Annet

Det snør, det snør

Det snør, det snør

Så langt jeg forstår er kommunens policy, og dermed også avtalene med de mange private aktørene, at veinettet med fortau, turveier og gang- og sykkelveier for boligveier skal brøytes innen 9 timer etter at det har kommet 5 cm snø, mens for hovedveier er det 2 cm.

Som en av de private aktørene, Vaktmesterkompaniet, sier på sine nettsider: «En brøyteavtale innebærer at vi kommer og brøyter uoppfordret etter hvert snøfall over 5 cm.»

Men problemet er jo da: Kommer det flere snøfall med mengde under brøytegrunnlag, blir det ikke brøytet. Det betyr at dersom det snør 4 cm hver dag en hel uke, men med lengre snø-opphold mellom snøfallene, kan snø-traktorene holde seg hjemme. Da har de ingen plikt til å rykke ut og brøyte.

Resultat av det blir veldig mye is og hjulspor.

Jeg kan ikke se at dette er en tilstrekkelig. Jeg har derfor utfordret Byrådet til å se på dette, og komme med en skriftlig orientering til bystyret.

En representant for Vaktmesterkompaniet - som etter anbud har kontrakten for Sentrum, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner - har bekreftet overstående på sosiale medier. (se under "les mer")

Hva er folks erfaringer og synspunkter her?

Bymelding - fiks gata mi

Bymelding - fiks gata mi

Kanskje irriterer du deg over feil eller mangler på fellesarealer som gater, torg, friområder, idrettsanlegg i byen, marka og indre Oslofjord. Det kan for eksempel være hull i veien, ødelagte lyktestolper eller skeive kumlokk. Da bør melde fra direkte til Bymiljøetaten i Oslo. Etter du har meldt inn en sak kan du følge den i appen eller nettsiden – og få tilbakemelding når den er utbedret.

Bymiljøetaten arbeider selvsagt konstant med å utbedre feil og mangler, men forutsetningen er naturligvis at de har fått kunnskap om at noe er ødelagt. Derfor er det bra at man innbyggere enkelt kan melde i fra dersom man ser noe som er i ustand.

Som nettstedet Folkepressen skriver: Endelig kan du si i fra om det irriterende gatelyset som ikke virker, det hullet i veien du ser hver dag eller det ødelagte gelenderet i parken. Nå har du ingen grunn til å klage – såfremt det du melder fra om blir fikset relativt raskt da. Nå kan du endelig si til noen du vil imponere litt «Den lyktestolpen der, den var i ustand i fire år den, helt til JEG tok ansvar og sa i fra. Da ble det fortgang i sakene, skal jeg si deg».

Og i farta la meg også nevne initiativet FiksGataMi, som dekker hele landet.

Dette heier jeg på.

Nye valutaer? Oslo er i ferd med å få sin egen!

Nye valutaer? Oslo har en egen!

«Tidsbank»-prosjektet bydelene Gamle Oslo, Nordstrand og Områdeløft Tøyen har under utvikling er spennende.

Timekred er en sosial valuta som stimulerer til frivillighet og deltagelse der det trengs, og bidrar til økt livskvalitet hos lokalbefolkningen. Hele tiden i godt partnerskap med kultur- og næringsliv. Dette kan f.eks. være

- Gå natteravn

- Gi dataopplæring

- Gi leksehjelp

- Engasjer deg i nabolaget ditt

Deltakerne tjener én Kred for hver time de gir til nærmiljøet sitt hos en av "tjene-partnere". Denne kan brukes på aktiviteter og opplevelser hos en av "bruke-partnere". Det jobbes nå med å få på plass bruke-partnere, men typisk vil dette være teater, konserter, ulike aktivitets- og treningstilbud, organisasjoner og tilbud i ditt nærmiljø.

TimeKred er støttet av Oslo kommune og inspirert av britiske «Spice Time Credits".

Dette heier jeg på!

Leiegårdssalg: Kommunen må legge bedre til rette

Leiegårdssalg: Kommunen må legge bedre til rette

Beboerne i en leiegård kan få mulighet til å kjøpe gården når den selges. Forkjøpsretten utløses når en leiegård selges, og det er kommunen som gjennomfører forkjøpsretten på vegne av beboerne. Noen forutsetninger må oppfylles:

- Leiegården må ha minst fem boliger (leiligheter).

- Leiegården må være solgt til ny eier.

- Beboerne må danne borettslag/eierseksjonssameie og oppfylle evt. andre krav.

- Beboerne må dokumentere at de kan klare de økonomiske forpliktelsene.

- Kommunen, (bystyret), må vedta å benytte forkjøpsretten på vegne av beboerne.

Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett, men som vi vet: praktisk talt ingen av disse sakene ender i vedtak om forkjøpsrett.

Akkurat det er grunn til bekymring, og kommunen er nødt til å se på hva kommunen selv kan gjøre for at flere blir i stand til å bli eiere av egen bolig.

Og i bunn må det også ligge en bevissthet om at vi ikke skal anse det som et stort problem om noen forkjøpssaker havarerer, og kommunen blir sittende med en gård. En leiegård har en betydelig verdi som kommunen kan velge å beholde fordi vi trenger flere kommunale utleieboliger, eller kommunen kan selge gården videre.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Pause

Pause

De nærmeste 2-3 uker vil jeg ikke legge ut noe på bloggen min, men kommer nok sterkere tilbake.

Vil dog i begrenset grad være tilstede på Facebook.

Oslo 2018: Hva ønsker du ordfører og byrådsleder skal prioritere?

Oslo 2018: Hva ønsker du ordfører og byrådsleder skal prioritere?

Oslo kommunes topp-ledelse ønsker selvsagt å lytte til hva byens innbyggere sier om de viktige prioriteringene.

Rett nok har vi gode prioriteringsdokumenter som byrådserklæringen og vedtatt kommunebudsjett for 2018.

Men nyttår er tidspunktet hvor vi alle tenker litt fritt om framtida. Litt om drømmer og forventninger, for deg selv og dine nærmeste, om lokalmiljøet og byen. Det kan være store saker som tar noe tid å løse, men det kan jo også være mindre ting som lett burde kunne ordnes.

Mitt spørsmål til deg er derfor:

Hvilke innspill og råd vil du gi til byrådsleder Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen for 2018? Hva bør de bruke makten, tida og hovedfokuset på? Hva ønsker du de først og fremst skal gripe fatt i?

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Oslo Handelsstands Forening har utfordret kommunen: Kommunen må utrede konsekvensene for handel og næringsliv når politikk utformes og gjennomføres. Som de sier: "Politikken må ta verdiskaping på alvor, for eksempel når nye regler for transport, gateleie og serveringsregler blir vedtatt."

Nå er en slik metode mye nærmere i bruk for Oslo.

Oslo kommune har bestemt at et byregnskap skal utarbeides, og i første omgang for sentrum av Oslo. Sentralt i regnskapet er informasjon om omsetning, og en måte å hente slike tall repetitivt og fra offisielle kilder. Byregnskapet forventes å bestå av ytterligere ulike elementer som eksempelvis antall bosatte, antall ansatte i næringslivet, fordeling på bransjer, reisevaner og fotgjengertrafikk, bruken av byrommet – bylivet og bymiljøets kvaliteter. Eier av tiltaket blir Plan- og bygningsetaten, som vil flette dette inn i sitt programarbeid Bilfritt Byliv. De utlyste nylig en anbudskonkurranse på Doffin om oppdraget.

Hogne Hove, assisterende direktør i Plan- og bygningsetaten, sier dette om byregnskapet for Oslo sentrum:

– Med Bilfritt byliv åpnes bykjernen i Oslo og gis tilbake til innbyggerne. Parkeringsplasser fjernes til fordel for mer byliv. Det gir nye forutsetninger for kulturliv, næring og den enkelte innbygger. Byøkonomi handler om markedskreftenes rolle som drivkraft i byutviklingen. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan markedet påvirkes av endringene som skjer i sentrum nå. Derfor har vi lyst ut et oppdrag om å lage en del av et byregnskap for Oslo, sier han blant annet.

Dette er interessant!

Med ønske om en god jul

Med ønske om en god jul

På en dag som dette er det naturlig å ønske god jul til mine venner, kolleger og forbindelser over det ganske land. Jeg vil la noen av de nærmere 16.000 som følger meg på sosiale medier representere noen av de grupper som i særlig grad trenger vår omtanke og gode ønsker for jula og det nye år.

En takk og de beste ønsker til Rune Aasen hos Sporveisarbeiderne, Stine Westrum i Velferdsetaten og FOs Tore Kristiansen. Alle fra yrkesgrupper som vet hva gode offentlige tjenester betyr. Og de beste juleønsker til Adelheid Firing Hvambsal i Bymisjonen som alltid varsler når hjelpetrengende trenger vår oppmerksomhet. Til Knut Skansen, konstituert biblioteksjef, som vet betydningen av et framtidsrettet hovedbibliotek. Og til Magnhild Sørbotten i Handikapforbundet som er på plass som en viktig alliert når funksjonshemmedes interesser er truet.

