Annet

Fortsatt hemmelighold om stedsplassering av basestasjoner for mobiltelefoni

Den svenske regjering har nylig anmodet det svenske post- og teletilsynet om å offentliggjøre beliggenheten til basestasjoner for mobiltelefoni. Med dette som bakgrunn har Ivar Johansen utfordret det norske Post- og Teletilsynet på åpenhet om det samme i Norge. Men Post- og Teletilsynet ønsker ikke åpenhet om disse forhold.

Les mer:

Den svenske regjering har nylig anmodet det svenske post- og teletilsynet om å offentliggjøre beliggenheten til basestasjoner for mobiltelefoni. Med dette som bakgrunn har Ivar Johansen utfordret det norske Post- og Teletilsynet på åpenhet om det samme i Norge. Som han skrev:
”Utbyggingen av tredje generasjons mobiltelefoni pågår i rask takt. Samtidig har forskere ikke kunnet bevise at mobiltelefoni er risikofri. Uavhengig av hva man anser om strålingsrisikoen bør innbyggerne ha en rett til å få vite hvor mulige strålingskilder er i ens nærmiljø. Ut fra en slik vurdering har for eksempel myndighetene i Sveits og Storbritannia offentliggjort beliggenheten til den enkelte mobiltelefonsender. Jeg ber ut fra samme begrunnelse om å få oversendt stedsplassering for alle mobiltelefonmaster/mobiltelefonsendere i Oslo.”

Men Post- og Teletilsynet ønsker ikke åpenhet om disse forhold.

Fra: Wibe, Rolf [mailto:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.]
Sendt: 17. juni 2005 13:51
Til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Kopi: Gudbjørgsrud, Stein

Emne: Vedrørende oversikt over basestasjoner


Til


Ivar Johansen


Post- og teletilsynet viser til din e-post datert den 6. juni 2005 hvor du skriver:


”Utbyggingen av tredje generasjons mobiltelefoni pågår i rask takt. Samtidig har forskere ikke kunnet bevise at mobiltelefoni er risikofri.

Uavhengig av hva man anser om strålingsrisikoen bør innbyggerne ha en rett til å få vite hvor mulige strålingskilder er i ens nærmiljø.

Ut fra en slik vurdering har for eksempel myndighetene i Sveits og Storbritannia offentliggjort beliggenheten til den enkelte mobiltelefonsender.

Jeg ber ut fra samme begrunnelse om å få oversendt stedsplassering for alle mobiltelefonmaster/mobiltelefonsendere i Oslo.”



I Norge har vi Lov av 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av strålinger. Dette er en fullmaktslov som inneholder få konkrete krav. Det er fastsatt en forskrift med hjemmel i denne loven som inneholder konkrete krav. ”Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernsforskriften)”. Denne forskriften håndheves av Statens strålevern som er ansvarlig for strålingsrisiko i Norge.

Post- og teletilsynet (PT) har tidligere mottatt informasjon om basestasjoner fra Netcom og Telenor i forbindelse med GSM-utbyggingen i Norge. Disse dataene har ikke vært vedlikeholdt de siste årene. Vi mottar også for tiden informasjon om utbygging av den nye 3dje generasjons teknologien UMTS og registrerer disse basestasjonene i vårt datasystem. Grunnen til at vi mottar denne informasjonen er for å etterprøve at mobiloperatørene oppfyller de dekningskravene som politiske myndigheter har bestemt. For GSM ble dekningskravene oppnådd for flere år siden, og det er grunnen til at våre data ikke har vært vedlikeholdt.

Post- og teletilsynet har tatt opp spørsmålet om informasjon om plassering av basestasjoner på en grundig måte. Vi har allikevel ikke så langt tatt initiativ til å offentliggjøre disse plasseringene av grunner som jeg vil forsøke å forklare nedenfor.

PT får fra tid til annen spørsmål om lokalisering av basestasjoner i mobilnettene i Norge. Bakgrunnen for henvendelsene er gjerne bekymring for elektromagnetisk stråling og eventuell helserisiko forbundet ved å oppholde seg i nærheten av en basestasjon.

PT har de senere årene gjennomført flere tiltak for å bidra til at befolkningen får et riktig bilde av eventuell risiko forbundet med elektromagnetisk stråling fra radiosendere. Det viktigste bidraget så langt har vært på informasjonssiden. I tillegg til å besvare henvendelser fra enkeltpersoner, har PT utarbeidet nøytral faginformasjon om stråling fra mobiltelefoner og fra basestasjoner/radiosendere generelt. Denne informasjonen er publisert på våre hjemmesider; http://www.npt.no/ (se mappe for Utstyr og systemer/Liv, helse og sikkerhet). Informasjonen gir internasjonale grenseverdier for eksponering (fastsatt av ICNIRP[1]), generelle råd til de som ønsker å redusere eksponering fra mobiltelefon mest mulig og beregninger som viser størrelsen på området omkring ulike radiosendere/basestasjoner hvor de anbefalte grenseverdiene for eksponering eventuelt overskrides. En av konklusjonene så langt, er at langt de fleste radiosendere/basestasjoner ligger innenfor anbefalte grenseverdier (ICNIRP) i områder hvor befolkningen normalt oppholder seg. For basestasjonene i mobilnettene vil strålingen ha sunket til et nivå innenfor det anbefalte allerede etter 2-5 m. Ved bevisst plassering av antennene vil det derfor være mulig å begrense strålingen til et minimum der folk oppholder seg.

