Annet

De ansatte kommunens viktigste ressurs

"Kunnskapen på hva som er kvalitativt gode tjenester i Oslo forvaltes først og fremst av kommunens ansatte, og ikke av bystyrets medlemmer. Jeg vil anta dere ofte føler at dere ikke blir tilstrekkelig verdsatt av byens politiske ledelse for den jobben dere utfører. At deres kunnskap ikke blir brukt.

Senest i dag opplever de ansatte i bydel Stovner at byråd Sylvi Listhaug går ut i Dagsavisen og kritiserer bydelens tjenestetilbud, uten en gang å ha vært i nærheten av å sjekke saken eller snakke med bydelen. Dette er et særs uproft lederskap. Et rødt byråd må i betydelig større grad spille lag med de ansatte, " sa jeg bl.a. i en innledning jeg holdt for medlemmene av Fagforbundet i bydelene Alna og Stovner.

Fagforbundet Stovner og Alna 30. august 2007
Kommunevalget 2007
Innledning ved Ivar Johansen (SV)

Jeg har fått tilsendt 7 temaer dere ønsker jeg skal si noe om det.

Og den bestilling får jeg da ta, punkt for punkt,- og med 2 minutter på hvert tema må det bli korte svar.

Bedre tjenestetilbud/økte ressurser

I en tid hvor de borgerlige partier har så mye fokus på brukervalg og valgfrihet, så ønsker jeg å understreke; innbyggerne i denne er først og fremst opptatt av å få tilstrekkelig hjelp. Det er deres førstevalg. Frykten for at kommunen ikke vil stille opp den dagen de er avhengig av offentlig bistand er sterkt blant mange i denne byen.

Og det er en begrunnet frykt: Terskelen for hjelp er uakseptabel høy. Det forhold at Statens tilsynsmyndighet, Fylkeslegen i Oslo, tar til følge praktisk talt alle klager fra Osloinnbyggerne, tyder på at Oslos innbyggere under Høyre og Fr.P.s ledelse ikke engang får innfridd lovens krav om ”tilstrekkelig helsehjelp”.

Byens politiske ledelse hevder de satser på eldreomsorg, men det blir med ord. De siste årene har det blitt færre sykehjemsplasser, færre brukere av hjemmetjenestene, og færre ansatte i hjemmetjenestene. Et rødt systemskifte skal selvsagt snu dette, og sørge for en kraftig opprustning av tjenestetilbudet i bydelene, og i særlig grad eldreomsorgen.

Bestiller- og utførermodeller

Helhetlige tjenester forutsetter at tjenestene samarbeider, og samarbeider på lavest mulig nivå. Etatsgrenser og forvaltningsnivåer byråkratiserer og pulveriserer ansvaret. Allerede hører jeg at sykehjemmene i den nye etaten sloss om hvem som ikke skal ta ansvar for de minst lønnsomme pasientene, for eksempel kreftpasienter. Et rødt systemskifte skal selvsagt igjen satse på nærhet til innbyggerne, og den har en krevende jobb foran seg den som skal overbevise meg om at det da ikke er riktig snarest mulig å avvikle Sykehjemsetaten, og føre sykehjemmene tilbake til bydel.

Vi må få slutt på kostnadskrevende og unødvendig byråkrati. Bestiller- og utførermodeller slik de nå fungerer bør avvikles. De stoppeklokkebestillingene disse enhetene produserer er til hinder for at de hjelpetrengende får en fleksibelt tilbud, som kjapt endres ut fra endrede hjelpebehov.

I all hovedsak fatter bestillerkontorene sine vedtak uten verken å ha sett den hjelpetrengende eller dennes bolig. Uten vurderingsbesøk har de særs begrensede muligheter til å fatte et riktig vedtak om hva som er nødvendig og egnet hjelpetilbud. Så ser vi da også at det er ganske vanlig at praktikerne i bydelene lar bestiller-/utførerregime leve sitt eget liv. Utførerleddet får under hånden i oppdrag å korrigere vedtaket i henhold til den virkelighet de møter, og så endrer bestillerkontoret vedtaket i ettertid.

Hva blir da hensikten med bestiller-/utførerbyråkratiet?

