Annet

Dag Seierstad: På kne for Bryssel

Dag Seierstad: På kne for Bryssel

Kan EU gi mennesker mot til å ta opp kampen mot de høyre-ekstreme utfordringene? spør Dag Seierstad.

"EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til direktiv som har provosert store deler av det politiske EU-samfunnet. Det nye direktivet handler om noe så bagatellmessig som hvordan EU-kommisjonen skal informeres om forhold som omfattes av det tjenestedirektivet som etter hard strid med den europeiske fagbevegelsen, ble vedtatt i 2006. Likevel har det utløst politiske jordskjelv.

Tjenestedirektivet har som formål å øke handelen med tjenester på tvers av nasjonale grenser innad i EU. Tjenesteytere i alle EU-land skal ha rett til å yte tjenester i andre EU-land på lik linje med innenlandske tjenesteytere.

Det er EU-kommisjonen som overvåker at direktivet fungerer som det skal i EUs 28 medlemsland – og som reagerer hvis direktivet brytes. Da er det mye å passe på.

EU-kommisjonen har kommet til at det ville være bedre om EU-statene blir pålagt å varsle når det planlegges beslutninger som angår tjenestedirektivet slik at Kommisjonen kan godkjenne eller avvise dem før beslutningene vedtas. Det nye direktivet pålegger derfor både sentrale, regionale og lokale myndigheter å sende forslag om slike beslutninger til EU-kommisjonen minst tre måneder før beslutningene skal fattes. Så har Kommisjonen tre måneder på seg til å godta – eller ikke godta – det som foreslås.

Det starta med at bystyret i Amsterdam i september vedtok at direktivet må trekkes tilbake fordi det «rammer handlefriheten til lokale myndigheter og truer det lokale demokratiet». Vedtaket var enstemmig! Det neste som skjedde, var at 75 organisasjoner i løpet av få dager undertegna et opprop som protesterte mot at direktivet ville gjøre det vanskeligere for en kommune å omgjøre privatiserte tjenester til kommunale. Fra parlamentene i Italia, Østerrike, Frankrike og Tyskland () kom det skarpe protestvedtak. Parlamentet i Østerrike mente at direktivforslaget måtte avvises fordi det «griper djupt inn i medlemsstatenes suverenitet», mens den tyske Forbundsdagen fastslo at forslaget «er i strid med EU-traktaten»"

Les hele Seierstads artikkel nedenfor.

 

På kne for Bryssel

Av Dag Seierstad

Kan EU gi mennesker mot til å ta opp kampen mot de høyre-ekstreme utfordringene?

EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til direktiv som har provosert store deler av det politiske EU-samfunnet. Det nye direktivet handler om noe så bagatellmessig som hvordan EU-kommisjonen skal informeres om forhold som omfattes av det tjenestedirektivet som etter hard strid med den europeiske fagbevegelsen, ble vedtatt i 2006.

Likevel har det utløst politiske jordskjelv.

Tjenestedirektivet har som formål å øke handelen med tjenester på tvers av nasjonale grenser innad i EU. Tjenesteytere i alle EU-land skal ha rett til å yte tjenester i andre EU-land på lik linje med innenlandske tjenesteytere.

Det er EU-kommisjonen som overvåker at direktivet fungerer som det skal i EUs 28 medlemsland – og som reagerer hvis direktivet brytes. Da er det mye å passe på.

EU-kommisjonen har kommet til at det ville være bedre om EU-statene blir pålagt å varsle når det planlegges beslutninger som angår tjenestedirektivet slik at Kommisjonen kan godkjenne eller avvise dem før beslutningene vedtas. Det nye direktivet pålegger derfor både sentrale, regionale og lokale myndigheter å sende forslag om slike beslutninger til EU-kommisjonen minst tre måneder før beslutningene skal fattes. Så har Kommisjonen tre måneder på seg til å godta – eller ikke godta – det som foreslås.

Det forundrer ikke at dette er et forslag som arbeidsgiver- og næringslivsorganisasjonen BusinessEurope har tenkt ut. Tilsynelatende kan dette virke uskyldig nok. Det nye direktivet gjør ikke tjenestedirektivet mer eller mindre overnasjonalt enn det har vært sia 2006. Men reaksjonene var voldsomme.

Det starta med at bystyret i Amsterdam i september vedtok at direktivet må trekkes tilbake fordi det «rammer handlefriheten til lokale myndigheter og truer det lokale demokratiet». Vedtaket var enstemmig!

