Annet

Hurra for fargeklattene

Hurra for fargeklattene

Det er fargeklattene som bringer oss framfor. De som tør å tenke utenfor boksen og ikke alltid er helt forutsigbare. Som utfordrer der de fleste vil si at svaret ligger i partiprogrammene. Ja, som kanskje endog kan si at akkurat her er fortidas (programmenes) svar foreldet og ikke framtidsrettet nok i forhold til den kunnskap og de utfordringer vi i dag møter.

Fargeklattene er ofte sand i maskineriet for partistrategene og taktikerne.

Men demokratiet trenger motkreftene. De som ikke nødvendigvis marsjerer i takt når «the establishment» mobiliserer. Dersom Arbeiderpartiet ikke hadde hatt noen fremtredende EF-motstandere, så burde partiet ha skaffet seg noen, sa Einar Gerhardsen i sin tid.

Vi står overfor nominasjonsprosesser i partiene. Vi har stortingsvalg i 2021. Har de som ikke er helt mainstream en sjans? De som kanskje har annen sosial bakgrunn, annet nettverk og andre referanser enn partielitene? Som kanskje ikke er en del av «forhandlingene» på bøttekottet, men som allikevel er mer representative enn de fleste.

Fargeklatter finnes i de fleste partier, men la meg nevne 3 stortingsfolk:

Arbeiderpartiets Jan Bøhler er jordnær, godt forankret i grunnplanet i Groruddalen. Gir av hele seg selv enten det er i politikken, idretten eller musikken. Han sloss også der partiet hans svikter: som nedleggelsen av Ullevål sykehus.

Venstres Abid Raja har en krevende oppvekst som gjør at vi nok kan regne han som et løvetann-barn. Han har ­- heldigvis - ennå ikke lært seg politikerspråket. Han framstår som direkte og ærlig, og snubler rett som det er.

Høyres Michael Tetzschner har sterke meninger, og er tydelig på dem også der partiet hans mener noe annet. Svært kritisk (mildt sagt) til byparlamentarisme i Oslo, sloss for åpenhet og ikke minst: uenig med regjeringen ved at han vil beholde, og bygge ut, Ullevål sykehus.

Ved stortingsvalg velger vi partier, og personstemmer er uten betydning.  Partiene til Jan Bøhler, Abid Raja og Michael Tetzschner får ikke min stemme. Mitt valg er selvsagt SV.

Men jeg heier på fargeklatter og dem som ikke er helt A4, uansett partipolitisk ståsted.Også om jeg er uenig i deres budskap.

Per Fugelli sa ofte: Ta vare på flokken din. Eller som jeg vil si: Fargeklatter er også lojale til laget og flokken sin.