Annet
Tidligere Nordhagan sykehjem tomt etter 10 år: Bør lokalene fylles med aktivitet?
Som ombud i folkets tjeneste får jeg mange henvendelser fra innbyggere som ønsker å reise saker, som henvendelsen fra naboer til tidligere Nordhagan sykehjem (Grefsenkollveien 12). Naboene undrer seg over at hele 2. etasje i bygget - 1.100 kvadratmeter - etter 10 år fortsatt står tomt. Lokalene består av en rekke små hybler/sykehjemsrom. Jeg har tatt spørsmålet opp med byrådet og særlig spurt om hvorfor lokaler ikke tas i midlertidig bruk til egnede formål. I et svar til bystyret gjennomgår byråden saken, og oppsummerer slik:
«Jeg vil på generelt grunnlag si at det er uheldig at kommunalt eide lokaler/eiendommer blir stående tomme over lengre tid slik som i dette tilfellet. I dette tilfellet er det en kombinasjon av den tidligere bruken av arealene, svært dårlig standard, og ulike prosesser som av forskjellige grunner ikke har ført fram til ønsket resultat som forklarer situasjonen.
Kommunen har prosedyrer for å ha en samlet oversikt over ledige lokaler, slik at kommunens behov for arealer kan se hen til hva som står tomt. I den grad det er hensiktsmessig vil det være positivt å kunne benytte tomme lokaler midlertidig, men nødvendige investeringer i bygningene må dekkes inn gjennom kostnadsdekkende husleie.
For disse arealene er standarden på et slikt nivå at det ikke er eller har vært aktuelt å benytte lokalene midlertidig. Selv for å gjøre lokalene egnet til midlertidig bruk er det Omsorgsbyggs vurdering at det er nødvendig å bruke betydelige midler. Dersom en avklaring av langsiktig bruk av lokalene skulle tilsi en annen type bruk, vil store eller hele deler av den midlertidige rehabiliteringen måtte gjøres på nytt. Derfor har ikke dette vært vurdert som aktuelt.»
Jeg antar at Omsorgsbygg her tar feil, og at de stiller altfor strenge krav i forhold til midlertidig bruk. Det er grunn til å tro at sykehjemslokalene umiddelbart kunne blitt tatt i bruk til f.eks. atelierer for kunstnere, øvingslokaler for musikere, kontorkrypinn for freelancere, loppemarkedslager m.v. uten praktisk talt å bruke en krone i investeringer.
Kommentarer
Men ettersom minst tre ulike byråd i Oslo kommune har sett seg råd til å subsidiere vårt boligsameie med leieinntekter for ubrukte lokaler over så lang tid må man (dessverre) kanskje bare ta dette til etterretning(??)!
Som en slags kuriositet kan det vel også være på sin plass å nevne at de omtalte lokalene [2.etasje i Grefsenkollvn.1 2 E (alias Kurvn.1)] også har en fortid som del av et 'Müllerhotell' i boligblokkens første tid - på 70-tallet!
I 80-åra hadde Oslo strenge reguleringer på hva husiere kunne ta i husleie i forhold til kvalitet. Jeg leide to rom og kjøkken i Thorvald Meyers gt 17 for 350 kroner måneden. Det var do i gangen. WEnkeltvinduer jeg måtte sette vindusdplast foran om vinteren og så gammelt elektrisk anlegg at jeg måtte slå av varmeovnen på kjøkkenet for å bruke komfyr. Men det var greit å bo enkelt med lav husleie for å spare opp penger til å kjøpe bolig.
Mitt poeng, bortsett fra senil. nostalgisk mimring, er at å tilby boliger med lavkvalitet og lav husleie gir ungdom en mulighet til å spare opp penger for å kjøpe seg inn på boligmarkedet. HVis omsorgsbygg pusser opp og krever høy markedsleie, rapper man denne valgmuligheten fra ungdommen slik Høyrebyrådet gjorde i Oslo i 80-åra da de gjennom Byfornyelsen mangedoblet ungdommensd boligutgifter. ,
Forutsatt at opplysningen er korrekt kan altså ikke annen etasje brukes med ansatte på lange nok vakter.
Standarden med kjøkken, rom med dusj og bad, pluss balkong er ikke dårligere enn at en privat eier for lengst hadde leiet det ut til hybler.
I det siste har det vist jeg at rørledninger er så vidt slitt i taket i første etasje at de må skiftes, men når det vil skje vet man ikke. I mellomtiden lekker blant annet avløpsvann fra tid til annen. Jeg utelukker ikke at driften av hele første etasje må flyttes mens rørskiftingen pågår. Her ligger en midlertidig begrensning også ad. annen etasje.
Men bortsett fra denne begrensningen framstår det som et mer enn 10 års eventyr hva annen etasje kunne brukes til, mens den fortsatt står tom. Og eventyret bør nok sies å være en lite vakker plett på min tidligere arbeidsgivers anvendelse av skattepenger. Derfor takk til Ivar Johansen for å ta opp problemet. Vi får håpe at neste del av eventyrhistorie n ikke blir om Keiserens nye klær, gjenfortalt fra H. C. Andersen.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.