Annet
Likebehandling, når det passer
Likebehandling, når det passer?
Av Ivar Johansen, medlem av bystyrets finanskomite (SV)
En av Oslos viktige kulturscene: ute- og konsertstedet, Mono, har mistet skjenkeretten fordi de ikke tidsnok var oppmerksom på at endringer i eierstrukturen krevde ny skjenkebevilling. Søknad om bevilling er sendt, men i påvente av avgjørelse har stedet måttet permittere alle ansatte og avlyse 35 planlagte kultutarrangementer. Om behandlingen av søknaden tar for lang tid risikerer denne viktige musikkscenen å måtta stenge for godt. Mange oss mener at kommunen i en slik situasjon, på grunn av sakens alvor, bør bidra til en rask saksbehandling.
Da blir Venstres kulturbyråd Kjell Veivåg indignert og sier i Aftenposten aften 24. oktober: "Veivåg reagerer på at politikere ber ham gripe inn i en sak som handler om skjenkeløyver: - Vi har ingen mulighet til å overprøve regelverket bare fordi det har med kultur å gjøre. Jeg regner med at serveringsbransjen er enig i at man skal likebehandles og at regler er regler. Men jeg synes det er beklagelig at musikkscener forsvinner."
Skal en tro kulturbyråden får ingen forsert saksbehandling. Alle må akseptere TTT (ting tar tid). Noen av oss husker bedre, og kan legge til: Så sant man ikke ikke heter Avantor, har Kjell Inge Røkke som eier og har Eivind Astrup, pengeinnsamler i Oslo Høyres økonomistyre sentralt i selskapets styre. Da kan den Høyrestyrte Oslo spesialbehandle reguleringsplaner i en fei for å imøtekomme sterke næringsinteresser i Nydalen.
Eller så sant man ikke er den amerikanske ambassadør og ønsker å sette opp en greselig mur rundt ambassaden sin. Da kan en få selv ordføreren som lobbyist i bystyret for å sikre ekspress- og særbehandling av en reguleringssak.
Likebehandling? Neppe. Men noen ganger krever viktige samfunnshensyn at byråder er litt mer fleksible enn det Venstrebyråden oppviser i denne saken.
(Aftenposten aften 31. oktober 2003)