Annet

Nytt høyrisikofengsel bør bygges på Dikemark

Nytt høyrisikofengsel bør bygges på Dikemark

Mari Sanden, mangeårig leder av Fagforbundet i Oslo, skriver: "I dag tenker jeg på de vanvittige planene om å bygge et gigantisk stort høyrisikofengsel på Bredtvet i Groruddalen. I sommer har statssekretær Thor Kleppen Sættem fra Høyre forsikret oss om at tomta på Bredtvet fortsatt er høyaktuell! Fagetatene i Oslo kommune har advart på det sterkeste. De politiske lokale myndigheter har fatta klare vedtak mot. Vi som bor her har gjennomført en omfattende underskriftsaksjon. Mange har engasjert seg. Men det spiller åpenbart ingen rolle. Uansett er Bredtvet høyaktuell. Forstå det den som kan!

Det er umulig å tro på at det ikke finnes andre alternativer enn å plassere et høyrisiko fengsel med 400 plasser (nesten dobbelt så stort om dagens Oslo kretsfengsel) midt i det lille skog/grøntområdet vi har igjen, med to barnehager, kirke, skole og tett boligbebyggelse i umiddelbar nærhet. Jeg lurer på om det noe annet sted enn i Groruddalen det kan planlegges å bygge et fengsel med høye betongmurer (7 - 8 m høye) bokstavelig talt inn på verandaen til folk? Du skjønner det statssekretær at det bor folk her, helt vanlige mennesker. Jada, vi er vant til å bo i nærheten av fengsel. Akkurat som det skal gjøre oss særskilt skikket til å godta den mastodonten dere nå vil ødelegge hele nærområdet vårt med. Og dagens kvinnefengsel på Bredtvet har ca 50 plasser, i en flott fredet bygning og med grøntområder på alle kanter. Det lever vi godt med. Dette er noe helt annet.

Det planlegges altså et høyrisiko fengsel med 350 plasser til menn i tillegg til dagens 50 plasser for kvinner. Det skal også romme varetekt. Selvsagt vil dette medføre en voldsom økning i trafikk til og fra i tillegg til naturødeleggelsene. Vårt område er fra før overbelastet med trafikk på alle kanter.

Hva som gjør området høyaktuelt er umulig å forstå. Jeg har en sterk opplevelse av at dette planlegges bak lukkede dører der ørene er like lukket og at dette allerede er bestemt. Det forbauser meg at det er så lite åpen politisk debatt utenom lokalmiljøene. Jeg forstår at det er behov for å erstatte Oslo kretsfengsel, men det må være mulig å finne et langt bedre område enn å ødelegge vårt nærmiljø."

Og Gro Balas peker på et godt alternativ: Dikemark.

"Etter år med forhandlinger med Asker kommune om å regulere til boliger/næring i tillegg til de sykehusfunksjoner som må være igjen, er svaret fremdeles nei. Et stort, sentralt og glimrende område for et fengsel. Så kan sykehusfunksjonene som må flyttes, komme til Gaustad. Med nytt Oslo Universitetssykehus på Ullevål, Aker og Gaustad, kunne dette bli en god løsning. Med forbehold om at Asker er like strie. Tomtene der ute eies av stat og Oslo kommune."

Hva tenker andre?

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien, skriver Jonas Bals.

"Statuer er symboler, og det er lett å avfeie en diskusjon om dem som symbolpolitikk. Men symboler er viktige. Da verdens første sosialistiske regjering, Pariserkommunen, i 1871 vedtok å rive minnesmerket for keiser Napoelons seier i slaget ved Austerlitz, var det fordi statuen uttrykte det tidligere imperiets ideer om krig og erobring. Noe av det første som ble gjort etter at Paris var gjenerobret og kommunardene drept, var å gjeninnsette Napoleon på Vendôme-søylen.

At vi også i vår tid kjemper om historien, og om hvem som fortjener å framheves og hedres, handler ikke om renhet: Det handler om å forstå historien i all sin urenhet, om å forstå hvordan vi har blitt som vi har blitt – og at både samfunn og byrom er noe som kan forandres av oss som befolker dem," skriver Jonas Bals blant annet.

