Annet

I Johansens søkelys

Døgnet har sin begrensning, også for politikere, skrev Ivar Johansen i et innlegg i sommer. Selv gjør han sitt beste for å overvinne denne begrensningen.

Kamp mot hemmelighold har gitt Ivar Johansen mulighet til å studere fengselsmurer fra innsiden. Men det har ikke skremt ham fra å rette søkelyset mot politisk hemmelighetskremmeri, knebling av offentlig ansatte og uverdige forhold for samfunnets svake. Ivar Johansen er «hver dag – hele året – i folkets tjeneste». Dette ambisiøse mottoet finner du på bloggen hans på internett. I tillegg til bloggen har han en håndfull andre nettsteder, som skal hjelpe ham til å leve opp til mottoet, skriver magasinet Velferd.

Mest mulig tilgjengelig

Et av nettstedene til SV-politiker og bystyrerepresentant Johansen er osloombudet.no. Der oppfordrer han folk til å ta kontakt hvis de har opplevd å bli uriktig behandlet av kommunen.

– Nettstedet gir signal om at jeg også er tilgjengelig i enkeltsaker. Som folkevalgte skal vi primært holde oss til prinsipper, men det er enkeltsakene som er testen på om vedtakene våre er korrekte og om de fungerer etter hensikten, sier Johansen, en av SVs mest markante sosialpolitikere.
Han er også mannen bak et nyttig arbeidsredskap for journalister, et nettsted der han har samlet en oversikt over telefonnumre og e-postadresser til folkevalgte i regjeringsapparatet, Stortinget og Kommune-Norge.

– Jeg har hatt dragkamper med politikere som ikke vil at e-postadresser og telefonnumre skal stå der, sier Johansen, som ikke har stor forståelse for den slags holdninger blant politikere. Tvert imot mener han det er prinsipielt viktig at politikere er mest mulig tilgjengelige.

– Politikere må bruke kommunikasjonsverktøyene som finnes, og lære seg teknikker for å organisere informasjonsstrømmen. Men det er dessverre mange politikere som ikke engang klarer å organisere innboksen i e-posten.
Ivar Johansen har selv ingen problemer med verken innboksen eller utboksen. Han sender en jevn strøm av e-poster til journalister og andre med tips om saker han mener de bør gripe fatt i. – Det går ganske mange tusen mailer ut fra meg i løpet av en måned.

Johansens politiske oppvåkning

Ivar Johansen er så å si født inn i helsevesenet, med to foreldre som jobbet på sykehus i Fredrikstad.

– Jeg vokste opp i miljøet ved et psykiatrisk sykehus og hadde selv planer om å jobbe i helsevesenet. Da jeg flyttet fra Fredrikstad var det for å begynne som miljøarbeider på et behandlingshjem for autistiske barn i Asker. Der ble jeg raskt trukket inn i politisk arbeid, forteller han.
Johansen politiske oppvåkning skjedde imidlertid lenge før han flyttet hjemmefra. Allerede som 14-åring drev han valgkamp for Arbeiderpartiet i Fredrikstad. Og ingen bør tvile på at unge Johansen tok politikken på alvor. Ifølge en artikkel i nettleksikonet Wikipedia var han med på å starte et nytt partilag fordi det var for mye dans i det han var medlem i.

Ivar Johansen ler litt brydd og vedgår at opplysningen ikke er tatt helt ut av løse lufta. – Du vet, den gangen var både AUF og Unge Høyre preget av mye dans og fest. Det var i stor grad det de rekrutterte på. Politikken spilte mindre rolle. Sånn var det også i Fredrikstad. På møtene hadde man først pliktmessig et politisk innslag, og etterpå var det dans med danseorkester. Da var det lang kø utenfor av folk som ville inn. Så det er riktig at vi startet et eget lag med folk som var mer opptatt av politikk.

