Annet

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Regjeringen har lagt forslag for Stortinget om at korttidsutleie av leiligheter i sameier begrenses til 90 dager pr. år. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 dager sammenhengende. Korttidsutleie skjer først og fremst gjennom Airbnb. Arnved Nedkvitne er kritisk til lovforslaget:

"Lovgivere går ut fra at flertallet av de som eier leiligheter i et sameie bor i den leiligheten de eier og at styret valgt av eierne derfor også uttrykker ønsker hos beboerne. Ingen av de tre styremedlemmene i vårt sameie bor i sameiet sist jeg kontrollerte dette. I dag er det et åpent spørsmål om styret i et sameie fremmer beboernes eller spekulantenes interesser.

Det som i dag kan sette grenser for spekulantene, er lovgivning som omfatter både korttids og langtids leie. Interessemotsetningene mellom fastboende og investorer er reelle. De siste holder ikke sine leiligheter ved like, det blir lekkasjer til leiligheten under, skader på byggets murverk, golv må brytes opp og det må betales gjennom fellesskapets forsikring. De ønsker derimot «forskjønnelser» av fellesareal og inngangsparti som gir potensielle leietakere et førsteinntrykk av høy standard. For fastboende betyr det ikke noe at garasjeporten har fått ei skramme, men for en eiendomsspekulant er det så viktig at de gjerne bruker fellesskapets penger for å få den erstattet. Flere slike utgifter må nedbetales gjennom lån og høyere husleie. Da har spekulantene flyttet og vi som bor der på lang sikt må betale for en utgift som bare har tjent spekulantene.," skriver Nedkvitne, som mener lovforslaget også burde sikre selveieres interesser vis-a-vis investorer som leier ut i mer enn 30 dager av gangen.

Les hele hans artikkel nedenfor.

 

En halvhjertet lovrevisjon

Av Arnved Nedkvitne, tidligere styreleder i et sameie med 69 leiligheter

Regjeringen har sendt fram forslag til Stortinget om at korttidsutleie av leiligheter i sameier begrenses til 90 dager pr. år. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 dager sammenhengende. Korttidsutleie skjer først og fremst gjennom Airbnb. I følge NHO Reiseliv økte antall rom tilgjengelig gjennom dem med 50% i 2018 til nærmet 40.000 på en gjennomsnittsdag i Norge. Airbnb alene nærmer seg halvparten av den samlede kapasiteten på alle hoteller i Norge. Forslaget berører ikke langtidsutleie.

Lederen for Huseiernes landsforbund «… hilser regjeringens forslag velkommen. Begrensningen på 90 dagers kortidsutleie per kalenderår vil skremme vekk spekulantene og samtidig gi vanlige folk anledning til å bruke egen bolig til å spe på egen inntekt gjennom begrenset utleie i helger og ferier.» Han reagerer ikke på at langtidsutleie fortsatt skal være uregulert. Men den omseggripende investeringa i sameierleligheter skaper problemer som er de samme ved langtids- og korttidsleie.

Lovgivere går ut fra at flertallet av de som eier leiligheter i et sameie bor i den leiligheten de eier og at styret valgt av eierne derfor også uttrykker ønsker hos beboerne. Ingen av de tre styremedlemmene i vårt sameie bor i sameiet sist jeg kontrollerte dette. I dag er det et åpent spørsmål om styret i et sameie fremmer beboernes eller spekulantenes interesser.

Det som i dag kan sette grenser for spekulantene, er lovgivning som omfatter både korttids og langtids leie. Interessemotsetningene mellom fastboende og investorer er reelle. De siste holder ikke sine leiligheter ved like, det blir lekkasjer til leiligheten under, skader på byggets murverk, golv må brytes opp og det må betales gjennom fellesskapets forsikring. De ønsker derimot «forskjønnelser» av fellesareal og inngangsparti som gir potensielle leietakere et førsteinntrykk av høy standard. For fastboende betyr det ikke noe at garasjeporten har fått ei skramme, men for en eiendomsspekulant er det så viktig at de gjerne bruker fellesskapets penger for å få den erstattet. Flere slike utgifter må nedbetales gjennom lån og høyere husleie. Da har spekulantene flyttet og vi som bor der på lang sikt må betale for en utgift som bare har tjent spekulantene.

