Annet
Velgerforakt versus politikerforakt
Sleng et politikerbein med årslønn over 400.000 til en Fr.P.-politiker så er han klar til å kaste valgløfter, programmer og prinsipper over bord. Jeg skal ikke generalisere utfra Fr.P-politikeren Einar Lonstad. Men det er eksempler som dette som bidrar til den generelle politikerforakt, og slikt sett ødelegger Robert Wright og Einar Lonstad for hele det politiske miljø. De undergraver demokratiet, skriver Ivar Johansen.
Velgerforakt versus politikerforakt
Av Ivar Johansen
Oslo Kr.F. noen måneder før kommunevalget: «Leder i Oslo Kr.F, Robert Wright, utfordrer Oslo Høyre til å ta tydelig avstand fra Fr.P. Han utelukker noe byrådssamarbeid med partiet. ( …) - Det vi har sett av Fr.P. den siste perioden er stadig mer skremmende. De standpunktene partiet inntar nå gjør det helt utelukket å jobbe sammen med dem. (…) I stedet for å samarbeide med Fr.P. i bystyret, oppfordrer Wright nå til isolasjon av partiet og standpunktene det inntar». (Aftenposten 20. jan. 1999)
Oslo Kr.F. etter kommunevalget: den samme Robert Wright sitter i byrådsforhandlinger med, ja nettopp bl.a. Fr.P. Nå er de ikke lenger snakk om å isolere Fr.P.. Nå utelukkes verken byrådssamarbeid, samarbeid om fordeling av posisjoner eller budsjett-teknisk samarbeid. (Aftenposten 17. sept. 1999)
Oslo Fr.P. før valget: Fylkespartileder Einar Lonstad sender brev til byrådet der han ber om et innvandrerregnskap. «Årsmøtet vårt har et vedtak om innvandrerregnskap, og det er nå et enstemmig støtte for dette i partiet. Vi står fast på vårt syn. Flere partimålinger de siste dagene viser at Fr.P. er jevnstore med Høyre i Oslo, og at de to partier sammen med Kristelig Folkeparti ligger an til flertall i bystyret. Lonstad avviser likevel at han nå vil gå tilbake på kravet om et regnskap for å tekkes mulige samarbeidspartnene». (Aftenposten 18. aug. 1999)
Oslo Fr.P. etter valget: Den samme Lonstad: «Nå skal vi forhandle. Og da kan det jo tenkes at vi vil gi etter på enkelte poster, fastslår Lonstad, før han blir enda mer konkret: - Hvis vi ser muligheten til å komme i byråd med Kr.F., og det eneste det står om er innvandrerregnskapet, så må vi vurdere å legge det på is»
Nå skal det i rettferdighetens navn sies at såvel Kr.F. som Fr.P.s egne bystyregrupper senere har satt skapet på plass, og avvist fylkespartiledernes noe lettvinte holdninger til politiske prinsipper. Dette er allikevel eksempler på sentrale politikere som sier en ting før et kommunevalg, og hvor velgerne i tillit til partiet stemmer på partiet, og så går partiets tillitsvalgte ut og handler stikk motsatt etter valget. Det er slikt som skaper politikerforakt.
Det som i særlig grad er skremmende er de begrunnelser som gis for å fravike de klare løftene overfor velgerne. Før valget sto Fr.P. knallhart på sitt årsmøtevedtak om ikke å støtte et byråd der partiet ikke selv er med. Men etter valget fraviker partileder Lonstad valgbudskapet: «Jeg vil ikke lenger avvise det bastant», sier Lonstad til Aftenposten aften.
Og det er politiske bein som gjør at Fr.P.-politikerne lar seg kjøpe: «Det er naturlig for oss å være med i de videre samtalene. Det er også andre muligheter vi kan se på enn byrådssamarbeid. (..) Posisjoner i bystyret. For eksempel ordfører eller varaordfører. Det vi kan kalle tekniske ting».
Sleng et politikerbein med årslønn over 400.000 til en Fr.P.-politiker så er han klar til å kaste valgløfter, programmer og prinsipper over bord. Jeg skal ikke generalisere utfra Fr.P-politikeren Einar Lonstad. Men det er eksempler som dette som bidrar til den generelle politikerforakt, og slikt sett ødelegger Robert Wright og Einar Lonstad for hele det politiske miljø. De undergraver demokratiet.
(Lokal-Refleks, Akers Avis 8. okt. 1999)