Annet

Attac og Spire: Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam

Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam.

Spennende utfordring fra organisasjonene Attac Norge og Spire i en henvendelse som er sendt Oslos bystyrerepresentanter:

"Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam. Amsterdam går inn for å omstrukturere økonomien for å sikre planeten og gode liv. Et team av eksperter har tatt utgangspunkt i Kate Raworth (sammen med Raworth selv) sin modell smultringøkonomi eller “doughnut economics”, for å lage en handlingsplan for Amsterdam sinbærekraftige økonomiske omstrukturering.

I handlingsplanen vurderes det at en slik omstrukturering er essensiell når det beregnes at jordas årlige materielle forbruk stadig øker. I planen sies det at det materielle forbruket vil øke til 90 milliarder tonn innen 2050. Dessverre så vi i 2019 at verdens årlige forbruk av materialer lå på 100 milliarder tonn, hvor kun 8,6 % resirkuleres. Det gjør det enda viktigere omstrukturere økonomien,siden vi har mindre tid enn hva man i utgangspunktet trodde. Nordmenn hadde i 2017 mellom 8 og 16 prosent større forbruk enn våre nordiske naboer. 1 av 5 nordmenn bor i Oslo. Det er tydelig at store endringer må gjøres i møte med miljøkrisa og de enorme ulikhetene i forbruk, inntekt, matsikkerhet, osv. Her har Oslo et enormt ansvar for å gjøre de nødvendige radikale endringene.

Koronapandemien gir oss ikke kun økt arbeidsledighet, et presset helsevesen og inngangen til en økonomisk krise. Den gir oss også muligheten til å vurdere på nytt hva det er som fungerer, hva er det som ikke fungerer, og hvordan kan vi bruke dugnadsviljen vi nå ser til å skape det samfunnet vi trenger. Vi kan ikke “gå tilbake til normalen” når normalen var å leve over egen evne.

Attac Norge og Spire mener derfor at Oslo kommune må hente inspirasjon fra de strukturelle endringene som nå skjer i Amsterdam, og gå foran som et eksempel i Norge for en økonomien som er reelt bærekraftig og inkluderende. Vi håper at du som bystyrerepresentant i Oslo kommune vil ta til orde for å utforme en lignende strategi for Oslo," skriver Spire og Attac blant annet.

Les hele deres henvendelse under "les mer."

 

Kjære bystyrerepresentant i Oslo kommune,

Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam. Amsterdam går inn for å omstrukturere økonomien for å sikre planeten og gode liv. Et team av eksperter har tatt utgangspunkt i Kate Raworth (sammen med Raworth selv) sin modell smultringøkonomi eller “doughnut economics”, for å lage en handlingsplan for Amsterdam sinbærekraftige økonomiske omstrukturering.

I handlingsplanen vurderes det at en slik omstrukturering er essensiell når det beregnes at jordas årlige materielle forbruk stadig øker. I planen sies det at det materielle forbruket vil øke til 90 milliarder tonn innen 2050. Dessverre så vi i 2019 at verdens årlige forbruk av materialer lå på 100 milliarder tonn, hvor kun 8,6 % resirkuleres. Det gjør det enda viktigere omstrukturere økonomien,siden vi har mindre tid enn hva man i utgangspunktet trodde. Nordmenn hadde i 2017 mellom 8 og 16 prosent større forbruk enn våre nordiske naboer. 1 av 5 nordmenn bor i Oslo. Det er tydelig at store endringer må gjøres i møte med miljøkrisa og de enorme ulikhetene i forbruk, inntekt, matsikkerhet, osv. Her har Oslo et enormt ansvar for å gjøre de nødvendige radikale endringene.

Koronapandemien gir oss ikke kun økt arbeidsledighet, et presset helsevesen og inngangen til en økonomisk krise. Den gir oss også muligheten til å vurdere på nytt hva det er som fungerer, hva er det som ikke fungerer, og hvordan kan vi bruke dugnadsviljen vi nå ser til å skape det samfunnet vi trenger. Vi kan ikke “gå tilbake til normalen” når normalen var å leve over egen evne.

Attac Norge og Spire mener derfor at Oslo kommune må hente inspirasjon fra de strukturelle endringene som nå skjer i Amsterdam, og gå foran som et eksempel i Norge for en økonomien som er reelt bærekraftig og inkluderende. Vi håper at du som bystyrerepresentant i Oslo kommune vil ta til orde for å utforme en lignende strategi for Oslo.