En god jul og takk til Arild Knutsen, Frelsesarmeens Frode Woldsund, leder i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin, og direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Tone Ikdahl, som vet hva fattigdom, rus, psykiske lidelser og bostedsløshet betyr, og som er gode representanter for frivillig sektor. Takk til alle som står på for byens kanskje aller mest hjelpetrengende.

Og en hilsen til ansattetillitsvalgte Roger Dehlin, Line Orlund og Aina Skjefstad Andersen som takk for innsatsen de ansatte gjør, i skvisen mellom knappe budsjettrammer og hjelpetrengende innbyggere.

Oslos innbyggere skrotet den gamle B-gjengen, og ønsket en ny politisk ledelse i byen etter 18 år med høyrepolitikk. Velgerne er, heldigvis, utålmodige og forventer raske endringer. Det er bra, og med Raymond Johansen, Marianne Borgen, og med gruppelederne Sunniva Holmås Eidsvoll, Frode Jacobsen, Harald Nissen og Eivor Evenrud, har vi et godt lag. Ikke minst på grunn av Inga Marte Thorkildsen, Anna Tresse, Benjamin Endre Larsen og  Åsmund Strand Johansen. Selv er jeg tilstede på mitt kontor i Rådhuset, i 6. etasje vestre tårn, i folkets tjeneste. Ta kontakt.

Og ikke minst: julebudskapet er også et freds- og solidaritetsbudskap. La min julehilsen på vegne av alle fredsvenner gå til Frode Ersfjord i Nei til atomvåpen, Tuva Grims­gaard i Fredsrådet, Rune Berglund Steen i Anti-Rasistisk Senter og den aldri hvilende Palestina-aktivist Mads Gilbert.

Noen her nevnt, men ingen er glemt: God julehøytid ønskes dere alle og enhver, en julehøytid hvor det er grunn til å minne om at Jesus var en flyktning. I en av verdens rikeste stater sendes mange flyktninger ut av landet fordi vi ikke vil gi plass til dem i herberget. Derfor også en hilsen og generell appell til mine mange venner og kolleger i det politiske miljøet som er statsråder, statssekretærer, stortingsfolk, byråder, ordfører m.v. Hver og en av dere har et særlig ansvar for å følge opp den tydelige appellen fra norske biskoper og Kari Veiteberg: "Kirken har et ansvar overfor utsatte grupper i samfunnet, ikke minst for de som søker tilflukt hos oss fra krigs- og terrorutsatte områder i hele verden. Vårt samfunn har ressurser til å vise medmenneskelig raushet i møte med afghanske ungdommer som er livredde for å bli tvangsreturnert til en uviss skjebne."

Og aller viktigst en julehilsen til: min kjære kone Kjersti.

Biskop Kari Veiteberg: Vi skal fremje eit frigjerande evangelium

Biskop Kari Veiteberg: Vi skal fremje eit frigjerande evangelium

En tydelig preken Kari Veiteberg holdt da hun ble vigslet til biskop i Oslo domkirke 17. desember:

"Jesu tyngdepunkter ein annan stad enn lovforkynnaren og maktkritikaren Johannes. Jesus starte frå eit jordgolv, eit barn som ligge på eit jordgolv: Den minste i Guds rike. Det er ho som er utan makt, som ikkje kan handle, ho og alle andre av dei minste i Guds rike, er større enn Johannes, seier Jesus.

Kven er dei? Det er dei kyrkja kvar dag må halde fram med å finne ut av. Slik at dei verkeleg minste, dei som frys i hel om vi ikkje grip inn, dei som er avhengig av kjærleik og nåde utan krav, kan få høyre det tydeleg.

Kyrkja må øve seg og prøve på det nesten umoglege: På same tid adressere urett og maktovergrep og å gje kjærleik og omsorg, begge delar, utan å svekke verken evangeliet eller lova. For det viktige er jo at orda til Johannes blir ståande som ei utfordring til oss, og blir i dag i kyrkjene lese opp med sluttorda «slik lyder det heilage evangeliet». Setningane etter evangelieteksten fortel koss det gjekk vidare med Johannes: Han blei for nærgåande og ubehageleg for landsfyrsten Herodes og vart kasta i fengsel.

Det kostar å vere profetisk. Det er ikkje behageleg. Men vi kan ikkje late vere. Vi skal fremje eit frigjerande evangelium. No. Derfor er kyrkja stadig opptatt av kven som målber slik profetisk kritikk av makthavarar og samfunnsstrukturar i dag,"  sa hun blant annet.

Les hele prekenen under "les mer." For meg som ikke hører til kirken er dette interessante tanker.