Les hele teksten under "les mer."

Søndre Nordstrand: Et sted som rives mellom stolthet og fordom

Søndre Nordstrand: Et sted som rives mellom stolthet og fordom

Områdeløft er et politisk tiltak utviklet gjennom Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016. Metoden ble bragt videre i den nye Oslo sør-satsingen fra 2018. Den innebærer blant annet medvirkning med befolkningen i det utvalgte området som karakteriseres av urbansosiale utfordringer. Men hvordan opplever befolkningen at deres bosted blir valgt ut for å løftes? Det forsøker Marie Hoelseth å besvare i denne artikkelen i OsloSpeilet.

Artikkelen oppsummeres slik:

- Høsten 2017 ble det vedtatt at Oslo sør-satsingen skulle forlenges fra 2018 til 2026. I forkant av forlengelsen hadde beboere i Søndre Nordstrand bydel organisert seg og etablert Folkeaksjonen, med mål om å få en satsing i bydelen bygget på metodene fra Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016.

- Områdeløft innebærer metoder som inkluderer beboerne i prosessene og er med på å forme hvilken retning løftet skal ta.

- Beboerne i delbydelene Holmlia Nord og Holmlia Sør har en sterk tilhørighet til stedet sitt, og bostedets negative omdømme er med på å forsterke samholdet blant befolkningen.

- Foreldrene på Holmlia har en sterk tiltro til områdeløftet, og håper på både tiltrengte fysiske og sosiale forbedringer.

- Først og fremst ønsker de at deres glemte bosted skal klinge bedre i folks ører, slik at de helt reelt kan være stolte av bostedet sitt.

Les artikkelen nedenfor. Har du synspunkter på dette? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Hurra for fargeklattene

Hurra for fargeklattene

Det er fargeklattene som bringer oss framfor. De som tør å tenke utenfor boksen og ikke alltid er helt forutsigbare. Som utfordrer der de fleste vil si at svaret ligger i partiprogrammene. Ja, som kanskje endog kan si at akkurat her er fortidas (programmenes) svar foreldet og ikke framtidsrettet nok i forhold til den kunnskap og de utfordringer vi i dag møter.

Fargeklattene er ofte sand i maskineriet for partistrategene og taktikerne.

Men demokratiet trenger motkreftene. De som ikke nødvendigvis marsjerer i takt når «the establishment» mobiliserer. Dersom Arbeiderpartiet ikke hadde hatt noen fremtredende EF-motstandere, så burde partiet ha skaffet seg noen, sa Einar Gerhardsen i sin tid.

Vi står overfor nominasjonsprosesser i partiene. Vi har stortingsvalg i 2021. Har de som ikke er helt mainstream en sjans? De som kanskje har annen sosial bakgrunn, annet nettverk og andre referanser enn partielitene? Som kanskje ikke er en del av «forhandlingene» på bøttekottet, men som allikevel er mer representative enn de fleste.

Fargeklatter finnes i de fleste partier, men la meg nevne 3 stortingsfolk:

Arbeiderpartiets Jan Bøhler er jordnær, godt forankret i grunnplanet i Groruddalen. Gir av hele seg selv enten det er i politikken, idretten eller musikken. Han sloss også der partiet hans svikter: som nedleggelsen av Ullevål sykehus.

Venstres Abid Raja har en krevende oppvekst som gjør at vi nok kan regne han som et løvetann-barn. Han har ­- heldigvis - ennå ikke lært seg politikerspråket. Han framstår som direkte og ærlig, og snubler rett som det er.

Høyres Michael Tetzschner har sterke meninger, og er tydelig på dem også der partiet hans mener noe annet. Svært kritisk (mildt sagt) til byparlamentarisme i Oslo, sloss for åpenhet og ikke minst: uenig med regjeringen ved at han vil beholde, og bygge ut, Ullevål sykehus.

Ved stortingsvalg velger vi partier, og personstemmer er uten betydning.  Partiene til Jan Bøhler, Abid Raja og Michael Tetzschner får ikke min stemme. Mitt valg er selvsagt SV.

