Annet

Prindsen: De fattiges kvartal

Prindsen: De fattiges kvartal

I dag skal jeg slå et slag for Prinds Christian Augusts Minde. 

Prinds Christian Augusts Minde er et sosialhistorisk viktig anlegg i Oslo sentrum. Området, som i dagligtale ofte kalles «Prindsen», ble bygd ut gjennom 1800-tallet og har vært brukt som tvangs­arbeids­anstalt, fattig­sykehus, galehus/asyl, vernehjem og mye annet i fattigpleien. «Prindsen» er de upriviligertes kulturminne og forteller om byens hånd­tering av gale og utstøtte. Anlegget har beholdt sin historisk lukkede karakter og er unikt i Skandinavia. Et bredt aksjonsfellesskap som gjennom år har arbeidet for at Prindsen-kvartalet - Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36  - skal fredes og vernes mot kommersielle utbyggere. Dette er de helt upriviligertes kulturminne, enestående i Norden. Ett av byggene ble fredet i 1927. Hele eiendommen ble totalfredet i 2009. For Prindsens Venner står kulturminnet og alle de som gjennom etpar århundrer har slitt her helt sentralt. De går imot en gentrifiseringsprosess som ikke viser respekt for andres liv, men vil bruke området som kulisse for pengemaskineri basert på rus-pushing.

De har vedtatt av Prindsenmanifest,  hvor det heter:

-  Eiendommen Prinds Christian Augusts Minde (PCAM) må anerkjennes av Oslo kommune som et helt særegent kulturminne i byen, der det kreves nytenking og noen ekstraordinære grep.

-  PCAM ble i 2009 totalfredet som kulturminne på nordisk nivå. Verneverdien er sammenliknet med Akershus festning. Men forvaltningen og bruken de siste årene har avdekket noen strukturelle problemer som må løses ved politisk klokskap, oppfinnsomhet og mot; vi har ingenting å sammenlikne med.

-  Oslo kommune må først og fremst vedkjenne seg ansvaret for et vedlikeholdsetterslep på flere titalls millioner kroner som er påført eiendommen ved offentlig neglisjering gjennom minst et århundre.

- Oslo kommune må innse at dette etterslepet ikke kan dekkes ved den nåværende forvaltningsmodellen der Omsorgsbygg KF (OBY) selv må skaffe disse midlene. Et slikt krav til OBY fører til en hensynsløs utleiepraksis som virker sterkt forringende på kulturminnet og står direkte i strid med intensjonene i fredningsvedtaket.

- PCAM må tas i bruk på en slik måte at det fremmer en helhetlig forståelse av fortiden, bevarer anleggets særegne karakter, og gjennom praksis styrker forståelsen og respekten for de utstøtte og underpriviligerte som det ble opprettet for.

Og deres konkrete forslag til tiltak:

- Oslo kommune bygger over en 10-20 års periode opp et øremerket vedlikeholdsfond for hele PCAM ved årlige avsetninger på kommunebudsjettet. (2-5 mill kr/år)

- Bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter, der ingen gruppe får en dominerende plass.

- Uteområdene oppgraderes til bilfritt og nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper med fri adgang og alkoholfri servering.

- Historieformidling for det allminnelige publikum, og deltakelse for beboere/brukere av sosiale tiltak for å øke deres mestringsevne og følelse av eierskap til egen gruppehistorie*. Oppretting av et dokumentasjons-senter for sosialhistorie i tilknytning til en museumsavdeling.

- Arbeids/praksisplasser for beboere/brukere i flest mulig virksomheter og bedrifter.

- Organisasjonsformen vurderes med tanke på å finne en egnet styreform for å sikre overholdelse av Kulturminneloven og at driften er i tråd med nye og tydeligere formål som foreslått her.

Et klokt dokument, og viktig engasjement.