PT har de siste par årene hatt en kontinuerlig, intern diskusjon om hvorvidt vi skal ta initiativ til en offentlig publisering av hvor basestasjoner er plassert. En slik total oversikt for hver enkelt mobiloperatør har tradisjonelt vært betraktet som en forretningshemmelighet, men det er selvsagt ikke noe i veien for at myndighetene kan tvinge fram en slik publisering dersom det blir ansett som viktig nok. Vi har registrert at enkelte land (for eksempel Italia, Sveits og Storbritannia) har gjennomført en offentlig oversikt over basestasjoner og at enkelte land har fastsatt stråleverdier som ligger lavere enn det norske helsemyndigheter har brukt som veiledende normer.

I den nye forskriften om strålevern fra Helsedepartementet, ”Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernsforskriften)”, brukes akkurat de samme grenseverdiene for basestasjoner som tidligere. I forarbeidet til forskriften ble ikke basestasjoner behandlet som et område som trenger spesiell tilsyn eller regulering. Forskriften håndheves av Statens strålevern. Basert på informasjon fra norske helsemyndigheter og råd fra verdens helseorganisasjon (WHO) har PT derfor så langt ikke funnet det nødvendig å bidra til en publisering av basestasjoner. I alle kjente tilfeller ligger strålingen fra disse stasjonene langt under de grenseverdiene som er satt av norske helsemyndigheter.

I forbindelse høringen av forskriften, dvs. ønske om uttalelse fra interesserte parter om innholdet i forskriften før fastsettelse, har Post- og teletilsynet (PT) blant annet uttalt følgende (5.mai 2003):

”Det nevnes i høringsbrevet at ”det er praktisk vanskelig for et statelig tilsyn som Statens strålevern uten lokale enheter å føre en effektiv kontroll med lokalt baserte virksomheter som finnes i stort antall”. Ansvaret for tilsyn med strålvern i solstudioer forelås derfor overført til kommunene. Av samme årsak antar vi det kan være aktuelt å delegere tilsyn med eksponeringsgrenser (ICNIRP) § 26 til en etat som er lokalt representert i Norge, f. eks. kommunene. Også Post- og teletilsynet har enkelte distriktskontorer og vil kunne være aktuell instans for nasjonalt tilsyn med eksponeringsgrenser. Om Post- og teletilsynet tillegges en slik arbeidsoppgave antar vi at dette totalt sett vil kunne være en økonomisk rimeligere løsning enn om ansvaret fordeles til alle kommunene i landet, men også for PT vil dette kreve finansiering”.

Post- og teletilsynet har pr. dato ikke fått noen henvendelse fra Statens strålevern vedrørende nasjonal tilsyn av strålekilder.

I England er det utført målinger ved et stort antall basestasjoner som er lokalisert i nærheten av skoler. Resultatene så langt viser at typiske strålingsnivåer fra basestasjonene var flere tusen ganger lavere enn grenseverdiene som er anbefalt av ICNIRP. Laveste verdi var 1/825764 av grenseverdien, høyeste verdi 1/279. Informasjon om prosjektet og dets resultater finnes hos http://www.ofcom.org.uk/static/archive/ra/topics/mpsafety/school-audit/audit.htm

Annen informasjon i England om stråling fra radiosendere kan finnes hos Health Protection Agency ( www.nrpb.org/hpa/radio_surveys ).

Tilbud om målinger:

Post- og teletilsynet har i noen tilfeller tilbudt måling av basestasjoner/radiosender dersom publikum har tatt kontakt. I det videre ønsker vi å gjøre dette tilbudet mer tilgjengelig i forbindelse med basestasjoner i mobilnettene. PT har en egen seksjon for måletjenester som kan kontaktes dersom noen ønsker å få undersøkt strålingsmessige forhold der de bor eller oppholder seg. I første omgang vil tilbudet gjelde basestasjoner i mobilnettene. Kontaktperson for målinger er Johnny Høvik (Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.) og du er hjertelig velkommen til å ta kontakt for å få utført målinger i ditt nærmiljø.

Hvilke grenseverdier som skal brukes for elektromagnetisk stråling er et komplisert spørsmål som det for tiden forskes mye på. Det er også tydelig at helsemyndigheter i forskjellige land har ulikt syn på hvilket nivå som anses som trygt. PT legger mest vekt på kjente vitenskapelig fakta og har tilpasset reguleringen deretter. Vi ser allikevel ikke bort i fra at engasjementet fra enkeltpersoner kan bidra til å endre norske myndigheters syn på spørsmålet om publisering av basestasjoner.

Med vennlig hilsen

Rolf Wibe

Tlf : 22824857

Post- og teletilsynet

Postboks 447 Sentrum

N-0104 OSLO

Kommentarer   

0 #1 rm 04-10-2008 15:46
Vi kontakta Post- og teletilsynet 4 ganger med forespørsel om måling i vårt hjem, pga av stråling fra 9 sendere utenfor huset vårt. Omsider fikk vi lovnad om at måling skulle bli utført. Det gikk 3 mnd., så ringte en kar og spurte om det fortsatt var aktuelt med måling. Vi svarte ja, og fikk avtalt dato. Vi verken så eller hørte noe fra mannen noensinne.
Så måling fra Post- og teletilsynet... .. ha,ha.....

Legg til kommentar