Annet

Tidligere Nordhagan sykehjem tomt etter 10 år: Bør lokalene fylles med aktivitet?

Som ombud i folkets tjeneste får jeg mange henvendelser fra innbyggere som ønsker å reise saker, som henvendelsen fra naboer til tidligere Nordhagan sykehjem (Grefsenkollveien 12). Naboene undrer seg over at hele 2. etasje i bygget - 1.100 kvadratmeter - etter 10 år fortsatt står tomt. Lokalene består av en rekke små hybler/sykehjemsrom. Jeg har tatt spørsmålet opp med byrådet og særlig spurt om hvorfor lokaler ikke tas i midlertidig bruk til egnede formål. I et svar til bystyret gjennomgår byråden saken, og oppsummerer slik:

«Jeg vil på generelt grunnlag si at det er uheldig at kommunalt eide lokaler/eiendommer blir stående tomme over lengre tid slik som i dette tilfellet. I dette tilfellet er det en kombinasjon av den tidligere bruken av arealene, svært dårlig standard, og ulike prosesser som av forskjellige grunner ikke har ført fram til ønsket resultat som forklarer situasjonen.

Kommunen har prosedyrer for å ha en samlet oversikt over ledige lokaler, slik at kommunens behov for arealer kan se hen til hva som står tomt. I den grad det er hensiktsmessig vil det være positivt å kunne benytte tomme lokaler midlertidig, men nødvendige investeringer i bygningene må dekkes inn gjennom kostnadsdekkende husleie.

For disse arealene er standarden på et slikt nivå at det ikke er eller har vært aktuelt å benytte lokalene midlertidig. Selv for å gjøre lokalene egnet til midlertidig bruk er det Omsorgsbyggs vurdering at det er nødvendig å bruke betydelige midler. Dersom en avklaring av langsiktig bruk av lokalene skulle tilsi en annen type bruk, vil store eller hele deler av den midlertidige rehabiliteringen måtte gjøres på nytt. Derfor har ikke dette vært vurdert som aktuelt.»

Jeg antar at Omsorgsbygg her tar feil, og at de stiller altfor strenge krav i forhold til midlertidig bruk. Det er grunn til å tro at sykehjemslokalene umiddelbart kunne blitt tatt i bruk til f.eks. atelierer for kunstnere, øvingslokaler for musikere, kontorkrypinn for freelancere, loppemarkedslager m.v. uten praktisk talt å bruke en krone i investeringer.

Kommentarer   

#1 Pål Hallgrim Fokstuen 23-12-2018 10:31
Det fremstår for meg helt åpenbart at byrådens svar her i hovedsak er svada og ansvarsfraskriv else. Jeg har bodd i det aktuelle leilighetskompl ekset i over 20 år, og vi er jo noen som har undret seg en smule over at omlag halvparten av de gamle lokalene til Nordhagan sykehjem har stått tomme i en periode som nå vel må nærme seg 15 år!(?) Og dette betyr for det første at "avklaring av langsiktig bruk av lokalene" har tatt uforholdsmessig og tragikomisk lang tid! Men du har selvsagt helt rett i at all sunn fornuft tilsier at det med et minimum av kreativ tankegang må finnes flere akseptable alternativ for en umiddelbar midlertidig bruk av lokalene!
Men ettersom minst tre ulike byråd i Oslo kommune har sett seg råd til å subsidiere vårt boligsameie med leieinntekter for ubrukte lokaler over så lang tid må man (dessverre) kanskje bare ta dette til etterretning(??)!
Som en slags kuriositet kan det vel også være på sin plass å nevne at de omtalte lokalene [2.etasje i Grefsenkollvn.1 2 E (alias Kurvn.1)] også har en fortid som del av et 'Müllerhotell' i boligblokkens første tid - på 70-tallet!
#2 Tore G. Bareksten 23-12-2018 10:39
Du skriver Ivar at annen etasje står tom. Det tyder på at første etasje er i bruk. I såfall må vi gå ut fra at bygget er lys, varme og wc. Man leser hver semesterstat om studenter som bor i telt, campingvogner, på gulvet hos venner etc. Hvis bygget har strøm til lys og oppvarming og fungerende toaletter, er det bedre enn å bo i telt, studere om kvelden i lyset fra lommelykt og drite i skogen.