Men jeg heier på fargeklatter og dem som ikke er helt A4, uansett partipolitisk ståsted.Også om jeg er uenig i deres budskap.

Per Fugelli sa ofte: Ta vare på flokken din. Eller som jeg vil si: Fargeklatter er også lojale til laget og flokken sin.

Bydel Bjerke med handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Bydel Bjerke med handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Nå foreligger bydel Bjerkes handlingsplan mot vold i nære relasjoner, en handlingsplanen som har som mål å gi alle ansatte og innbyggere i bydel Bjerke kunnskap om vold i nære relasjoner og gi kunnskap om hvordan man forebygger, avdekker og hjelper den som opplever det. Og som bydelsdirektøren skriver:

"Vold i nære relasjoner er et samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneske-rettigheter. I Nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner oppgir 8 % av alle barn i Norge grov vold fra en minst en av foreldrene sine, statistisk sett utgjør det 802 barn og unge i Bydel Bjerke. Det er urovekkende mange.

Denne handlingsplanen må ses i sammenheng med Oslo kommunes Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Det vises til byrådssak 80/14 og brev fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester hvor de ber alle bydeler i Oslo utarbeide lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

I Bydel Bjerke bor det mennesker med ulike behov, ulike liv og drømmer. Alle som bor i bydelen har rett til å føle seg trygge, både hjemme og i det offentlige rom. Vi som jobber i bydelen har et ønske om å skape gode nærmiljøer, rause og trygge oppvekstsvilkår for innbyggerne – men også hjelpe dem som lever med vold.

Bydel Bjerkes handlingsplan for å forebygge vold i nære relasjoner har som mål å gi ansatte kunnskap og trygghet i å hjelpe våre innbyggere som opplever vold i nære relasjoner. Alle ansatte i bydelen har et ansvar når det kommer til å avdekke og hjelpe mennesker som lever med vold.

Handlingsplanen beskriver og definerer vold i nære relasjoner, viser til lovverk, gir en oversikt over samarbeidspartnere og eksisterende tiltak. Jeg håper du leser om de ulike formene for vold, reflekter høyt med dine kollegaer og løfter bekymringene dine. Du kan være den ene som ser, som skaper trygghet. La oss sammen gjøre det vi kan for at flest mulig vet at de kan få hjelp, at det finnes en vei ut – og at vi sammen kan hjelpe dem som trenger det."

Et viktig dokument!

Skal vi fjerne bilder, brenne bøker, skrive om historien og rive statuer?

Skal vi fjerne bilder, brenne bøker, skrive om historien og rive statuer?

Olav Sannes Vika er klar:

"Jeg har demonstrert mot nynazister på 80 tallet. Blokkert Shell-stasjoner og delt ut rødt kort til fotballforbundet i kampen mot apartheid i Sør Afrika. Snudd ryggen til Myrdal og jaget Odins soldater.

Jeg erkjenner og bekjemper hverdagsrasisme, og at folk ut fra hudfarge og navn blir diskriminert i arbeids- og boligmarkedet. Strukturell diskriminering skjer både ut fra kjønn og rase/etnisitet. Jeg oppdager stadig nye fordommer i meg selv og veit at identitet og folks opplevelse av diskriminering skal bekreftes. Jeg er et produkt av min tid.

Jeg vil ha flere statuer av og gatenavn av kvinner, arbeidere som dro til Spania og fra ulike etniske grupper. Men skal vi vinne folks hjerter og hoder i kampen mot rasisme, diskriminering og undertrykking må vi være konkrete og relevante i vår kritikk. Vi må sloss på måter som er forståelig og gir økt støtte.

Vi må ikke brenne bøker, rive statuer eller ikke se at vi alle er preget av den tiden vi lever i. Historien bør diskuteres og nyanseres. Men ikke fjernes. Så stopp dette tullet. Det kommer nye veier for vår tids helter og vi har plass til flere statuer.

Det er autoritære ledere, nazister, fascister, stalinister og maoister som fjernet bilder, brente bøker, skrev om historien og rev statuer. Miljøpartiet De Grønne og deler av mine antirasistiske kamerater er i en tåke av kampvilje og identitetspolitikk i ferd med havne på feil side av historien," skriver Olav Sannes Vika.

