsmengden. De måtte også forklare at det ikke er sentralbanken som bestemmer hvor mye penger som sirkulerer i økonomien. Ikke at disse økonomiske størrelsene ikke henger sammen. Men «sannhetene» i lærebøkene tilslører mer enn de forklarer.

Men dette vet selvsagt sentralbanksjefen. Leser man Den Europeiske Sentralbanken sine rapporter, er det tydelig at de ikke tror på noen direkte sammenheng mellom kvantitative lettelser, pengemengde og inflasjon. Det de derimot håper, er at andre tror på den sammenhengen. Ved å bruke 80 milliarder euro i måneden håper de å påvirke ”forventingene” om fremtidig vekst og inflasjon. Og hvis mange nok har studert økonomi, så kan kanskje forventingene bli selvoppfyllende profetier?

Årsaken til at bankene ikke låner ut mer penger er at bedrifter ikke klarer å betale tilbake lånene sine, i følge en EU-rapport. Arbeidsledighet og lav lønnsvekst gir lav etterspørsel og dårlig inntjening for bedriftene. I virkelighetens verden er det verken bankreserver eller sparerater som holder bankene tilbake, men mangelen på lønnsomme prosjekter å investere i. Gjeldsslette ville vært en bedre bruk av milliardene.

(publisert i Klassekampen)