Annet

Aktiv dødshjelp - aktiv livshjelp

Aktiv dødshjelp - aktiv livshjelp

"Aktiv dødshjelp var tema når NRK Dagsrevyen i går kveld presenterte historien til en 24 år gammel mann som valgte å dra til Sveits for å få aktiv dødshjelp.  

Jeg kjenner hundrevis, for ikke å si tusenvis, av mennesker med store og krevende funksjonsnedsettelser. De fleste opplever ikke først og fremst sin egen kropp eller helse som den største begrensningen i livet eller for livslysten. Deres historie handler mer om kampen for aktiv livshjelp. Det er en kamp mange dessverre må kjempe, hver dag. Dette er en kamp mot uforstand, begrensende regler, tungvint byråkrati, saksbehandlere som velger å være motspillere i stedet for medspillere. Det er beklageligvis en kamp mot hjelpeapparatet som skulle være til hjelp.  

Jeg håper ikke at denne saken vekker debatt om aktiv dødshjelp. Den bør vekke debatt om aktiv livshjelp. Den bør vekke debatt om hva vi som samfunn, politikere, fagfolk og folk flest gjør for å skape holdninger og handlinger som gir alle rett til et liv i verdighet. Alle har rett til et aktivt liv. Et liv ut fra egne forutsettinger og egne preferanser. Ikke et liv hvor du er stuet bort for bare å overleve.Livet handler ikke om å overleve, men om å få leve ditt liv, slik du er. Det er på ingen måte en umulighet eller urimelighet. Det er ikke kroppene våre som svikter. Det er politikken som svikter," skriver Lars Rovik Ødegård blant annet.  

Les hele hans tekst nedenfor.

 

Lars Rovik Ødegård sin tekst:

Aktiv dødshjelp var tema når Dagsrevyen (NRK Nyheter) i går kveld presenterte historien til en 24 år gammel mann som valgte å dra til Sveits for å få aktiv dødshjelp.  

Slike historier er alltid krevende og triste, fordi det er smertelige historier om tapet av meningen med livet og for livet. Det er ikke noens oppgave å sette seg til dommer over hans valg, men man bør også være ytterst varsom med å gjøre hans historie til en representativ historie for andre enn han selv.  

Jeg kjenner hundrevis, for ikke å si tusenvis, av mennesker med store og krevende funksjonsnedsettelser. De fleste opplever ikke først og fremst sin egen kropp eller helse som den største begrensningen i livet eller for livslysten. Deres historie handler mer om kampen for aktiv livshjelp. Det er en kamp mange dessverre må kjempe, hver dag. Dette er en kamp mot uforstand, begrensende regler, tungvint byråkrati, saksbehandlere som velger å være motspillere i stedet for medspillere. Det er beklageligvis en kamp mot hjelpeapparatet som skulle være til hjelp.  

Et lite, men viktig eksempel for mennesker som mister troen på eget liv, er knyttet til de som har behov for assistanse til å klare hverdagens mange små og store gjøremål. De fleste i en sånn situasjon får ikke den hjelpen de trenger. Når Stortinget innførte en individuell rett til BPA (brukerstyrt personlig assistanse) for personer med stort assistansebehov, anslo de at det var ca. 13.000 personer i Norge som ville ha en slik rett. Nå, fem år etter at loven ble vedtatt, er det ca. 3.500 som har fått BPA. Det sier trolig mye om hvor mange der ute som sliter med å mestre hverdagen og livets mange utfordringer. Av de som får avslag om BPA, omgjør fylkesmannen mer enn 40 % av sakene. Det sier også noe om hvor utfordringen ligger. Den ligger i forvaltningens manglende forståelse både for loven og behovene hos personen med assistansebehov.  

Samfunnet vårt er ikke universelt utformet. De fleste med funksjonsnedsettelser opplever derfor et utenforskap. At de ikke er likeverdige med andre. At de stenges ute fra fellesskapet. Det skal både kraft og mot til for å leve med en slik virkelighet og en slik erkjennelse. Jeg synes at saken i dagens Dagsrevy i liten grad handlet om retten til å få dø. For meg handlet den mer om retten til å få leve. Verdig, og på egne premisser.  

Jeg håper ikke at denne saken vekker debatt om aktiv dødshjelp. Den bør vekke debatt om aktiv livshjelp. Den bør vekke debatt om hva vi som samfunn, politikere, fagfolk og folk flest gjør for å skape holdninger og handlinger som gir alle rett til et liv i verdighet. Alle har rett til et aktivt liv. Et liv ut fra egne forutsettinger og egne preferanser. Ikke et liv hvor du er stuet bort for bare å overleve. Livet handler ikke om å overleve, men om å få leve ditt liv, slik du er. Det er på ingen måte en umulighet eller urimelighet. Det er ikke kroppene våre som svikter. Det er politikken som svikter.  

Takk til dr. Morten Andreas Horn for hans bidrag til å balansere Dagsrevyens innslag.