Annet
Elevopprør mot mobilforbud
Denne uka har det vært mye fokus på spørsmål om det skal være mobilforbud på skolene.
"Opprøret" startet på en ungdomsskole i Ski. Som NRK skriver: "Da Haugjordet ungdomsskole startet opp igjen etter sommeren var noe annerledes. Det var færre ungdommer sittende i de lange skolegangene i friminuttet, bøyd over små lysende skjermer. Det var flere i kantina, mer liv og lyd i klasserommene. For ungdommene på Haugjordet har ikke lenger lov til å ha mobiltelefon i skoletiden. De må sjekke den inn på et «hotell».
En gruppe på mellom 40 og 50 ungdommer har i høst startet det de kaller et slags lite parti. Først kalte de seg «Mobilfri skole-protestantene», nå kaller de seg «Folkets autoritet». Gruppa vil at elevene skal få større innflytelse over det som skjer på skolen. Målet er å få mobiltelefonen tilbake i lomma og i skolehverdagen. Leder for gruppa, Kevin van der Staal (15), forklarer at for hans generasjon er mobiltelefonen en stor del av hverdagen, og noe ungdommer trenger for å kunne leve et normalt liv.
Rektor på Haugjordet ungdomsskole, Katti Anker Teisberg, forklarer at det å bli mobilfri ikke handler om å straffe elevene, men er et ønske om å kunne gi elevene et trygt og godt læringsmiljø.
Hun sier at lærerne ikke hadde kontroll over telefonene i undervisningssituasjoner. Mobilene forstyrret mye, og det kreves en god del oppmerksomhet for å være i stand til å lære.
– Tidligere har vi hatt litt uro i elevgruppa med uthenging, utestenging, trakassering på ulike sosiale medier. Det var avtaler om å møtes for å slåss. Nå er det blitt mindre av det," sier hun til NRK.
Her er opplagt meningene delte. Hva mener du?
Kommentarer
Veien å gå kan kanskje være og gi opplæring i mobilbruk som en integrert del av undervisningen. .
Hvis man mener elever trenger gode ar beidsvaner og konsentrasjon på universistet og høgskole, kan det derfor være en god ide å forby mobil i skoletimene i videregående.
nrk.no/.../...
Det fungerer utmerket og aksepteres av elevene. Ansvar for egen læring har vært et mantra i norsk skole. Det har vært svært uheldig for svakt presterende elever. Samme problemstilling gjelder mobiltelefoner. De elevene som sliter faglig er de som i størst grad mangler evne til regulering av mobilbruken. Detter er for meg et klassespørsmål. Norsk skole sliter med å bidra til sosial utjevning. Stram klasseledelse, læringstrykk og kontroll med pc- og mobilbruk er en forutsetning for å få til dette. Når venstresida gjør seg til talsmenn for frislipp av mobilbruk mener jeg det er et svik mot mot de elever og foreldre som trenger all den støtte de kan få i skolegangen.
Det eneste man oppnår er å lage utydelige grenser ungdom selv ikke klarer å administrere, samt ødelegge for konsentrasjonen deres - det er ingen hjelp, snarere tvert i mot - uklare grenser (og lessing av "ansvar" for egen læring etc) står utvilsomt bak mye av de psykologiske problemene vi ser at ungdom har i dag.
Og det er også et annet element i at de lydige og flinke, som klarer å administrere bruken sin, blir flinkere, mens de svakere blir bare faglige svakere - og dermed får du større faglige og sosiale skiller i samfunnet som et resultat.
Jeg er ikke "lissom-moderne " (for et tullete begrep), jeg er en aktiv lektor i stadig utvikling, og tar i bruk ny teknologi etter hvert som den blir tilgjengelig, i den grad jeg klarer å tilegne meg den og bruke den hensiktsmessig, selv om jeg er 67 år.
Noen av mine jevngamle kolleger snakker fremdeles varmt om "overhead" - mens de yngre lærerne (og jeg) bruker PC, Netflix, Youtube etc. og projektor for å illustrere og variere undervisningen ... og elevene sjekker meldinger på It's learning på mobilen sin, samt kommuniserer via grupper og chat-rooms de oppretter når vi f. eks har innleveringer eller skal på ekskursjon.
Det var mange som ikke likte at trykkekunsten skulle tas i bruk heller. Hvordan skulle det gå, når folk kunne distribuere og lese og påvirkes og distraheres av nær sagt hva som helst folk fant det for godt å publisere ...
Mathias Bismo: Hvis en elevs mobil ringer i en time er eleven forpliktet til å ta med kake til hele klassen dagen etter. Klassens egen regel. Det funker.
Du forsøker bare å bortforklare distraksjonen, men den er der uavhengig av hvor fint noen synes det hadde vært at "elevene tok ansvar for korrekt mobilbruk selv".
Det blir som en fartsgrense på veien - du lærer ikke å avpasse farten din på en freeway - det gjør du med fartsgrenser.
Og likevel er det voksne folk, kan du tenke deg, Lillibeth, som ikke tar ansvar for å avpasse farten...
Så teorien om at barn bør ta ansvaret selv blir så arketypisk og parodisk at man nesten skulle tro det sto gamle-raddiser bak.
For veldig mange er den et forstyrrende element, vi er alltid tilgjengelig. Jeg tenker at det ikke er sunt.
Jeg jobber i videregående skole og der er mobilen relativt forstyrrende. Det er dog en vanskelig balansegang når elevene bør kunne bruke den og ikke.
Jeg skulle vi var mer frigjorte fra telefonen.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.