Annet
Oslo Spektrum – et offentlig ansvar?
Oslo Spektrum – et offentlig ansvar?
Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)
Så er tiden inne. Etter at Oslo Spektrum , bedre kjent som byhallen, – har kostet kommunen hele 800 millioner kroner har Oslo bystyre bedt om at det gjøres sonderinger med sikte på å selge byhallen til private. SV var skeptisk til å bygge hallen, og ser det også som naturlig også nå å være åpen for å selge.
Det betyr ikke at vi mener det ikke er en viktig kommunal oppgave å sikre at Oslo har det nødvendige antall og variasjon av kultur- og idrettsanlegg. Snarere motsatt: i finanskomiteen er SV alene om å framheve kommunens ansvar her. Akkurat det undrer meg. En konsekvens av vårt standpunkt er at det i mange sammenhenger kan være aktuelt at kommunen selv eier, driver eller subsidierer slike anlegg, for eksempel ved å gi offentlig tilskudd til lokale samfunnshus i bydelene.
Selve driftskonseptet for byhallen, bl.a. flerbruksløsningen, representerer en så kostbar løsning at leiekostnadene er så høye at flere typer arrangører som naturlig ville bruke arenadelen, f.eks. ishockeyklubbene, ikke ser seg økonomisk i stand til å legge sine arrangementer til byhallen. Byhallen har derfor aldri blitt den kulturelle storstua som den var forutsatt å skulle bli, og er i dag i hovedsak en arena for massekulturen og de mer kommersielle messer. Oslo Byhall ivaretar i dag i for liten grad de kulturpolitiske målene som må være viktige for kommunen å subsidiere.
Det virker ikke sannsynlig at videre drift i kommunal regi verken vil gi overskudd eller oppfylle kulturpolitiske mål.
En enstemmig finanskomite skriver at den er ”enig med byrådet om at kommunen i en eventuell salgsprosess må ha som utgangspunkt at hallens formål skal være det samme som i dag”. Det er en viktig begrensning, og gjennom det erkjenner en at dette vil være en begrensning på den salgspris som kan oppnås.
Når alle partier i finanskomiteen - unntatt SV - samtidig slår fast at ”Oslo byhall må drives etter kommersielle prinsipper” sier de egentlig det motsatte: dagens kulturelle formål for byhallen kan ikke videreføres. Mener flertallspartiene egentlig det, skjønner jeg ikke hvorfor de samtidig skal legge inn en begrensning i salgsprosessen som forutsetter at en eventuell kjøper av byhallen ikke skal få lov til å drive byhallen utfra de kommersielle prinsipper flertallspartiene mener er en forutsetning for at byhallen skal drives økonomisk forsvarlig.
SV forutsetter at inntekten fra et salg av Oslo kommunes aksjer i Oslo Byhall AS øremerkes til investeringer i anlegg til kultur- og idrettsformål, for derved å styrke kommunens engasjement på dette området, til beste for byens befolkning. Litt overraskende, synes jeg nok, at ingen av de øvrige partier i finanskomiteen støtter et slikt standpunkt.
(Klassekampen 3. febr. 2000)