I 80-åra hadde Oslo strenge reguleringer på hva husiere kunne ta i husleie i forhold til kvalitet. Jeg leide to rom og kjøkken i Thorvald Meyers gt 17 for 350 kroner måneden. Det var do i gangen. WEnkeltvinduer jeg måtte sette vindusdplast foran om vinteren og så gammelt elektrisk anlegg at jeg måtte slå av varmeovnen på kjøkkenet for å bruke komfyr. Men det var greit å bo enkelt med lav husleie for å spare opp penger til å kjøpe bolig.

Mitt poeng, bortsett fra senil. nostalgisk mimring, er at å tilby boliger med lavkvalitet og lav husleie gir ungdom en mulighet til å spare opp penger for å kjøpe seg inn på boligmarkedet. HVis omsorgsbygg pusser opp og krever høy markedsleie, rapper man denne valgmuligheten fra ungdommen slik Høyrebyrådet gjorde i Oslo i 80-åra da de gjennom Byfornyelsen mangedoblet ungdommensd boligutgifter. ,
#3 Hanne Lyssand 23-12-2018 11:40
Det er bedre boliger enn det som blir tilbudt i det private markedet. Disse kollektivene som er laget i sentrum, med et minimalt rom og ikke noe særlig felles areal.
#4 Kari Anne Sølvernes 23-12-2018 11:43
1. Etasje har botilbud for multihandikaped e barn, 2 etasje skulle bli omsorg +, de andre etasjene ordinære leiligheter. Kommunen eier altså 1 og 2 etasje i sameiet.
#5 Lisbeth Høva 23-12-2018 12:00
Hvis hele bygningen ikke lenger brukes som sykehjem, hva da med å la funksjonshemmed e og eldre leie rom? Regner med at bygget er tilrettelagt med heis og brede dører siden det tidligere har vært sykehjem.
#6 Bjørn Bjøro 25-12-2018 23:31
Inntil jeg ble tvangspensjoner t av Oslo kommune for 2 måneder siden arbeidet jeg ca. 10 år i første etasje, mens annen etasje var tom hele tiden. Det var mye planlegging, men strandet på at annen etasje visstnok var 5 centimeter for lav under taket til å ha personale der på lange nok vakter. Selv merket jeg ingen ting til det når jeg fra tid til annen var i annen etasje.


Forutsatt at opplysningen er korrekt kan altså ikke annen etasje brukes med ansatte på lange nok vakter.

Standarden med kjøkken, rom med dusj og bad, pluss balkong er ikke dårligere enn at en privat eier for lengst hadde leiet det ut til hybler.


I det siste har det vist jeg at rørledninger er så vidt slitt i taket i første etasje at de må skiftes, men når det vil skje vet man ikke. I mellomtiden lekker blant annet avløpsvann fra tid til annen. Jeg utelukker ikke at driften av hele første etasje må flyttes mens rørskiftingen pågår. Her ligger en midlertidig begrensning også ad. annen etasje.

Men bortsett fra denne begrensningen framstår det som et mer enn 10 års eventyr hva annen etasje kunne brukes til, mens den fortsatt står tom. Og eventyret bør nok sies å være en lite vakker plett på min tidligere arbeidsgivers anvendelse av skattepenger. Derfor takk til Ivar Johansen for å ta opp problemet. Vi får håpe at neste del av eventyrhistorie n ikke blir om Keiserens nye klær, gjenfortalt fra H. C. Andersen.

You have no rights to post comments