By uten bil

By uten bil

Ja, det er overskriften på en artikkel i siste OBOS-bladet, og som handler om Barcelona. Og Barcelonas tiltak oppsummeres  slik: «Da bilene ble stengt ute, gjenvant beboerne friheten.» Et relevant innspill til Oslos planer for Bilfritt byliv.

«Ved å fjerne privatbiler og gjennomkjøring for tung trafikk, kan byrommene brukes annerledes og mer demokratisk. Dessuten blir miljøet både tryggere og sunnere,» sier Salvador Rueda og Cynthia Echave i organisasjonen  BCNecologia. Ruda er direktør, mens Echave er arkitekt og koordinator for Barcelonas satsing på superkvartaler, ledet av BCNecologia for Barcelonas bykommune.«

Det var nettopp den kvelende trafikken som var utgangspunktet for Barcelonas drastiske løsning: Å stenge av hele kvartaler for privatbiler og tung trafikk, og skape såkalte superkvartaler, også kjent som superblocks. Løsningen har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Partet Cojo og Nebot mener at alle har fått det friere etter at området ble et superkvartal. «– Før måtte vi som foreldre alltid advare mot å gå i gatene. Barnas bevegelsesfrihet var forferdelig innskrenket. I dag er beskjeden fra byen motsatt: Lek, vær kreative og sosiale, men pass på fellesskapet og ta ansvar for nærmiljøet. Det har også blitt mye lettere å bli kjent med folk. Ut over ettermiddagen og kveldene er utebenker, bord og lekeplasser i flittig bruk. Vi som bor her er rett og slett mye mer sammen,» sier de til OBOS-bladet.

- I storbyer kan man ikke lenger regne med bilparkering rett utenfor døra, sier butikk- og cafeinnehaver Christiane Collinge. Hun driver kafeen og matbutikken Super i en av de nylig stengte gatestrekningene i Poblenou, og smiler: - Dessuten har omsetningen økt.

Dette er bra, med tanke på planene for Bilfritt byliv i Oslo sentrum. Les hele artikkelen. Hva tenker du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Rapport om Boligbygg-kjøp

Rapport om Boligbygg-kjøp

Jeg ønsker at folk skal ha tilgang til primærkildene, og legger derfor ut rapporten byråd Geir Lippestad har sendt fram til bystyrets finanskomite om det som framstår som misligheter i det kommunale foretaket Boligbygg. Byråden skriver:

"Jeg har nå mottatt rapport utarbeidet av BDO på oppdrag fra Boligbygg og videresender den med dette til komiteen. Det er enkelte opplysninger i dokumentet som er unntatt offentlighet, jf. offl.§ 24 1.ledd.

Som Boligbygg redegjorde for i komiteens møte den 12. oktober engasjerte foretaket i september BDO for å gi en generell risikovurdering for prosessene knyttet til kjøp og salg av enkelteiendommer og boligeiendommer, samt å gjennomgå et utvalg konkrete kjøp der Boligbygg har kjøpt eiendommer som ikke har vært annonsert i markedet. Som foretaket redegjorde for i komiteens møte 12.oktober ble risikokartleggingen bestilt fordi man ble klar over at det kunne være svakheter og en uønsket risiko i foretakets rutiner når det gjaldt kjøp av boliger etter direkte henvendelse fra selger.

I rapporten fremgår det at risikovurderingen knyttet til kjøps- og salgsprosessene ikke fullt ut er gjennomført. Identifisert risiko er ikke rangert etter sannsynlighet og konsekvens. Bakgrunnen for dette er at Økokrim startet etterforskning av enkelte kjøpsaktiviteter og at Boligbyggs styre iverksatte granskning av kjøpsprosesser. BDO opplyser i rapporten at en nærmere vurdering av risikoen trolig ville medført involvering av flere organisatoriske ledd, kjøpsteamet og eksterne parter, noe som kunne forstyrret en pågående etterforskning og granskning. Det fulle bildet over sakskomplekset vil vi derfor ikke ha før granskningen og Kommunerevisjonens undersøkelser er gjennomført. BDOs rapport omhandler risikokartlegging av prosessene for kjøp og salg av boliger. På bakgrunn av risikokartleggingen har BDO for enkeltområder gitt sin overordnede vurdering av om risiko i tilstrekkelig grad er håndtert. BDOs rapport peker på alvorlige forhold som understreker behovet for å etablere nye rutiner, prosesser og organisering av kjøpsprosessene. Som kjent er all kjøpsaktivitet stanset og vil ikke startes før dette er forsvarlig."

Det er DeLoitte som har oppdraget med totalgranskningen, og det antas at deres rapport vil foreligge mot slutten av mars.

Les rapporten på link nedenfor.