Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 05. oktober 2020 03:51

Kan du vennligst slette mitt navn fra minneoppropet for drapet til Benjamin Hermansen? Det spørsmålet har jeg fått relativt ofte opp gjennom årene. Holmlia-drapet var et rasistisk motivert knivdrap 26. januar 2001 hvor 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept. Etter drapet var jeg ansvarlig for en minneopprop på internett som samlet hele 75.000 underskrifter. Selv med et så alment akseptert budskap som dette har i etterkant mange bedt seg slettet av frykt for betydningen det kan ha når de søker jobber.

"Stadig oftere får vi henvendelser fra personer som vil ha slettet eller endret gamle artikler på nettet. Som oftest er det søkemotoren Google som oppleves som et problem. Begrunnelsen for å kreve sletting er ofte at den omtalte skal søke jobb, og at man er redd for at den potensielle arbeidsgiver skal gjøre et Google-søk på navnet. Da kommer den gamle artikkelen opp hvor man har uttalt noe man angrer på siden, eller man har fremstått med en historie som man frykter vil bli oppfattet negativt," skrev Morten Abel for en stund siden i Aftenposten.

Og Morten Andersen skrev om det samme i Aftenposten for noen uker siden: "Henvendelsene kommer oftere enn før. En person Aftenposten har intervjuet og kanskje publisert bilder av, skriver til avisen og spør: Kan dere slette en artikkel om meg? De prinsipielle spørsmålene melder seg: Må personer som er omtalt av mediene, akseptere at bilder og uttalelser får et evig digitalt liv? Hvilke rettigheter har man som privatperson i en slik situasjon? Hva kan en avis tillate seg å fjerne fra offentligheten?"

Dette er et saksområde som opplagt har mange sider. Hva mener du?