Annet

Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

I 1989 solgte det borgerlige bystyreflertallet i Oslo den tradisjonsrike Sjømannsskolen. Noen av oss stemte imot. Som vi sa den gang; Prisen på 35 millioner var svært lav, og viktigst: det var et bygg kommunen kunne få bruk for senere.

Og sånn ble det jo: Oslo vokser. Nordstrand videregående trengte nye lokaler fra høsten 2013. Dermed leier kommunen tilbake skolen til 17,5 millioner kroner i året de neste 25 årene. Utdanningsetaten må i tillegg stille må i tillegg stille med drøyt to millioner i fellesutgifter og drift- og vedlikeholdskostnader.

Omregnet i nåtall: Høyre og Fr.P. solgte Sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Lurt? Neppe?

Det er pussig at Høyre-folk ikke følger samme økonomisk logikk fra privatøkonomien, og over i offentlig økonomi. De selger ikke sin nedbetalte bolig, for å leie den tilbake. Og Høyre selger ikke Høyres hus i Stortingsgata, for å leie det tilbake. Klok økonomisk politikk hadde vært en eiendoms- og tomteforvaltning som tar høyde for å ha arealer til å møte en befolkningsvekst.

Å-selge-unna-politikken har imidlertid gjort at Oslo har måttet kjøpe rådyre tomter i det private markedet for f.eks. å ha kunne bygge nye skoler og annen infrastruktur.

Til sammen ble det solgt eiendom for 11 milliarder kroner under Høyre-byrådet, altså i perioden 01.01.1997–30.10.2015. Legger vi SSBs boligprisindeks for brukte boliger i Oslo med Bærum til grunn, er verdien av disse eiendommene nå over 28 milliarder kroner.

En særs korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier.


Kommentarer   

+1 #1 Jens Ingvald Olsen 15-02-2020 08:59
Et sentralt Høyre-prosjekt er jo nettopp å overføre fellesskapets verdier til privat eierskap og berikelse.
0 #2 Mariann W Hansen 15-02-2020 09:10
Ja, de kan snart bare gi opp kampen mot profitt i velferd. EU tar sterkere grep og vil ha mer kontroll. De vil kunne ødelegge kommuners økonomi dersom de ikke er lydige. Kunne vært interessant å vite hvor store bøter ESA tar inn fra landene som ønsker overnasjonalite t og hva EU bruker disse pengene til :
neitileu.no/.../...
0 #3 Bente Reimers Moe 15-02-2020 10:57
Jeg er så enig og det er helt utrolig at en slik ideologi har slått rot. Tenk at det har blitt og bygges fortsatt offentlige bygg som kommuner og stat betaler høye husleier inntil byggene er nedbetalt uten at de eier «Dørmatta» engang. Og så får vi (fellesskapet) tilbud om å kunne kjøpe bygget.
+1 #4 Janne Wilberg 15-02-2020 12:22
Utfordringen og resultat av det storstilte salget er at kommunen nå eier lite og må kjøpe dyrt til infrastrukturfo rmål.
0 #5 Torolf Stålvik 15-02-2020 12:24
Bra å dokumentere denne galskapen! Nå er det mye Høyre har gjort mot fellesskapet som de ikke ville gjort privat. Som å la være å vedlikeholde badet sitt. Eller droppe å ha bad i det hele tatt. Asfaltere hagen sin og gjøre det om til motorvei, slike ting.
0 #6 Roy Johansen 15-02-2020 13:44
Det samme skjer med Statsskog tømmerprisene har av ulike grunner skutt i været og Statsskog selger unna store verdier med tildels hemmelige kjøpere for det som de sier we markedspris. Hvorfor??
Det som har skjedd med Bl.a Sjømannsskolen er forstemmende og minner om kjeltringstreke r.
+1 #7 Gunda Djupvik 15-02-2020 15:54
Eg jobbar med eigedomsforvalt ning, og har litt erfaring med dettte. Kort sagt handlar dette om nokre konkrete vurderingstema, som til dømes:

Er det snakk om eit formålsbygg, som ikkje så mange andre har bruk for? Då bør ein eige det sjølv pga låg salgsverdi og lite behov for fleksibilitet. Ulempene er vedlikehaldskos tnader og dyr teknisk drift.

Er det snakk om eit verna bygg med store behov for teknisk oppgradering og innvendig modernisering? Då bør ein også eige det sjølv, fordi det gir kontroll med kultur- og verneinteressen e, og salgsverdien blir redusert pga vernet uansett.

Er det snakk om ein type bygg som mange andre og kan bruk for, som t.d. eit vanleg kontorbygg? Då kan det vere smart å leige, fordi ein treng fleksibiliteten , og fordi ein slepp å ta ansvaret for ytre vedlikehald og teknisk anlegg. I slike bygg lønner det seg også ofte å sette ut drifta av bygget, altså type vaktmester, reinhald, avfall o.l., fordi det er utanfor kjernekompetans en til dei som jobbar der. Kan ein bruke overskotskapasi tet frå andre bygg til drift stiller det seg annleis.

Så vurderinga av om ein som offentleg aktør skal eige eller leige eit bygg er ikkje noko ein kan seie hardt ja eller nei til, utan å ha tenkt på ei rekke ulike faktorar, som t.d. dei over.
0 #8 Vidar Geist 16-02-2020 09:40
Dette er en måte å melke det offentlige på. "Skjulte" overføringer der private sørger for inntekter fra fellesskapet. Typisk høyre-politikk! Helt forkastelig! Men koselig å se et så fint bilde av en av skolene jeg har gått på,- synd den har lidd en så trist skjebne...
0 #9 Marius 16-02-2020 15:04
Hva kostet det å bygge om til skole? De private tok kostnaden. Bygget har vernet fasade. Å holde bygget vanntett er en kontinuerlig svært kostbar affære. Offentlig eie har historikk på å fordømme sine bygg. Godt eksempel er Jordal amfi som forfalt i flere tiår og kommunen gjorde kun krisearbeid. Enden på visa er revet bygg og nytt på vei opp. Ikke alt er lurt å beholde.

Legg til kommentar