Det neste som skjedde, var at 75 organisasjoner i løpet av få dager undertegna et opprop som protesterte mot at direktivet ville gjøre det vanskeligere for en kommune å omgjøre privatiserte tjenester til kommunale.

Blant underskriverne av oppropet var EPSU (Det europeiske fagforbundet for offentlig ansatte) med sine 8 millioner medlemmer og det østerrikske Arbeidskammeret med sine 3,5 millioner medlemmer.

Fra parlamentene i Italia, Østerrike, Frankrike og Tyskland () kom det skarpe protestvedtak. Parlamentet i Østerrike mente at direktivforslaget måtte avvises fordi det «griper djupt inn i medlemsstatenes suverenitet», mens den tyske Forbundsdagen fastslo at forslaget «er i strid med EU-traktaten»

Hvorfor reageres det så heftig når sjølve tjenestedirektivet er det samme som før?

Kanskje fordi sløret over provoserende maktforhold ble revet vekk? Når alt en stat eller en kommune vil ha vedtatt av betydning for tjenestedirektivet må sendes til godkjenning i Brussel før det kan stemmes over det, er underkastelsen under EU-makta så åpenbar at den blir ydmykende.

Når det gjelder grensekryssende tjenester, ligger all makt hos EU-kommisjonen, og Kommisjonen framstår like ufeilbarlig som «paven i Roma». Ingen instans kan gripe inn mot det en kommisjon av embetsmenn bestemmer.

Samtidig har tjenestedirektivet av 2006 en enorm rekkevidde. Avfallshåndtering, vann- og strømforsyning, boligpolitikk, byplanlegging, utdannelse, juridiske tjenester, detaljhandel, reklamevirksomhet er bare starten på ei liste så lang at den knapt har noen ende.

De voldsomme reaksjonene kan ha sammenheng med at det de siste åra har vokst fram et oppsiktsvekkende samarbeid mellom noe som kaller seg «fryktløse byer». Det er byer som vil riste av seg det markedsliberale herredømmet som har tatt nakketak på samfunnsutviklingen både i stort og i smått den siste mannsalderen. De «fryktløse byene» mobiliserer grasrotinitiativ til forsvar for offentlige tjenester, for sosial boligbygging og en økologisk bærekraftig byutvikling – om nødvendig på tvers av all markedslogikk.

Bevegelsen er særlig aktiv i Spania der den støttes av progressive byregjeringer i Madrid, Barcelona, Valencia, Zaragoza og La Coruña og i flere andre byer. Utafor Spania er Napoli, Torino og Grenoble blant de «fryktløse byene»

Det felles slagordet er «kommunalisme» (municipalisme). De fryktløse definerer seg som det folkelige alternativet til den nyliberale verdensordenen som har tvunget markeder og markedskonkurranse inn på samfunnsområde etter samfunnsområde.

Den første store møteplassen for de «fryktløse byene» var i Barcelona i juni 2017 der boligaktivisten Ada Colau sammen med ungdommene i Podemos vant lokalvalget i 2015.

I løpet av 2018 har «fryktløse byer» stått fram som kimen til en verdensomspennende bevegelse. Møtestedene har vært Warszawa (for Øst-Europa) og New York (for Nord-Amerika) i juli, Brussel (for Vest-Europa) i september og Valparaíso (for Latin-Amerika) i månedsskiftet november/desember.

Fryktløs-bevegelsen ser seg som det nødvendige alternativet til de skremmende høyre-ekstreme tendensene. Den holder fram en dristig visjon om at mobilisering for grasrotkrav og satsing på medvirkning og demokratiske strukturer er det opplagte og nødvendige svaret på de høyre-ekstreme utfordringene.

Motkreftene er sterke. Den offentlige politikken i statlig regi – og i EU-regi – slår hardt ned på ethvert initiativ som bryter den herskende markedslogikken der konkurransen på markedene er det som skal feie alle andre hensyn til side.

I denne situasjonen avslørte flikkinga på tjenestedirektivet at underkastelse under EU-konstruksjonen umulig kan gi mennesker håp eller mot til å ta opp kampen mot de høyre-ekstreme utfordringene. Håpet ligger hos dem som er fryktløse nok til å finne sammen om å bryte med den markedslogikken som EU – og EØS – er bygd opp omkring.

Blant kildene:

- «Bolkestein vender tilbage: EU-kommissionen vil tage magten over serviceområdet. «corporateeurope.org, 12. des. 2018)

- Direktiv 2016/0398 (COD)

- Kishimoto/Petitjean: «Reclaiming Public Services: How cities and citizens are turning back privatisation»

(artikkelen er publisert i Klassekampen)


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode