Frisørsalonger åpner i dag. Bruk dem som har tariffavtale

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 27. april 2020 03:53

I dag åpner frisørsalonger igjen, etter uker med Corona-stengt. Fagforbundet Frisørenes fagforening har vært gjennom mange tunge kamper for å få på plass tariffavtaler i salonger med medlemmer. Fagforeningen har nå over 250 salonger med tariffavtaler. Rundt 40 av dem har kommet på plass i fjor!

Fagforbundet Frisørenes Fagforening jobber for at frisører skal ha ordna forhold på arbeidsplassen sin, ha ei lønn å leve av, og ikke bli syke av jobben sin. En tariffavtale regulerer frisørers lønns- og arbeidsvilkår og gir trygge, forutsigbare rammer. Med bedre lønns- og arbeidsvilkår vil yrkeskarrieren til frisørene kunne forlenges.

Vi kan støtte dem ved å kun bruke frisører med tariffavtale. I Oslo har disse avtale, og følg linken for å se oversikt over landet forøvrig: (Ingen i ditt nærmiljø? Snakk med din lokale frisør om viktigheten av å organisere seg.)

- Ab Klipp, Oslo

- AS Frisør Manglerud 

- Auster Salon & Academy, Hasle 

- Auster Salon & Academy, Linderud

- Auster Salon & Academy, Storo

- Balanzera, Sofienberg

- Bjørn Frisør, Nordstrand

- Cutters Stortingsgata

- Cutters Gunerius

- Cutters Oslo City

- Cutters Storgata

- Cutters Ullevålsveien

- Cutters Karl Johans gate

- Cutters Thorvald Meyers gate

- Giardini Hårdesign, St. Hanshaugen

- Mørk AS

- Nikita Hair Bryn 

- Nikita Hair Byporten 

- Nikita Hair Byporten 2.etg

- Nikita Hair Lambertseter

- Nikita Hair Oslo City

- Nikita Hair Storo

- - Nikita Hair Stovner

- Nikita Hair Tveita

- Nikita Hair Westside, Majorstua

- Nikita Hair Majorstukrysset

- Nikita Hair Manglerud

- Salong Perry Oslo 

- Saxen, Røa

- SAYSO Manglerud Senter

- SAYSO Tveita Senter

- SAYSO Storo

- Scirocco Hairdresser, CC Vest kjøpesenter

- STRAA Frisørene, Stovner Senter

- Studio Alf Grensen

- Studio Alf Hegdehaugsveien

Attac og Spire: Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 17. april 2020 03:25

Spennende utfordring fra organisasjonene Attac Norge og Spire i en henvendelse som er sendt Oslos bystyrerepresentanter:

"Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam. Amsterdam går inn for å omstrukturere økonomien for å sikre planeten og gode liv. Et team av eksperter har tatt utgangspunkt i Kate Raworth (sammen med Raworth selv) sin modell smultringøkonomi eller “doughnut economics”, for å lage en handlingsplan for Amsterdam sinbærekraftige økonomiske omstrukturering.

I handlingsplanen vurderes det at en slik omstrukturering er essensiell når det beregnes at jordas årlige materielle forbruk stadig øker. I planen sies det at det materielle forbruket vil øke til 90 milliarder tonn innen 2050. Dessverre så vi i 2019 at verdens årlige forbruk av materialer lå på 100 milliarder tonn, hvor kun 8,6 % resirkuleres. Det gjør det enda viktigere omstrukturere økonomien,siden vi har mindre tid enn hva man i utgangspunktet trodde. Nordmenn hadde i 2017 mellom 8 og 16 prosent større forbruk enn våre nordiske naboer. 1 av 5 nordmenn bor i Oslo. Det er tydelig at store endringer må gjøres i møte med miljøkrisa og de enorme ulikhetene i forbruk, inntekt, matsikkerhet, osv. Her har Oslo et enormt ansvar for å gjøre de nødvendige radikale endringene.

Koronapandemien gir oss ikke kun økt arbeidsledighet, et presset helsevesen og inngangen til en økonomisk krise. Den gir oss også muligheten til å vurdere på nytt hva det er som fungerer, hva er det som ikke fungerer, og hvordan kan vi bruke dugnadsviljen vi nå ser til å skape det samfunnet vi trenger. Vi kan ikke “gå tilbake til normalen” når normalen var å leve over egen evne.

Attac Norge og Spire mener derfor at Oslo kommune må hente inspirasjon fra de strukturelle endringene som nå skjer i Amsterdam, og gå foran som et eksempel i Norge for en økonomien som er reelt bærekraftig og inkluderende. Vi håper at du som bystyrerepresentant i Oslo kommune vil ta til orde for å utforme en lignende strategi for Oslo," skriver Spire og Attac blant annet.

Les hele deres henvendelse under "les mer."