Jonas Bals har et annet syn. Dette er en prinsipiell og viktig debatt, uavhengig av hva jeg selv måtte mene. Her er meningene delte. La debatten gå! Hva mener du?

Nicolai Tangens sponsing av Munchmuseet-direktøren: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver.

Nicolai Tangens sponsing av Munchmuseet-direktøren: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver.

Munchmuseet snudde fra nei til ja til nei: Nicolai Tangens tur og seminar til USA har skapt turbulens. Saken har havnet på bordet til kontrollutvalget i Oslo kommune.

Og som VG skriver: "Etter initiativ fra SVs Ivar Johansen i Oslo kommunes kontrollutvalg har Kommunerevisjonen gått inn i saken.

I et notat revisjonen oversendte til kontrollutvalget fastslås ikke brudd på det etiske regelverket. Men det påpekes at museet ikke har dokumentert sine vurderinger av gaven og at invitasjonen ikke er journalført.

«For denne og lignende type gaver, som reiser og deltagelse på private arrangementer, som kan være eller i offentligheten oppfattes som gaver til øverste leder som person, bør det være åpenhet og vurderingene bør etter Kommunerevisjonens vurdering dokumenteres».

De tar opp et sentralt tema: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver."

Kontrollutvalget vedtok etter forslag fra meg at saken oversendes bystyrets finansutvalg.

Streik for tariffavtale

Streik for tariffavtale

Siste: Tariffavtale signert, og planlagt streik avblåst. Sammen er vi sterke!

De ansatte ved Godt Brød Grunerløkka går 10. juni ut i streik for det helt grunnleggende krav: Rett til å få tariffavtale. Jeg sier: Ingen handel hos firmaer som nekter å inngå tariffavtale med sine ansatte! Fellesforbundets Svein Frode Pettersbakken skriver:

"Nå har vi etter en lang og kronglete kamp mot ledelsen ved Godt Brød Grunerløkka atter en gang måtte ta møte hos Riksmekleren.

Men vi har å gjøre med en ekstremt fagforeningsfiendtlig arbeidsgiver, og atter en gang nekter han våre unge gutter og jenter tariffavtale. Forøvrig skal det også sies at våre ansatte ved Godt Brød Grunerløkka stort sett er unge studenter som har små stillingsbrøker, og hvor dette er deres første møte med arbeidslivet?

Dette skulle ikke behøve å være nødvendig i 2020. Streiken er ett faktum fra den 10 juni 2020 Kl 06:00.

Fellesforbundet streiket i januar 2019 for tariffavtale ved Godt Brød Nydalen. Da streiket vi i 6 dager, før arbeidsgiver meldte seg inn i NHO. Ved Godt Brød i Trondhjem skulle det også være streik i januar 2020, men her meldte arbeidsgiver seg inn i NHO før streiken var ett faktum. Etter at de meldte seg inn var det en lang kamp helt frem til slutten av september 2019 for å få igjennom at det var Fellesforbundet sin tariffavtale som skulle bli gjort gjeldende ved Godt Brød Nydalen og Godt Brød Trondhjem. Det måtte en befaring til med NHO, LO og en upartisk sorenskriver før endelig status ble at vi hadde rett og at det var Riksavtalen som er riktig overenskomst for våre medlemmer.

Men nå er det viktig at vi får størst mulig oppslutning under opptrappingen mot en STREIK ved Godt Brød Grunerløkka, så vi samlet kan støtte våre unge kamerater og vise arbeidsgiveren at du «kødder ikke med LO og våre medlemmers kamp for et anstendig arbeidsliv».

-Vi greide det for 10 år siden på Rockefeller og Bekken & Strøm. Da trosset vi vinterkulden med -25’c, og stod samlet bak våre fagforeningskamerater i kampen for en tariffavtale. Med faner, flagg, og ikke minst samhold, vant vi begge kampene....?? Håper dere alle er med, så vi samlet kan vise at vi er like sterke i dag tross Covid-19, og klarer det igjen 10 år etter....