Hva er smultringøkonomi

Kate Raworth sin Doughnut Economics ble gitt ut i 2017, og er et teoretisk rammeverk for omstrukturering av en økonomi som fører til sosiale og økologiske kriser. Den ønsker å finne løsninger på nådeløse finanskriser, ekstreme globale ulikheter, og et uholdbart økologisk press på planeten. Fellesnevneren er et økonomisk system som ikke makter å løse disse problemene, men heller skaper dem. Evig vekst er ikke kun usunt, det er en trussel for vårt livsgrunnlag. Derfor utarbeidet hun et rammeverk som viser hvordan vi kan sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker overalt, til all tid, samtidig som vi holder oss innenfor planetens tålegrenser. Den får sitt navn fra å se på de økologiske tålegrensene som ytterpunkter i en sirkel for hva menneskelig aktivitet kan gjøre før vi når vippepunkter (utviklet av Röckstrom), samt å se på sosial bærekraft i den indre delen av sirkelen.

Den sosiale bærekraften handler om å ivareta menneskerettigheter og fundamentale sosiale behov for anstendige og gode liv. Vi må holde oss inne i smultringen, for å unngå å legge press på ytterpunktene. Slik sikres en bærekraftig og rettferdig verden. I dag opererer ikke samfunnet innenfor disse grensene siden økonomien gir et forbrukssamfunn tuftet på vekst.

Amsterdam sin visjon for å implementere smultringøkonomi er å være en blomstrende, regenererende og inkluderende by for alle innbyggere, samtidig som jordas bæreevne respekteres. Prosjektet gjøres gjennom Thriving Cities Initiative (TCI), som er et samarbeid mellom C40 (som Oslo også er en del av), Circle Economy, and Doughnut Economics Action Lab.

Hvorfor er det viktig å implementere smultringøkonomi i Oslo

Over 55 % av verdens befolkning bor i dag i byer. Innen 2050 vil rundt 70 % av verdens befolkning bo i byer. Samtidig utgjør dagens byer svært lite av jordas areal, men forbruker mesteparten av jordas ressurser og står for brorparten av globale klimagassutslipp. Sosial og økonomisk ulikhet er også en stor utfordring i urbane områder. Byers rolle i utviklingen av en bærekraftig og rettferdig verden er derfor sentral. Byer kan stille krav til leverandører og være med å skape lokale verdikjeder og markeder. Oslo er Norges største by, var i 2019 Europas miljøhovedstad, er medlem av C40, og har et stort fokus på bærekraftsmålene. Det at Oslo går inn som første by i Norge for å omstrukturere ved hjelp av smultringøkonomi kan vurderes som et naturlig steg for kommunen i å være ledende innen miljø og sosial bærekraft.

Hvordan kan det gjøres

Det globale smultring-rammeverket har gjennomgått en nedskalering for å kunne implementeres både på mikronivå i nabolag og bydeler, og i større grad i byer og stater. I Amsterdam går dette ut på å implementere smultringen i sine langsiktige strategier, gjennom å først tegne ut et helhetlig bilde av byens påvirkning på de sosiale og økologiske faktorene som utgjør smultringen. Hvor kan man gjøre forbedringer? Hva skal til for å få til disse forbedringene? Samtidig som dette gjøres, endres verdigrunnlaget for byen. Det er også viktig å inngå samarbeid med ulike aktører som bedrifter, sivilsamfunn, bydeler, ulike etater, osv, for å skalere opp og ut. Til sammen utgjør disse en strukturell endring av byen (mer kan leses i Amsterdam sin plan som du finner lenke til i ressurslista nederst i dette brevet).

Verdens bærekraftsmål skal nås innen 2030. Vi er i dag milevis unna å nå nærmest alle disse målene. Koronapandemien viser ytterligere svakhetene vi har i økonomien vår, både uten og med en økonomisk krise. Vi er nødt til å implementere helhetlige strategier som omstrukturerer samfunnet for å sikre gode liv og et godt miljø. Smultringøkonomien er et viktig steg i riktig retning.Vi håper du som bystyrerepresentant vil ta denne oppfordringen til omstrukturering av Oslo by, og sammen med dine kollegaer diskutere hvordan Oslo kan hente inspirasjon fra Amsterdam, og forskerne som har utviklet verktøyet, til å lage en lignende strategi.

Oslo, 15. april 2020

Med vennlig hilsen,

Hege Skarrud, leder i Attac Norge

Juie Christiana Rødje, leder i Spire


Legg til kommentar