Geir Lippestad: Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.....

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 04. april 2020 13:49

Geir Lippestad skriver: "Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.

Totalt 59 mennesker er dessverre gått bort i Norge hittil i år som følge av Corona viruset. Hver dag oppdateres vi av statsminister og alle medier om utviklingen. Hvor mange er syke, hvor mange er blitt friske og hvor mange er døde. Absolutt alle resurser vi har i samfunnet settes inn for å hindre sykdom og død. Det er nå konsensus om at det er ingen grenser for hvor mye penger vi vil bruke, hvor mange arbeidsplasser vi vil ofre og hvor mange andre samfunnsoppgaver som skal nedprioriteres for å redde liv. Det er veldig bra, men for meg en veldig fremmed tanke. Alvorlig syke har i alle år møtt argumentet om kost-nytte. Vi har fram til nå akseptert at kostnader er relevante i forhold til hva vi kan forvente av helsetjenester.

Etter Corona er jeg sikker på at mange som blir syke nå vil få en lettere hverdag. Statsminister må hver dag svare for:

- hvor mange rusmisbrukere har mistet livet i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange psykisk syke har tatt livet sitt i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange kreftsyke har mistet livet i dag som følge av at de ikke får tilbud om de beste medisiner på markedet.

- hvor mange muskelsyke har mistet livet i dag fordi det er bestemt at medisiner som er tilgjengelig er for dyre.

- hvor mange ensomme eldre har mistet livet i dag fordi det ikke er penger nok til å få de ut av isolasjon.

- hvor mange hjertesyke har dødd i dag fordi sykdommen ikke ble oppdaget tidsnok.

- hvor mange dødsfall fikk vi i dag fordi responstiden fra ambulanse i distriktene var for lang.

- hvor mange barn har mistet livet i dag fordi vi ikke har ressurser til å avdekke vold i hjemmet.

- hvor mange har mistet livet i dag uten en hånd å holde i fordi vi ikke har råd til nok bemanning på sykehjem .

- hvor mange har mistet livet på veien i dag fordi det ikke er penger til sikring.

-hvor mange drap har vi fått i dag fordi vi ikke har midler til forebygging eller nok politi.

Jeg er glad for at alle disse gruppene og mange, mange flere som dør hver dag, nå får det bedre. Jeg er også glad for at de pårørende som står mitt i krisen etter at barnet deres har gått bort, nå kan være sikker på at alle utgifter de ikke greier å betale som følge av bunnløs sorg, nå vil dekkes av fellesskapet."

Spissformulert, og synspunktene er opplagt delte. Hva tenker du?

Korona-perspektiver

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 03. april 2020 03:39

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben, skriver For Velferdsstaten:

"Lite har vært slik vi er vant til de siste ukene. 300.000 er permitterte eller arbeidsledige, og helsevesenet er i alarmberedskap. Mye er satt på pause i påvente av korona-epidemiens smittetopp. Barn og unge, også de mest sårbare, har mistet dagliglivet sitt i barnehage, skole, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter.  

Ansatte i produksjons- og servicesektorene beviser nå at de er selskapenes viktigste ressurs. De er kreative, snur seg rundt og setter i gang med å produsere alt fra smittevernutstyr til antiback. Det blir synlig for flere at hard top-down ledelse er noe av det mest ukloke og sårbare en virksomhet kan ha.  

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben. De viser seg tilliten verdig. Korona- krisen viser også at markedsstyring i det offentlige, og manglende offentlig beredskap svekker dette fellesskapet. Det ser vi altfor tydelig i land der velferdsordningene er borte, og kritiske samfunnsfunksjoner er privatiserte. USA er et eksempel på dette. Stater tar kontroll over privatisert kollektivtrafikk og private sykehus, for eksempel i Storbritannia og Spania.  

Krisen synliggjør at god beredskap innebærer offentlige lagre og innlands produksjonskapasitet. I en krise kan vi ikke stole på at markedet vil levere. Helsepersonell, VAR (vann- avløp og renovasjon)-ansatte, og renholdere er noen av våre viktigste ressurser. Krisen avdekker hvor risikabel ansettelsespolitikken i helsesektoren er. Små stillinger og høy vikarbruk tvinger ansatte til å ha flere jobber for å overleve. Dette gir smittespredning og konsekvensene kan bli katastrofale.  

På den andre side av denne krisen må vi passe på at det ikke blir svekkede rettigheter for innbyggere og ansatte. Makt over ressurser, demokrati og samfunn må ikke skyves vekk fra folk og lokalsamfunn. Korona- epidemien viser hvor nødvendig omlegging til livsformer som ikke presser naturen til sin ytterste tålegrense, er. For Velferdsstaten arbeider for at dette samfunnssynet skal vinne frem nå og på den andre siden av dagens krise," skriver For Velferdsstaten.