Fint om dere melder inn flest mulig i denne Facebook-gruppa, og er det noe dere skulle lure på, så er det bare å ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller ringe 916.21.631 til Svein Frode Pettersbakken.

Samhold gir styrke?"

Ulik befolkning, ulike behov: Får innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud?

Ulik befolkning, ulike behov: Får innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud?

Får vi mellom kommuner, og mellom bydeler i Oslo, "velferdsflyktninger"? Leveres det likeverdige tjenestetilbud?

I Oslo har bydelene ansvar for store deler av de kommunale tjenestene rettet mot innbyggerne.

Alle innbyggere har krav på et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av hvor de bor. Befolkningssammensetningen er svært forskjellig i bydelene, og de  viktigste målgruppene for bydelenes tjenester er ikke jevnt fordelt utover bydelene.

Hvordan kan man da sørge for at alle innbyggere sikres like gode tjenester uansett hvilken bydel de bor i? Dette spørsmålet besvares av Thom Åbyholm og Alf Gunnar Løvstad i Byrådsavdeling for finans i Oslo kommune i en artikkel i siste OsloSpeilet.

Men hvordan ser de som er brukere av bydelenes tjenester på dette? Føler de at de får et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av hvilken bydel de bor i? Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

El-kjøp: Pris for varen kr. 539, pris for en ledning kr. 815

El-kjøp: Pris for varen kr. 539, pris for en skadet ledning kr. 815

Anne Schjelderup reagerer ut fra en opplevelse hos El-kjøp.  Pris for varen kr. 539, pris for en ledning kr. 815. Hun skriver:

"Bruk-og-kast er jo et enormt miljø-problem og særlig når det gjelder elektroniske varer. Mange kjeder, f.eks. Jernia strekker seg langt for å gjøre det mulig for kunder å reparere ting, eller kjøpe reservedeler, og å slippe å stadig kjøpe nytt. Men andre gjør det motsatte.

Jeg kjøpte en lampe-vekkerklokke fra El-kjøp for 539,-kr. Valpen min gnagde på ledningen og jeg måtte til El-kjøp og kjøpe ny (det står på lampen at den kun kan brukes med original ledning).

Først fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne kjøpe bare ledningen, jeg måtte kjøpe ny lampe. Da jeg minnet om at alle leverandører vel moralsk må være forpliktet til å selge reservedeler, fikk jeg beskjed om at ny ledning kostet like mye som ny lampe med ledning, altså 500,-kr.

Da jeg likevel holdt fast på at jeg bare ville kjøpe ledningen, jeg ville ikke ha ny lampe, fikk jeg beskjed om at frakt ville koste ytterligere 300,-kr. Så for å kjøpe bare ledningen til en lampe til 500,-kr måtte jeg altså punge ut med den nette sum av 815,-kr.

El-kjøp skyldte på leverandøren Phillips, men det virket ikke akkurat som om El-kjøp legger press på at leverandørene skal legge opp til at kundene kan kjøpe deler som blir ødelagt på produktene de selger."

Jeg skjønner veldig godt hennes reaksjon. Hva er andres erfaringer?

Munchmuseet-direktør og Nicolai Tangen: Kontrollutvalget ber byrådet avklare

Munchmuseet-direktør og Nicolai Tangen: Kontrollutvalget ber byrådet avklare

I kontrollutvalget for Oslo kommune tok jeg i siste møte opp Munch-museet-direktør Stein Olav Henrichsens deltakelse på Nicolai Tangens smøring-seminar i USA.

Ukeavisa Ledelses Magne Lerø omtalte saken slik: "En skulle tro de vasset i penger ved Munchmuseet." Direktør Stein Olav Henrichsen forsvarer at han lot Nicolai Tangen betale for seminaret i USA. Nå vil han la skattebetalerne få regningen på 120.000 kroner. Forstå det den som kan.

I ettertid forsøker Henrichsen å begrunne at han brukte 120.000 kroner for å delta på et seminar, som om han han hører til samme finanselite som Nicolai Tangen og hans kompiser i hedgefondsverdenen."

Kontrollutvalget besluttet å be om kulturbyråd Rina Mariann Hansens uttalelse relatert til særlig kommunens etiske regler.