Annet
Nei til kommunalt ordenspoliti
Oslo kommune bør konsentrere sin innsats på den type virksomhet den kan og har arbeidet med i mange år: sosiale og kulturelle tiltak og tilbud til de forskjellige gruppene som utgjør byens befolkning. Og så la Staten fortsatt ha monopol på det offentliges bruk av fysisk makt, skriver Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo for SV, i en kronikk.
Nei til kommunalt ordenspoliti i Oslo
Av Ivar Johansen
Byrådet i Oslo foreslår at det i Oslo startes et forsøk med kommunalt ordenspoliti.
Oslo kommune bør konsentrere sin innsats på den type virksomhet den kan og har arbeidet med i mange år: sosiale og kulturelle tiltak og tilbud til de forskjellige gruppene som utgjør byens befolkning. Og så la Staten fortsatt ha monopol på det offentliges bruk av fysisk makt, skriver Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo for SV, i denne kronikken.
”Kommunen arbeider med forebyggelse og rehabilitering, særlig rettet mot barn og unge som er i faresonen, men mangler den sanksjonsmuligheten som politiet har. Staten ved politi, påtalemyndighet og fengselsmyndighet har ansvaret for strafferettslige reaksjoner, men mangler de sosialpolitiske virkemidlene som kommunen/fylkeskommunen har.” Med denne begrunnelsen ønsker det Høyre-dominerte byrådet i Oslo, med støtte fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet å starte et forsøk med kommunalt ordenspoliti i Oslo. Det er et uklokt forslag.
Er svaret økt politiinnsats?
Dersom man ønsker økt innsats på et saksområde, er det viktig å beskrive dette område nærmere. Deretter er det sentralt å spørre: Skal slike uønskete situasjoner/problemer være politiets eller andre instanser ansvar? Det er for eksempel grunn til å vise til at mange (ikke minst ansatte innenfor rusmiddelomsorgen) lenge har argumentert for at rusmisbruk skal sees på som et helseproblem og ikke som et kriminalitetsproblem. Det er sentralt at problemdefinisjonen bestemmer hvilken instans som har ansvaret i den samfunnsmessige arbeidsdelingen. Kalles det kriminalitet, er det politiet som har ansvaret. Kalles det omsorgssvikt, er det barnevern, helse- og sosialtjenesten. ”Gatepatruljering og ro og orden i bybildet” nevnes som eksempel på de oppgaver som skal overføres til et kommunalt ordenspoliti. Et vel så godt tiltak i en slik sammenheng ville være å støtte Natteravnene. Tilstedeværelse av edrue, voksne mennesker i flokk på by´n - med selvlysende vester – som melder fra til politiet hvis de ser noe som bekymrer dem kan natterstid være et vel så hensiktsmessig trygghetsskapende tiltak som mer politi.
Kommunens sosialinnsats svikter
Noen av de viktigste tiltak knyttet til forebygging av rusmisbruk, kriminalitet, umotivert vold og overgrep gjøres gjennom forebyggende tiltak i kommunens egen regi, så som - styrking av fritidsklubber og av de frivillige organisasjoners tilbud overfor barn og unge
- tilstrekkelige støttetiltak overfor barn og unge som har problemer i skolen
- tilstrekkelige støttetiltak og behandling innenfor helse- og sosialtjenesten
- fysisk utforming av det visuelle bymiljø,- for eksempel belysning
- en restriktiv skjenke- og alkoholpolitikk
- tilstrekkelig dimensjonert og tilgjengelig kollektivtrafikk,- også natterstid i helgene
- lyssetting i parker og gateområder
Trolig ville en handlingsplan som prioriterte slike virkemidler på sikt ha større effekt enn økt politiinnsats.
Ledelsen ved Oslo Politikammer understreket i møte med finanskomiteen at den største utfordringen i øyeblikket er barne- og ungdomskriminaliteten, og særlig en større gruppe barne-ranerne. Mange av disse er under den kriminelle lavalder, og hvor også mange av de som i øyeblikket har passert denne alder har startet sin aktivitet helt ned i 11 og 12-årsalderen. Samtidig som politiet ikke har noen virkemidler å sette inn overfor barn under 15 år har det kommunale helse- og sosialapparatet hele tida kjent disse hjelpetrengende barna uten å stilt opp i tilstrekkelig grad.
Deler av kriminalitets- og voldssituasjon i Oslo sentrum er en direkte konsekvens utilstrekkelig innsats fra kommunes eget hjelpeapparat, og det er rimelig at kommunen hadde økt fokus på dette, framfor å påta seg økte politioppgaver.