De svakes advokat

Johansen mener at en folkevalgt skal være de ressurssvakes advokat. I årenes løp har han gitt en rekke intervjuer og skrevet utallige avisinnlegg der han kritiserer politiske beslutninger som rammer svake grupper. I høst var det byrådets forslag til nye politivedtekter, som fikk «osloombud» Johansen til å hente fram det skarpe søkelyset.

Det skjedde rett etter at Stortinget avkriminaliserte tigging og Oslo-byrådet foreslo vedtekter som ga politiet i hovedstaden rett til å gripe inn mot tiggere som «på en aggressiv eller sjenerende måte forstyrrer den alminnelige ro, orden og ferdsel».
Et riktig dårlig forslag, mener Ivar Johansen,

– Forslaget bringer inn en ny formulering: «sjenerende». Men hva er sjenerende atferd? Noen opplever det å se tiggere og rusmisbrukere som sjenerende i seg selv. Det kan være ubehagelig å bli konfrontert med at noen har det dårligere enn deg. Men jeg synes vi har godt av hver dag å bli minnet på at vi har fattige i Oslo, sier Johansen, som reagerer kraftig på at byrådet blinker ut tiggere som en gruppe det skal gripes inn mot.

– Hva med de kommersielle, aggressive «tiggerne», som vil prakke på oss mobilabonnementer, strømavtaler, aviser og boligalarmer. Jeg kan ikke skjønne at det er mer aktverdig å tigge gjennom å selge kommersielle produkter som mobiltelefoner på Karl Johans gate enn å tigge til bolig, mat og dop.

Fengslet for åpenhet

Høstens dragkamp om nye politivedtekter i Oslo er langt fra den første politiske striden der Johansen rykker ut for å forsvare grupper som står langt nede på den sosiale rangstigen.

Det var imidlertid ikke det sosialpolitiske engasjementet som først gjorde Ivar Johansen kjent. De som har levd en stund, husker SV-politikeren fra «Listesaken» og «Ikkevoldsaken», to rettssaker på 1970- og 80-tallet som vakte stor oppmerksomhet. I den første saken ble Johansen dømt til ett års fengsel – hvorav to måneder ubetinget – for å ha samlet inn informasjon om de hemmelige tjenestene. I den andre saken ble han tiltalt for å ha samlet sammen offentlig tilgjengelig informasjon om en militær lyttestasjon på Andøya. Saken ble ført helt til Høyesterett, der Johansen og hans medtiltalte ble frikjent.

– Begge sakene handlet om åpenhet, om å få fram informasjon som offentligheten ikke kjente til, for å få i gang en offentlig debatt, sier Ivar Johansen. At medlemmer av AKP (m-l) mistenkte ham for å være sovjetisk agent og at det konservative bladet Farmand koblet ham til tyske terrorister, smiler han av i dag. – Jeg gjorde ikke noe jeg ikke kan stå for. Jeg har alltid praktisert full åpenhet om alt jeg gjør.

Vil ikke være heltidspolitiker

Det var striden om norsk medlemskap i EF i 1972 som førte til at den aktive arbeiderpartimannen meldte overgang til SV. Og da han flyttet til Oslo, ledet det politiske engasjementet til en kortvarig jobb i partiet før han havnet i Pax forlag. Siden 1977 har han vært kontorsjef i Gyldendal på heltid, bare avbrutt av en permisjon fra 1991 til 1995, mens han var kommunalråd for helse- og sosialsaker i Oslo.

– Jeg har vært bevisst på at jeg ikke vil jobbe med politikk på heltid. Jeg ønsker at politikerrollen skal være en legmannsrolle, sier bystyrerepresentanten. Han vedgår samtidig at det ikke blir mye tid til å dyrke andre interesser ved siden av full jobb i forlag og et omfattende politisk arbeid.
– Men jeg er ganske bevisst på å legge inn andre ting, som reiser, kinobesøk og middager. Og jeg melder forfall til møter selv om jeg ikke skal noe annet.