Men klassekampen trengs

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 30. mars 2020 03:50

Den dramatiske pandemien som vi nå vikles inn i, kan i seg sjøl ryste etablerte samfunnsforhold, skriver Dag Seierstad.

"Korona-pandemien rammer en hel verden. Kampen om å overvinne pandemien krever et effektivt internasjonalt samarbeid. Det opplever alle som strever med sin flik av utfordringene.

Dette er ikke første gang menneskeheten har stått overfor eksistensielle utfordringer. Atomvåpen-kappløpet under den kalde krigen var et kappløp mellom makter som så hverandre som fiender. Overfor pandemi-trusselen er vi alle venner.

Men korona-krisa har to grunnleggende kampfelt. Det ene er den umiddelbare trusselen mot liv og helse. Der står vi sammen både om målet og midlene – en pandemifri verden. Det andre kampfeltet er kampen om hvilket samfunn vi skal leve i etter at pandemien er nedkjempa.

Store samfunnskriser kan etterlate seg store endringer i samfunnsmessige forhold. De dramatiske motsetningene før og etter den djupe økonomiske krisa i 1929 endra grunnleggende maktforhold i mange land. Noe tilsvarende skjedde ikke etter finanskrisa i 2008. Det meste er som før.

Den dramatiske pandemien som vi nå vikles inn i, kan i seg sjøl ryste etablerte samfunnsforhold. Men denne krisa kommer ikke aleine. Den er del av ei grunnleggende miljøkrise som truer verdifulle økologiske balanser på kloden vår. Samtidig er vi inne i ei klimakrise så uløst at det knapt er mulig å forestille seg hvordan verden ser ut om 20–30 år," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer".

Bloggen: Enklere å legge inn kommentarer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 29. februar 2020 04:57

Denne bloggen, med sine rundt 250.000 unike besøkende pr. år, er et toveisprosjekt:

Jeg synliggjør saker jeg er opptatt av og/eller jobber med. Ofte har dette karakter av folkeopplysning, hvor jeg synliggjør viktige saker som er til politisk handling, eller: synliggjør utfordringer og problemstilling som desidert krever politisk engasjement og løsninger. Kunnskap er makt, og ved å synliggjøre saker gir jeg grunnlag for lokal mobilisering og engasjement.

Og det er den andre siden av denne bloggen: Folk gis muligheter til å ytre seg, enten ved gjesteblogginnlegg eller ved kortere innspill i kommentarfeltet. Tusenvis av ytringer ligger i kommentarfeltet. Det er svært bra. Folk kan heie, påpeke at saken også kan ha en annen side, eller: de kan være eitrende uenig.

Kommentarfelt i media tiltrekker seg en særskilt type individer, og er krevende å redigere. I lengere tid har jeg manuelt stoppet rundt 500 spam-mail i måneden, og jeg snakker da om rene spam og ikke om ytringer med uakseptabelt innhold.  

Noen av antispam-tiltakene mine har gjort det for vanskelig å legge inn kommentar, et problem jeg forstår særlig har rammet blinde og svaksynte.

Nå legger jeg om de tekniske løsningene, og dette skal gjøre det enklere å legge inn kommentarer og innspill.

Høy trygghetsfølelse i Oslos uteliv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 22. februar 2020 04:08

Næringsetatens årlige trygghetsundersøkelse viser at opplevd trygghet ute på gata i Oslo sentrum er høy. Andelen som mener det er trygt å være inne på utesteder er den høyeste noen sinne.

I undersøkelsen svarer intervjuobjektene på en rekke påstander der de skal si seg enige eller uenige i, på en skala fra helt enig til helt uenig. Første påstand er «Det er trygt å være ute på gata». Et flertall på 76% er enig, mens 19% er uenig (helt + delvis). Økningen enige siden første måling i 2012 til i dag er betydelig – hele 21 prosentpoeng flere er enig (helt + delvis) og det er «helt enig»-andelen som har økt.

58% sier seg helt enige i at det er trygt å være inne på utestedene i sentrum. Det er få som sier seg uenig i dette. Andelen for «helt enig» har stort sett økt litt fra år til år siden første måling, mens det er blitt noen færre over tid som svarer «delvis enig».

Andelen som er enig i at det er lite fyll på utesteder, øker sakte over tid og det er nå 30% enige (helt + delvis). Det er et betydelig flertall som er uenig i påstanden om lite fyll; 53%. Det er likevel tre prosentpoeng lavere enn i fjor. Flere enn før har sett noen bli nektet servering grunnet ruspåvirkning. Likevel er det litt flere som har opplevd fyll og bråk ute på gata de tre siste årene, etter flere år med nedgang. Generelt oppgir kvinner litt mindre trygghetsfølelse enn menn og de som går ut oftest er tryggest. Det gjenspeiler seg også i at det er de eldste som føler seg minst trygge.