Privatisering/konkurranseutsetting

Byens innbyggere er relativt likegyldig til hvorvidt tjenestetilbudet er privat eller offentlig. De er først og fremst opptatt av å få tilstrekkelig hjelp. De er opptatt av kvaliteten på tjenestene.

For meg er det innbyggernes behov, og hva som skaper best mulig tjenester, som er avgjørende. Ikke en prinspiell holdning til at tjenester for enhver pris skal være offentlig drevet.

En helhetlig omsorg inkluderer for eksempel det særs viktige bidrag til kvalitet som de frivillige organisasjoner utgjør. Når jeg kom inn i bystyret var vel omkring halvparten av sykehjemmene drevet av frivillige organisasjoner. Som en konsekvens av H/Fr.Ps anbuds- og konkurranseregime er dette nå redusert til det halve. Et systemskifte er nødvendig for å sikre mangfoldet.

Det er først og fremst anbud- og konkurransetyranniet som er en ulykke for byens omsorgstjenester. Anbud er et godt virkemiddel for å presse priser, men er uegnet for å skape kvalitet. Kvalitet og stabilitet skapes over tid. Og det er derfor helt meningsløst med et system hvor sykehjemsbeboere risikerer å oppleve ny driftsmodell og ledelse hvert 4. år. Med SV i byråd skal det bli en slutt på konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester.

Brukervalg/stoppeklokkeomsorg

Ord som valgfrihet og brukervalg er honnørord i den politiske debatt. Det er påfallende at noen partier i praksis prioriterer valgfrihet foran det å ha tilstrekkelige tjenester. Men for at bildet skal være fullstendig: Det var A/SV-byrådet som allerede i 2004 innførte den valgfrihet på sykehjemssektoren som vi har i dag men den gang som nå; valgfrihet forutsetter at det er noe å velge blant. At det er overkapasitet. For å sitere fra en mail jeg fikk i forrige uke: ”Min mormor bodde halvannet år på Ryen sykehjem, selv om hun egentlig ønsket seg til Lambertseter, for hun var Lambertseter-jente. Den 13. juni i år fikk hun riktignok plass der, men det var 2-mannsrom. Så det eksisterer fortsatt, ja. Da var det også for sent å tenke på et nytt sted. For halvannen uke siden døde hun.”

En valgfrihet på sykehjemssektoren som innebærer at du må vente i halvannen år på å få innfridd ditt valg har ingen mening.
SV ønsker også valgfrihet på hjemmetjenester, men da må det jo være noe mer og annet en rent firmalogovalg.

8. juni 2005 fremmet SV derfor et forslag i bystyret, med støtte fra Ap og RV: «Byrådet bes fremme egen sak om valgfrihet for brukerne av hjemmetjenestene. Saken må ta utgangspunkt i brukerundersøkelser som har tydeliggjort områder brukerne ønsker større påvirkning på: Dette gjelder blant annet; 1) Innfrielse av ønske om færrest mulig hjelpere å forholde seg til, 2) Større innflytelse over når hjelpen skal komme, og 3) Større påvirkning over hva som skal gjøres, når det skal gjøres og hvordan det skal gjøres».
Høyre, FrP, Venstre og Kristelig Folkeparti stemte mot.

Jeg synes dette er underlig. Hvorfor sier Høyre og Fr.P. nei til valgfrihet og bedre kvalitet for brukerne av kommunale tjenester?Kan det være ut fra samme grunn som en Fr.P- sympatisør skrev i Aftenposten aften? Han understreket at alle ”mine krav og forslag til forbedringer finnes i dagens marked”. Eller sagt på annen måte: velg privat løsning så får du bedre kvalitet. Av de totalt 16.000 personer som mottar bistand fra hjemmetjenestene i Oslo benytter hele 14.600 de kommunale tjenester.

Som medlem av bystyret må velgerne forvente at jeg aktivt sikrer kvalitativt best mulige kommunale tjenester, men kan det være slik at Fr.Ps Sylvi Listhaug og Høyre mener at forutsetning for å få denne kvalitet er at du velger bort kommunale tjenester, og går til private?