Når kona ser fotball

Å følge med på hvordan det går med fødebyens fotballag i eliteserien, hører imidlertid ikke med til fritidssyslene til denne ellers så folkeopptatte mannen. – Jeg var på en fotballkamp for noen måneder siden fordi Vålerenga inviterte meg, men bortsett fra det har jeg vel ikke vært på fotballkamp siden jeg var 16-17 år. Når kona ser på fotball på TV, gjør jeg gjerne andre ting.

Motstander av stoppeklokke

Som sosialpolitiker har Ivar Johansen markert seg som en motstander av stoppeklokkeomsorg, konkurranseutsetting og markedstenkning i velferdspolitikken. Han mener at stoppeklokke egner seg bedre for byråder enn for hjemmehjelpere, og han advarer mot de negative konsekvensene av å innføre markedsbaserte systemer i offentlige tjenester.

– Marked og konkurranse krever mye mer byråkrati. Det er et betydelig problem. Vi har byråkratisert offentlig omsorg og bruker stadig mer tid til å administrere og kontrollere hverandre.Brukere av hjemmehjelp og andre tjenester er ikke opptatt av at ulike firmaer skal konkurrere om å levere tjenestene, mener Johansen.– Brukerne ønsker stabilitet, at det er de samme folkene som kommer hver gang. De bryr seg ikke om hva slags logo hjelperne har på jakkene sine.

Ønsker NAV velkommen

NAV-reformens samordning av de offentlige velferdstjenestene i en felles arbeids- og velferdsforvaltning ønskes velkommen av sosialpolitikeren. – Vi har slåss for denne reformen i mange år, sier han. Men samtidig advarer han staten mot å bruke reformen til økt sentralisering
.
– Det er en politisk tendens til å sentralisere. Men jeg mener at man får de beste tjenestene ved å legge beslutningene nærmest mulig brukeren. Det gir større fleksibilitet. Ivar Johansen ser det ikke som noe problem at desentralisering av ansvar til kommunene kan føre til at velferdstilbudene varierer fra kommune til kommune. – Virkeligheten er forskjellig i ulike deler av landet. Dessuten kan valgene være forskjellige. Det kan godt være at velgerne i Bærum vil ha andre tjenester enn velgerne i Karasjok. Og hvis velgerne i Bærum vil ha høyre- og fremskrittspartipolitikk, så må de få det. Det er en del av demokratiet.

SITATER:

«Som folkevalgte skal vi primært holde oss til prinsipper, men det er enkeltsakene som er testen på om vedtakene våre er korrekte og om de fungerer etter hensikten.»

«Han var med på å starte et nytt partilag fordi det var for mye dans i det laget han var medlem i.»

«Jeg har ikke gjort noe jeg ikke kan stå for. Jeg har alltid praktisert full åpenhet om alt jeg gjør.»

«Jeg kan ikke skjønne at det er mer aktverdig å tigge gjennom å selge kommersielle produkter som mobiltelefoner på gaten enn å tigge til bolig, mat og dop.»

«Marked og konkurranse krever mye mer byråkrati. Det er et betydelig problem. Vi har byråkratisert offentlig omsorg og bruker stadig mer tid til å administrere og kontrollere hverandre.»

«Det kan godt være at velgerne i Bærum vil ha andre tjenester enn velgerne i Karasjok. Og hvis velgerne i Bærum vil ha høyre- og fremskrittspartipolitikk, så må de få det. Det er en del av demokratiet.»

«Dessverre er det mange politikere som ikke engang klarer å organisere innboksen i e-posten.»Ivar Johansen

Født: 1950 i Fredrikstad
Sivil status: Gift
Stilling: Kontorsjef i Gyldendal
Aktuell: Hver dag i folkets tjeneste

Portrettet er trykket i magasinet Velferd nr. 7-2006.

Tekst: Øivind Fjeldstad
Foto: Ann-Elin Wang

Mer om Velferd, Norges eneste uavhengige blad på feltet arbeid, trygd og sosial: http://www.velferd.com