Annet
Tid for arbeidstidsreduksjon
Tiden er inne for å fortsette arbeidet med å forkorte arbeidstida. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil blant annet være mer bærekraftig for miljøet, skriver Halvor Kolsrud og Stine Hjerpbakk, begge tillitsvalgte i Utdanningsforbundet.
"Klimatrusselen blir stadig mer reell, og dersom vi skal bremse klimaendringene, må forbruket ned. Skal fagbevegelsen ta sin del av klimaansvaret, er vi nødt til å vise dette i tarifforhandlingene. Ikke ved å la arbeidsgiver sitte igjen med mer av potten, men ved å omdistribuere veksten til mer fritid. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil være mer bærekraftig for miljøet, samtidig som det vil gi mer fritid og frihet til norske arbeidstakere. Med på kjøpet vil vi få mer tilfredse og mindre slitne arbeidstakere, med helse til å stå lenger i jobb.
Kortere arbeidstid kan ikke medføre at vanlige arbeidstakere går ned i lønn. Prognoser fra regjeringens perspektivmelding viser at det er mulig å forkorte arbeidstiden i årene som kommer, uten å gå ned i reallønn. I lønnsoppgjør hvor potten overstiger prisstigningen, kan de ekstra midlene brukes på å forkorte arbeidstiden i stedet for ytterligere vekst. En mulighet kan være å redusere arbeidstiden en halvtime av gangen.
Fagbevegelsen må stå samlet i kampen for arbeidstidsreduksjon, og Utdanningsforbundet må gå i front for et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden," skriver de to blant annet.
Les hele artikkelen nedenfor. Her er sikkert meningene delte. Hva mener du?
Tid for arbeidstidsreduksjon
Av Halvor Kolsrud, barnehagelærer og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet i Oslo
og
Stine Hjerpbakk, pp-rådgiver og styremedlem Utdanningsforbundet Trondheim
Kortere arbeidstid har vært en av de største seirene for fagbevegelsen gjennom de siste 100 årene. Fagbevegelsen har gang på gang bidratt til at teknologiske nyvinninger og økt effektivitet har kunnet bety både økt lønn og kortere arbeidsdager for arbeidstakere flest. I Norge ble normal arbeidstid på 54 timer i uka innført i 1915 og 48-timersuke i 1919. I 1959 ble arbeidstiden redusert til 45 timer og i 1968 til 42,5 timer. I 1970 ble arbeidstiden redusert til 40 timer per uke, og i 1986 til 37,5 timer per uke. Til slutt fikk vi i tariffoppgjørene 2000-2001 innført en femte ferieuke. Nå er tiden inne for å fortsette dette arbeidet.
En av de vanligste bekymringene vi møter hos medlemmer, er det store arbeidspresset. At man er utslitt etter endt arbeidsdag tilhører regelen, ikke unntaket. Barnehageansatte har det høyeste sykefraværet i landet. Hver sjette lærer faller fra etter bare fem år. Pensjonsreformen gjør at en barnehagelærer født i 1993 må jobbe til hen er 72 år og 7 måneder for å kompensere for levealdersjusteringa. Samtidig er gjennomsnittlig pensjonsalder for barnehagelærere 59 år. Hvor bærekraftig kan vi da si at dagens arbeidsliv er for våre medlemmer? Er det mer lønn eller en arbeidshverdag til å leve med, vi som fagbevegelse må kjempe for?
Klimatrusselen blir stadig mer reell, og dersom vi skal bremse klimaendringene, må forbruket ned. Skal fagbevegelsen ta sin del av klimaansvaret, er vi nødt til å vise dette i tarifforhandlingene. Ikke ved å la arbeidsgiver sitte igjen med mer av potten, men ved å omdistribuere veksten til mer fritid. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil være mer bærekraftig for miljøet, samtidig som det vil gi mer fritid og frihet til norske arbeidstakere. Med på kjøpet vil vi få mer tilfredse og mindre slitne arbeidstakere, med helse til å stå lenger i jobb.
Kortere arbeidstid kan ikke medføre at vanlige arbeidstakere går ned i lønn. Prognoser fra regjeringens perspektivmelding viser at det er mulig å forkorte arbeidstiden i årene som kommer, uten å gå ned i reallønn. I lønnsoppgjør hvor potten overstiger prisstigningen, kan de ekstra midlene brukes på å forkorte arbeidstiden i stedet for ytterligere vekst. En mulighet kan være å redusere arbeidstiden en halvtime av gangen.
Å gå inn for arbeidstidsreduksjon har flere utfordringer. For yrkesgrupper med lavere inntekt vil det kunne være mindre attraktivt å erstatte fremtidig lønnsvekst i økt fritid. Vi mener en viktig forutsetning for arbeidstidsreduksjon er at man hensyntar disse gruppene i lønnsoppgjør. Det er samtidig verdt å merke seg at det er nettopp Fagforbundet, forbundet som organiserer de fleste lavtlønte i offentlig sektor, som til nå har gått fremst i kravet for kortere arbeidstid.
Vi har en stor lærermangel og reduksjon i arbeidstiden vil fordre enda flere lærere. Dette mener vi likevel lar seg løse. Én av tre lærerutdanna jobber i dag ikke i skolen og vi har en enorm reservestyrke som har forlatt yrket, blant annet på grunn av et stort arbeidspress. Redusert arbeidstid vil kunne vinne disse tilbake. Arbeidstidsreduksjon er også noe som må skje gradvis gjennom flere lønnsoppgjør, og gir dermed tid for nødvendig rekruttering.
Det er fortsatt store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Kvinner jobber mer ufrivillig deltid og tjener i snitt lavere enn menn. En reduksjon i arbeidstid vil ikke bare være en reform for kvinner, men virke som en familiereform, da det vil gagne familien som helhet. Det vil også redusere belastningen på småbarnsforeldre, og være et viktig bidrag til økt likestilling, da det er flere kvinner enn menn som jobber i reduserte stillinger i småbarnsfasen.
Fagbevegelsen må stå samlet i kampen for arbeidstidsreduksjon, og Utdanningsforbundet må gå i front for et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden. En reduksjon i arbeidstid vil redusere bruken av ufrivillig deltid, redusere belastningen i utsatte yrker og bidra til at flere klarer å stå i jobb gjennom et langt arbeidsliv. Vi må derfor utrede mulighetene for arbeidstidsreduksjon med full lønnskompensasjon, og ta initiativ til prøveprosjekter med sekstimers arbeidsdag. Tiden er inne for reduksjon i arbeidstid!
(publisert i Utdanningsnytt)