Etablering av et kommunalt ordenspoliti vil innebære å bruke betydelige ressurser administrativt og økonomisk på kontrolltiltak. All erfaring viser at Staten gjerne kan støtte forsøksprosjekter i en begynnerfase, men hvor dette senere innlemmes i reduserte rammebevilgninger. På sikt kan derfor konsekvensen bli at kommunen må velge mellom å prioritere å opprettholde budsjettmidler til det kommunale ordenspoliti eller kutte ressursinnsatsen til forebyggende tiltak ved å legge ned fritidsklubber og møtesteder for barn og unge.
Ordenstjeneste og etterforskning henger sammen?
Byrådet tenker at man kan skille ordenstjeneste fra etterforskning. Dette tyder på manglende kjennskap til hvordan politiarbeid i Oslo faktisk foregår, ved at det for eksempel er ordenspatruljene som sikrer fingeravtrykk og ivaretar de første etterforskningsskritt bl.a. ved innbrudd. I det lokale politi en i dag har i Oslo, og hvor ansvaret for Oslo er fordelt mellom de 5 lokale politistasjonene: Grønland, Manglerud, Majorstua, Stovner, Sentrum arbeider orden-etterforskning-påtale sammen om å løse saker, og kobler inn de eksterne samarbeidende instansene som trengs. ”De rene ordensfunksjonene” er vanskelig å avgrense. Politiets ordenstjeneste er svært sammensatt. Av og til er det filleting, av og til er det meget krevende og delikate hendelser som krever stor innlevelse, kyndighet og oversikt. Publikum vil ikke kunne skille et kommunalt ordenspoliti fra det statlige, og det er publikums henvendelser og behov som først og fremst gjør ordenstjeneste til en hummer- og kanari-oppgave.
Er svaret et kommunalt politi?
Byrådet peker på at oppgavefordelingen mellom kommunen – med sine hjelpetiltak – og staten – med sin mulighet til å ta i bruk kontrollmidler – er et problem. Erfaring viser heller det motsatte. Å blande kontroll- og hjelpetiltak i enda større grad enn tilfellet er i dag, ved å knytte politiet tettere til hjelpetiltak, kan føre til at hjelpetiltakene fremstår enda mer som kontrolltiltak og at det blir vanskelig å få tak i de gruppene som trenger hjelp og som man ønsker å nå. Det er grunn til å understreke at selv om det tilsynelatende er en bedring i kriminalitetssituasjonen er volden grovere enn før, og en økning i antallet drap. Det er en forråing i de kriminelle miljøene og antallet situasjoner hvor politiet må bevæpne seg øker. Særlig er det bekymringsfullt at så mange unge bringer med seg kniver og våpen når de går ut på byen i helgene.
Dette illustrerer at et kommunalt ordenspoliti lett - og uforvarende - kan komme bort i til dels alvorlige voldssituasjoner som krever særskilt spisskompetanse og betydelig ressursinnsats. Det kan bety bevæpning, men omhandler også polititaktikk, operativ trening, sambandskapasitet og prosedyrer, totalkompetansen i bilpatruljer og bruk av støttefunksjoner. Et kommunalt ordenspoliti vil ikke besitte tilstrekkelig kompetanse, og rå over tilstrekkelige ressurser, til å kunne takle slike situasjoner. Til sist blir et spørsmål om hvor stor del av samfunnsproblemene man ønsker å løse med politi og kontrolltiltak og hvor mye man ønsker å løse gjennom sosiale, kulturelle tiltak med sikte på å styrke lokale miljøer.
La staten ha monopol på bruk av fysisk makt
Dagens statlige Oslo-politi har bred kompetanse innenfor kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeid. Ikke minst gjennom bydelspolitiet. Det må være uhensiktsmessig å løse samarbeidsproblemer mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt med å opprette en egen kommunal ordenspolitistyrke for Oslo som må bygge opp kompetanse og kunnskaper innen en ny organisasjon. Dette er å lage et dobbelt system og er en lite hensiktsmessig bruk av offentlige ressurser. Det er forebyggende politiarbeid mht barn og ungdom som er av sentral betydning og det vil derfor bli galt å bygge opp ekspertise i et nytt kommunalt politi framfor å ta utgangspunkt i erfaringene til/spille på den erfaringen som forebygger-gruppene på de lokale politistasjonene har.
Særlig er det grunn til å framheve den særlige kompetanse Manglerud politistasjon har mht forebyggende politiarbeid, og som for eksempel EXIT-prosjektet for å få ungdom med nynazistiske sympatier på andre tanker er en god illustrasjon på. Manglerud-forebyggerne, i samarbeid med stasjonens ordenstjeneste og etterforskere, har også vært helt i front når det gjelder tiltak mot/forebygging av kvinnemishandling. Oslo kommune bør konsentrere sin innsats på den type virksomhet den kan og har arbeidet med i mange år: sosiale og kulturelle tiltak og tilbud til de forskjellige gruppene som utgjør byens befolkning. Og så la Staten fortsatt ha monopol på det offentliges bruk av fysisk makt.