Annet

Eldre i arbeid: Tvangspensjonering

Sykepleiere må kunne jobbe også når de har passert 65

Dagens eldre lever lengere og er friskere enn før. Da må vi også legge til rette for at dem som ønsker å stå lenger i arbeid får mulighet til det.

Mange kobler dette til arbeidsmiljølovens aldersgrense om 70 år.

Man kan også koble det til diskusjonen om særaldersgrenser, som mange yrkesgrupper har. Særaldersgrensene er  absolutte. Jeg får eksempelvis henvendelser fra sykepleiere ved byens sykehjem som synes det er helt urimelig at de skal dyttes ut av arbeidslivet når de runder 65.

Ja, mange innenfor fysisk tunge yrker som i hjemmetjeneste eller sykehjem er fysisk utslitt rundt 65, og bra er det da at de kan gå av. Og innenfor disse yrker er det dessverre alt for mange som allerede før den tid har gått av med uførepensjon etter mange år å ha jobbet med tungt arbeid.

Men mange er i en god fysisk form, og har et sterkt ønske om å få fortsette i arbeidslivet en del år til. Det har de ingen rett til. De er prisgitt arbeidsgiverens ønske om videre engasjement, og dersom det blir aktuelt avlønnes du på såkalt pensjonistsats, kr. 201 pr. time. Mao: når du som sykepleier butter over fra 64 til 65 år er plutselig arbeidsinnsatsen din mindre verdt.  For meg høres dette litt bakvendt ut i en situasjon hvor pleie- og omsorgssektoren framover kommer til å ha skrikende behov for arbeidskraft.

Særaldersgrenser er opplagt bra og nødvendig i en del yrker, men da må dette ikke være en plikt for arbeidstakeren til å fratre, men en rettighet. Og så må vi legge til rette for at den som ønsker å jobbe videre får en anstendig lønn.

Hva mener du?