Annet

Omkom i boligbrann på grunn av kommunikasjonssvikt

Flertallet i Oslo bystyre har nektet  å vedta et forelegg  fra Statsadvokaten på en million kroner etter den tragiske boligbrannen på Årvoll i 1998. I og for seg kan det være tunge juridiske vurderinger som tilsier at kommunen ikke burde vedta forelegget . Hvis vi skulle legge juss alene til grunn, ville også jeg og SV stemt for at kommunen ikke skulle vedta foreligget. Ikke minst fordi Oslo Politikammer selv har et medansvar for de feil som forelegget begrunnes i. Jeg kom allikevel til en annen konklusjon. De normative og etiske vurderingene må veie tyngre enn de rent juridiske, og at kommunen burde derfor ha akseptert forelegget, skriver Ivar Johansen i Dagsavisen.

Omkom i boligbrann på grunn av kommunikasjonssvikt
Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV
 

Flertallet i Oslo bystyre har nektet  å vedta et forelegg  fra Statsadvokaten på en million kroner etter den tragiske boligbrannen på Årvoll i 1998. I og for seg kan det være tunge juridiske vurderinger som tilsier at kommunen ikke burde vedta forelegget . Hvis vi skulle legge juss alene til grunn, ville også jeg og SV stemt for at kommunen ikke skulle vedta foreligget. Ikke minst fordi Oslo Politikammer selv har et medansvar for de feil som forelegget begrunnes i.

Jeg kom allikevel til en annen konklusjon. De normative og etiske vurderingene må veie tyngre enn de rent juridiske, og at kommunen burde derfor ha akseptert forelegget.

I ren desperasjon ringte den 27-årige Irlin Hunstad Grødem 8. januar 1998 Oslo brannvesens nødnummer. Den desperate meldingen var at hun var sperret inne i en brennende bygning. Hun ble bedt om å bli værende i leiligheten, og fortalt at brannmannskapene skulle få beskjed om at hun var innesperret i 3. etasje.

Men så skjer det fatale: en kommunikasjonssvikt gjør at meldingen ikke når de lokale innsatsstyrkene. Som byrådet skrev overfor bystyret "Det ble gitt uriktig melding tilbake til alarmsentralen om at alle var ute fra en av Brann- og redningsetatens ansatte. Dette ble ikke kontrollert opp mot de meldinger alarmsentralen hadde mottatt". Først en halv time etter at kvinnen ringte, ble brannmannskapene klar over at hun befant seg i bygningen. Da var det for sent. Hun ble funnet livløs i sin hybelleilighet. Livreddende førstehjelp ble iverksatt, uten at det lykkes å berge kvinnen. Brann- og redningspersonellet gjør en formidabel innsats, også med eget liv som innsats, i kampen for å redde liv. At de ikke lykkes i denne saken, kan ikke overskygge dette.

Men det er dokumentert at det her ble begått en feil fra kommunens side. Hvorvidt dette er en konsekvens av manglende skriftlige rutiner eller instrukser ved alarmsentralen skal jeg ikke ta standpunkt til. Men i ærbødighet og respekt for den døde kvinnen - og hennes pårørende - bør en være ydmyk. Når det kan påvises at kommunen har begått en feil som kan ha resultert i at en kvinne har mistet livet, så burde kommunen være ydmyk og ta ansvar for det passerte. Jeg får en noe vond smak i munnen på at kommunen skal prosedere sin uskyld gjennom lange runder i rettsapparatet. Etiske og menneskelige hensyn burde tilsagt at kommunen hadde akseptert forelegget. Dessverre mente bystyreflertallet noe annet, og SV og RV ble stående alene med dette standpunkt.

(Dagsavisen, MOM 5. januar 2001)

Legg til kommentar