Bedre kvalitet i barnehagene

Kvalitet henger nøye sammen med de ansattes kompetanse og den generelle resurssituasjonen i den enkelte barnehage. Ansatte i barnehagen trenger et lønnsløft. Kommunen må legge opp til etterutdanning av førskolelærerne og utdanning av ansatte uten formell kompetanse for å sikre seg nok ansatte med formell utdanning. Dette kan gjøres gjennomstipendordninger, lønn under studier mot bindingstid, økt kapasitet ved Høgskolen i Oslo og gjennom å tilby ansatte uten formell kompetanse muligheter for deltidsstudier. Det er i dag for mange ansatte i Oslobarnehagene som er tilsatt på dispensasjon når det gjelder utdanningskrav.

a. Kommunen må sikre etterutdanning av faglærte og utdanning av ansatte uten formell kompetanse. Det er bl.a. viktig å få utdannet en del av de mange med minoritetsbakgrunn i oslobarnehagene.
b. Kommunen må sikre tilstrekkelig vedlikehold av eksisterende barnehager
c. Kommunen må sikre at barnehagene har godt utstyr til enhver tid
d. Kommunen må sikre at barnehagene følger innholdet i rammeplanen for barnehager
e. Kommunen må sikre at de eldste barna får skoleforberedende aktiviteter uten at det følges opp med skolelignende kartleggingsprøver. Det er viktig at slike aktiviteter foregår i leks form.

Så er det siste temaet

Sentralisering
Ja, vi har de siste årene hatt en rekke eksempler på sentralisering av tjenester, både når det gjelder merkantile tjenester og tjenesteproduksjon. Eksempler på det første er IT, lønns- og regnskapsfunksjoner og 02 180.

Og på tjenesteproduksjon er det særlig den ulykksalige etableringen av Sykehjemsetaten.Husk at særlig Høyre og Fr.P. er i mot desentralisering av makt. De slåss mot direktevalg til bydelsutvalgene, de sloss mot deltagende budsjettering, de sloss mot (men tapte) i bystyret i går å delegere avgjørelse i skjenkesaker til bydelsutvalgene. De ønsker ikke beslutninger flyttet nærmest mulig befolkningen. Hadde det vært opp til disse partiene ville bydelsutvalgene vært nedlagt, og bydelsforvaltningene lagt direkte som administrative enheter direkte under byrådet.

Fra SVs side ønsker vi å gå andre veien. Vi ønsker flere beslutninger ut til bydelsutvalgene, og vi ønsker større del av tjenestetilbudet lagt til bydelene. Så verserer de en sak som nå er ute på høring: Flytting av SFO til Utdanningsetaten. SVs prinsipielle holdning er at det er særs viktig at skole og SFO sees i sammenheng, og er plassert samme sted. Vi ønsker skole til bydel, og da er svaret enkelt: også SFO bør være der.

Men så er jo dilemmaet; Det er ikke flertall i bystyret for å la bydelene overta ansvaret for grunnskolen. Hva gjør vi da? Vi ser at bl.a. funksjonshemmede barn lider under den nåværende organisering, ved at barn har skole i en del av byen og må transporteres til SFO i en helt annen del av byen. SV har ikke konkludert, men det går nok i retning av at vi mener at det overordnede er å sikre et samordnet og helhetlig tilbud, og at Utdanningsetaten bør overta ansvaret.

Samarbeid med de ansatte. Lytte til de ansatte

Så er det både i denne saken, og alt annet vi driver med i bystyret at kunnskapen på hva som er kvalitativt gode tjenester i Oslo forvaltes først og fremst av dere som sitter i salen, og ikke av oss som sitter her i panelet. Jeg vil anta dere ofte føler at dere ikke blir tilstrekkelig verdsatt av byens politiske ledelse for den jobben dere utfører. At deres kunnskap ikke blir brukt.

Senest i dag opplever de ansatte i bydel Stovner at byråd Sylvi Listhaug går ut i Dagsavisen og kritiserer bydelens tjenestetilbud, uten en gang å ha vært i nærheten av å sjekke saken eller snakke med bydelen. Dette er et særs uproft lederskap.

Et rødt byråd må i betydelig større grad spille lag med de ansatte.