Eierseksjonsloven forbyr at fellesskapets penger brukes på å øke verdien av en privat leilighet. Større arbeider på fellesareal skal vedtas på sameiermøte. Dersom styret bryter disse reglene må det påtales ved domstolene, og det er så kostnadskrevende at det i praksis ikke blir gjort. Styremedlemmer som ikke bor i sameiet vil ha en lavere terskel for å bruke andres penger på egennyttig måte.

Eierseksjonsloven forbyr å eie mer enn to boliger i ett sameie. Men lovgiverne gir ikke oss som bor i og eier vår egen leilighet noen rett på åpenhet i forhold til spekulanter. Forretningsfører og styre kan dermed hindre sameierne i å kontrollere dette ved å holde eierlister skjult.

Magasinet til «Huseiernes landsforbund» hadde i 2018/2 en leder med tittelen «uheldige bindinger». Redaktøren beskrev tette bånd mellom banker, eiendomsmeglere og OBOS. Finanstilsynet har påpekt at lovstridig informasjonsutveksling mellom dem undergraver markedsmekanismene. Ansatte i banker og eiendomsmeglerforetak lar seg ofte velge som styreleder, styremedlem eller forretningsfører i sameier. De skal da forsvare interesser som kan være kryssende. DN skrev 17.11.2018 at «Såkalte «sniffere» sonderer markedet og finner de privateide leiegårdene som muligens er til salgs.» Samme metode kan brukes på sameier. Dagens lovverk aksepterer slike «uheldige bindinger». Undertegnede har bodd i samme sameierleilighet sentralt i Oslo i 25 år, og har opplevd hva som skjer når investorer overtar kontrollen.

Yngre mennesker må betale så mye til investorene i leie at de ikke kommer inn som selveiere.

Et offentlig «husleietvistutvalg» under Kommunaldepartementet tilbyr kort, rimelig og juridisk kompetent veiledning og saksbehandling. Deres funksjonsområde er begrenset til husleiekonflikter, men bør utvides. Eiendomsspekulanter, banker og meglere kombinerer stadig flere roller, og det skaper nye kontrollbehov. Utvalget koster i dag det offentlige 28 millioner årlig, det er lite i forhold til de milliardbeløpene investorene tar inn fra sine leieboere.

(Tildelingsbrev 08.01.2018 fra Kommunaldepartementet til Husleietvistutvalget; Dagsavisen 15.08.2018 ved daglig leder i Leieboerforeningen; DN 17.11.2018; Hus og bolig, Magasin for Huseiernes Landsforbund 2018/2; NHO reiseliv, referert av NRK og Haugesunds avis 15-16.01.2018 ).

(publisert i Dagens Næringsliv 14. feb 2019))


Kommentarer   

0 #1 Johanne Storlien 28-02-2019 08:13
Et styre er vel alltid valgt av eierne? Men i praksis vil mange eiere ikke ha kapasitet til å sitte i et styre, ofte heller ikke til å sette seg inn i kompliserte regler. Og så kan det bli fritt fram. Også i borettslag kan man oppleve at de som sitter i styret gir fordeler til seg selv, både ved oppussing og annet, og selv der borettslagslove n og andre loiver er klare, skal det kunnskap og krefter, samt støtte fra forvaltningskon sulent til for å få bukt med det. Det er ikke alltid disse kriteriene er til stede. Dette, samt de omtalte uheldige bindingene er faktisk også en grunn til at man burde hatt mer kommunale utleieboliger. Da kunne kanskje vanlige mennesker sluppet å bli bli utnyttet fordi de må prøve å holde styr på vedlikehold og drift av boligen sin i et borettslag eller et sameie.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode