Annet
Selvbetjent kasse.....
Jeg må innrømme det: Jeg har et ambivalent forhold til selvbetjente kasser i dagligvarebutikkene. Når jeg på Meny har valget mellom selvbetjente eller betjente kasser velger jeg den betjente, litt i solidaritet med de ansatte - tror jeg. Men på IKEA gjør jeg motsatt. Så det er ikke så gjennomført. Kanskje mer at jeg er i en modningsprosess. For jeg hoppet ut i det på det heldigitaliserte lunsjstedet i San Franscisco, da bystyrets finanskomite var på studietur der i våres. Ellers hadde det jo ikke blitt noe mat. Fantes ikke en eneste ansatt tilgjengelig der for å bistå.
Hva gjør jeg når kooperasjonens kjede Matkroken åpner butikker hvor jeg konsekvent må gjøre hele jobben selv? Som når jeg i dag var innom butikken deres i Grensen her i Oslo. Der finnes det ikke betjente kasser i det hele tatt.
Tillitsvalgte i mitt fagforbund, Handel og Kontor, har litt forskjellige holdninger.
Eirik Michelsen, avdelingsleder for Handel og kontor i LO Telemark, jobber på Meny Myren i Skien. Han mener det er positivt at teknologien har kommet så langt at de selvbetjente kassene kan ta seg av noen av arbeidsoppgavene til en butikkmedarbeider. Men han ser også negative sider. – De selvbetjente kassene avlaster oss i butikken veldig mye. Men jeg er skeptisk, og i verste fall vil jeg på sikt miste jobben min, sier Michelsen til NRK Telemark.
Leder i Handel og kontor i Nord-Trøndelag, Ola Jørgen Aglen, mener bruken av selvbetjeningskasser er et konkurransefortrinn mer enn en trussel for de ansatte. – Jeg jobber selv i en butikk hvor vi har brukt lignende system i flere år, og vi ser internt at det gir oss mer kunder, og det har ikke vært noen trussel for oss med tanke på at det skal bli færre ansatte på grunn av selvbetjeningskasser, sier han. Han sier videre at dette er ei tvingende utvikling. – Hvis ikke Coop Extra tar i bruk systemet, så vil kanskje Rema 1000 ta det i bruk, og Coop Extra miste kunder på grunn av det. Dette er ei utvikling vi bare må henge oss på, sier Aglen til Namdalsavisa.
Ja da, digitalisering og robotiseringen må jeg nok leve med, og ønske velkommen. Men hva med min gamle mor på 87, som med nød og neppe klarer å betjene sin mobiltelefon, men som ikke er i nærheten å prøve et nettbrett eller PC. Og selvbetjent kasse? Ikke tale om. Omverdenen gjør henne mer og mer funksjonshemmet.
Hva mener andre, tro?
Kommentarer
Selvsagt bruker jeg selvbetjeningsl øsninger, det være seg i butikk, på flyplass, i bank og ved billettbestilli ng.
Hvem vil tilbake til at regninger betales ved oppmøte i banken, innsjekk krever køståing på flyplassen og konsert krevde en ekstra tur til konsertsted/uts algssted for å kjøpe billett?
Fra det offentlige må jeg si at jeg ikke savner å skulle fylle ut selvangivelsen med penn og papir, for å la noen andre dytte tallene inn i et system.
Digitalisering er stort sett et gode.
Jeg ser ikke det store i å holde på ensidige arbeidsoppgaver , men det er en stor fare ved all automatiseringa , der hvor det ikke finnes et analogt menneskelig alternativ. Mennesker trenger noen å snakke med, og det som er enda verre, er der hvor det ikke engang finnes informasjon for de som har problemer med automatikken, selv om det er utenfor vanlig forretningstid.
Når slike automatkasser, brukes for at ansatte skal få mer kundekontakt og drive med mer service i butikken, så er det jo kun en fordel både for ansatte og for kundene.
Kanskje det handler om å være litt mer aktiv som kunde, i å bruke personalet med å spørre mer, istedenfor å bare lete rundt på egen hånd. Nå kan jeg altså kjøre inn firhjulingen fra hjelpemiddel sentralen, og få den hjelpen jeg trenger, inne i butikken. De bemannede kassene er nemlig temmelig smale. Så min erfaring er altså at selvbetjente kasser, gjør jobben bedre og mer interessant for de ansatte, og også lettere for kundene. Det er altså alltid folk som er til hjelp ved disse selvbetjente kassene. Og ennå mer folk inne i butikken som kan være til hjelp.
Vi kommer ikke unna teknologiske fremskritt. Noen tjener på dette også. Fra å utvikle til å produsere. Nye arbeidsplasser.
Bankene forsvant. Vi måtte alle ha teknologisk utstyr hjemme for å overta våre innbetalinger selv. Dette generer og nye arbeidsplasser.
Det er ikke bare svart/hvitt.
Om vi først skal mimre litt om hva noen mener vi har mista.
Så kan vi først nevne telefon. Der stod vi i kø for å få den innlagt. Det kosta skjorta å ringe. Men telefonopperatø rene hadde jobb.
I dag får du en telefon langt billigere enn en nnlagt telefon kosta på 70 tallet, og jeg husker godt minutt tellern som stod ved siden av telefon. Det var dyrt.
I dag kan vi ringe alt vi orker på en telefon for under 200 kroner pr mnd.
Det samme gjelder bankene. Hva tror dere det kosta å ha flere tusen ansatte gående i skift 24/7 365 dager i året. Bankgiroene dere leverte kom ikke flyvende i lufta og landa i Oslo av seg selv. Da var også det dyrt.
At det blir billigere matvarer med selvbetjening tviler jeg på. Men kanskje de som blir igjen som ansatt, får bedre arbeidsforhold. Det tar på å sitte i kassa, men de skal være stolt av jobben de gjør.
En kapitalistisk løsning er at eierne beholder hele profitten. Siden de ikke er noen eksplosjon i behovet for arbeidskraft med lite utdanning og bedriftene heller vil importere billigere utlendinger, vil dette føre til at mange havner på uføretrygd eller ledighetstrygd. Dermed øker offentlige utgifter så mye at enten må man innføre høyere skatter, eller så må man kutte i alle former for sosial støtte. Begge deler fører til at kundene får mindre å handle for.
Man kan også knekke velferdsstatens økonomi totalt ved å kombinere store skattekutt til de rike med en minimalistisk borgerlønn og redusert kjøpekraft for flertallet.
Uten stabil velfersstatsstø ttet etterspørsel som motvirker kapitalismens sykliske kriser, vil krisene ramme hardere. Flere folk får mindre å handle for, flere butikker må stenge, fabrikkene som produser for nasjonalt forbruk må stenge, enda færre får noe å handle for, flere hutiker og fabrikker rammes og så videre.
Den eneste løsningen på å forhindre at næringslivets griskhet ødelegger sitt eget kundegrunnlag ved automatisering er om staten øker skatten til de rike som bruker og investerer penger utenlands og gir dem til fattige som forbruker penger i Norge.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.