Annet

Oslos IKT-strategi: Irrelevant i forhold til demokrati og deltakelse?

Oslo kommune, ved byrådet, har revidert sin IKT-strategi for perioden 2002 - 2006.

"Slik jeg ser det er IT-strategien til Oslo irrelevant i forhold til demokrati og deltakelse. F.eks. å snakke om Oslo som den digitale kommunen er like irrelevant som å snakke om bøker med det latinske alfabet! Selvfølgelig er IT digital. Dette handler om deltakelse og demokrati. Hensikten må være å bygge bro over digitale skiller og bygge ned digitale barrièrer. En hyggelig bieffekt er at man oppnår gevinst, kvalitetsheving, økt servicegrad, og økt tilgjengelighet eller mer effektiv tidsbruk - som strategien omtaler. Dette er ikke fulgt opp av kommuneadministrasjonen hvor de bruker Microsoft som ekskluderer brukere, og påfører skattebetalerne betydelig med ekstra kostnader," skriver Knut Yrvin i en kommentar.


Les kommunalt rundskriv om IKT-strategien
Les Oslo kommunes IKT-strategi

En kommentar til Oslo kommunes IKT-strategi

Noen høyst personlige og umiddelbare kommentarer, med en link til hvilke
prinsipper jeg mener er viktig for en kommunal IKT-strategi.

Rundskrivet er ikke oppdatert med politikken fra Nordisk råd[1],
politikken til Kommunenes sentralforbund [2] og EU [3] knyttet til åpne
standarder[4].

[1] http://www.norden.org/nr/2-6-3-foersl/sk/2004/Bet_A1341.pdf
[2] http://developer.skolelinux.no/rapporter/ks_itstrategi.txt
[3] http://www.digi.no/php/art.php?id=113230

Dette strekker seg lengre. Det offentlige har et særskilt ansvar for
demokratiet [4][5]. En rekke offentlige etater sorterer borgerne ut fra
hvilket kundeforhold de har til en eneste leverandør av dataprogram.
Bedrifter og borgere må bruke Microsoft-program for å levere
selvangivelsen på nettet i 2004. Utdanningsetaten forutsatte bruk av
Microsoft-program ved forberedelse til IKT-basert eksamen. Dette må det
bli slutt på. Hele 15 departement har sluttet seg opp om arbiedet med
Universell utforming, eller design for alle som det ofte blir kallt.
Sosialdepartementet stillte krav om design for alle allerede i 2003 [6],og arbeidet har fått brei tilslutning i Stortinget[7].

[4] http://www.digi.no/php/art.php?id=112705
[5] http://nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4289705.html
[6] http://www.universell-utforming.miljo.no/
[7] http://developer.skolelinux.no/artikler/universell_utforming.html

Slik jeg ser det er IT-strategien til Oslo irrelevant i forhold til
demokrati og deltakelse. F.eks. å snakke om Oslo som den digitale
kommunen er like irrelevant som å snakke om bøker med det latinske
alfabet! Selvfølgerlig er IT digital. Dette handler om deltakelse og
demokrati. Hensikten må være å bygge bro over digitale skiller og bygge
ned digitale barrièrer. En hyggelig bieffekt er at man oppnår gevinst,
kvalitetsheving, økt servicegrad, og økt tilgjengelighet eller mer
effektiv tidsbruk - som strategien omtaler. Dette er ikke fulgt opp av
kommuneadministrasjonen hvor de bruker Microsoft som ekskluderer
brukere, og påfører skattebetalerne betydelig med ekstra kostnader.

Strategien viser til produktnavnet Linux. Dette burde vært forklart som
åpne kildekodeprogram (som Linux, FreeBSD ol.) hvor det også er annen
fri programvare enn Linux som er fullt brukbart til formålet. Dette er
programvare med samme høye sikkerhetskrav osv. som Linux.

Den omtaler ikke hvordan man skal gjøre innkjøp, begrense avtalelengde
med eksterne driftsoperatører som tvinger kommune til å videreføre
produkter som raskt blir utdatert, eller mer kostbare for
skattebetalerne. Videre er kravene til evaluering svært så hyggelige
sett fra IT-staben ståsted. Så lett kan det ikke være at man skal
vurdere et IT-forum. Man skal evaluere IT-virksomheten med
kommunerevisjonen, spesielt i forhold til vedtakene fra Nordisk råd,
Moderniseringsdepartementet og EU. Når Oslo kommune forteller at de har
outsourcet store deler av IKT-driften, bør jo dette belyses i en
IT-strategi hvor man bærer ut tresifrede millionbeløp til IT. Man sier
heller ingen ting om å gi leverandører av fri programvare samme
mulighet som Microsoft til og sitte ved forhandlingsbordet.

Det er noen gode tiltak som går med "selvråderetten" til egen
IKT-infrastruktur som er svært viktig når det kommer til modernisering.
Dette er sterkt politisk og kanskje en omlegging fra tidligere
politikk. Forklaring: I Nittedal har man privatisert e-verket. Nå kan
man ikke effektivt legge fiber-kabler som gir bredbånd til alle
offentlige bygninger. Dette gjør at du havner i lomma på Telenor, og
får dobbelte eller tredoble bredbåndskostnader. I Harstad har man brukt
det kommunale kraftselskapet til å bygge ut fiber til alle offentlige
bygg. Dette har holdt Telenor-priser i sjakk - og gitt enorme gevinster
for borgerne gjennom sterk, raskere og rimeligere utbygging av bredbånd
til alle offentlige bygg. For privatkunder gir dette også lavere priser
hvor Telenor ikke kan gjøre hva de vil. I Nittedal kommune sitter man
nå med høye utbyggingskostnader og treg ISDN-oppkobling til
helsestasjoner osv. I Harstad er det full fart med 100 Mbit/s-fart til
mange offentlige kontorer i hele regionen, og flere kommer fortløpende.

IT-strategien er demokratisk svak, nærmest irrellevant. Når strategien
mangler visjon, glemmer man å stille krav til leveranse. Da har man
fort laget en strategi for produktinnkjøp uten å stille krav til
leverandører og seg selv.

Politisk burde man bygge på disse prinsippene (av med Skolelinux-hatten
og på med parti-hatten):
http://developer.skolelinux.no/~knuty/2005-03-08-fri-tilgang-vedtak-hap.pdf

17. mars 2004

- Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
for egen regning