Undersøkelsen "Skjenking og trygghet - Holdninger til utelivet i Oslo sentrum" er foretatt blant et representativt utvalg på ca 800 personer i Oslo som er 18 år eller eldre. Den ble satt igang da Salutt-prosjektet startet i 2011. Siden har undersøkelsen blitt utført hvert år en gang tidlig på året, av Ipsos, skriver Næringsetaten ved framleggelse av rapporten.

Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 15. februar 2020 04:28

I 1989 solgte det borgerlige bystyreflertallet i Oslo den tradisjonsrike Sjømannsskolen. Noen av oss stemte imot. Som vi sa den gang; Prisen på 35 millioner var svært lav, og viktigst: det var et bygg kommunen kunne få bruk for senere.

Og sånn ble det jo: Oslo vokser. Nordstrand videregående trengte nye lokaler fra høsten 2013. Dermed leier kommunen tilbake skolen til 17,5 millioner kroner i året de neste 25 årene. Utdanningsetaten må i tillegg stille må i tillegg stille med drøyt to millioner i fellesutgifter og drift- og vedlikeholdskostnader.

Omregnet i nåtall: Høyre og Fr.P. solgte Sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Lurt? Neppe?

Det er pussig at Høyre-folk ikke følger samme økonomisk logikk fra privatøkonomien, og over i offentlig økonomi. De selger ikke sin nedbetalte bolig, for å leie den tilbake. Og Høyre selger ikke Høyres hus i Stortingsgata, for å leie det tilbake. Klok økonomisk politikk hadde vært en eiendoms- og tomteforvaltning som tar høyde for å ha arealer til å møte en befolkningsvekst.

Å-selge-unna-politikken har imidlertid gjort at Oslo har måttet kjøpe rådyre tomter i det private markedet for f.eks. å ha kunne bygge nye skoler og annen infrastruktur.

Til sammen ble det solgt eiendom for 11 milliarder kroner under Høyre-byrådet, altså i perioden 01.01.1997–30.10.2015. Legger vi SSBs boligprisindeks for brukte boliger i Oslo med Bærum til grunn, er verdien av disse eiendommene nå over 28 milliarder kroner.

En særs korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier.

Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 11. februar 2020 04:03

Avlastere skal som klar hovedregel anses som arbeidstakere, og ikke engasjeres gjennom oppdragsavtaler slik praksisen tidligere har vært i mange kommuner. Dette er klargjort gjennom to Høyesterettsdommer fra 2013 og 2016.

Men så fikk jeg forleden denne henvendelsen:

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar  fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016.

Et vennepar av oss jobber som avlastere i Groruddalen og vi vet at de ble fast ansatt i fjor. Hvorfor er dette ulikt mellom bydelene i Oslo? Hvorfor svarer ikke bydelen på våre henvendelser?

Vi synes det er urettferdig at vi går glipp av pensjonspoeng og feriepenger for jobben vi har gjort for kommunen i mange år. Vi regner med dette gjelder flere avlastere. Vi ber om at dere oppfordrer de til å rydde opp.

Vi unngår å skrive navnet vårt her fordi vi er redd for at bydelen gir oss sparken. Jobben er viktig for oss og vi ønsker å fortsette, men på riktige vilkår."

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale. Du går glipp av feriepenger, opptjening av pensjonspoeng og sykepenger. I tillegg kan du ikke delta i kommunens pensjonsordning eller ha krav på noen form for forsikringer. Eller som jeg ser en skriver: "Oppdragsavtalen min medførte at jeg jobbet for Oslo kommune 44 timer i måneden, med faste brukere, på faste dager og til faste tider uten å være ansatt eller arbeidstaker."

Det rødgrønne byrådet har som klar politikk at hovedregelen i Oslo kommune er faste stillinger. Da kan vi ikke ansatte avlastere på oppdragsavtaler, som løsarbeidere.

Tromsøgata 8: Bra at folk tar huset i bruk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 09. februar 2020 04:34

I mange år har det kommunale  bygget Tromsøgata 8 på Rodeløkka stått tomt. Og et tomt hus fører til ytterligere forfall av fellesskapets eiendom.

Denne uka tok derfor noen ungdommer ansvar, og flyttet inn i bygget. I en orientering skriver de:

"Vi er en gruppe som nylig har okkupert Tromsøgata 8. Med denne husokkupasjonen ønsker vi å ta i bruk dette huset som har stått tomt i en årrekke. Vi er alle unge folk med minoritetsbakgrunner som i likhet med mange andre, sliter med å komme oss inn på leiemarkedet.

Vi ønsker å være et autonomt hus med fokus på byøkologi, selvdrevne prosjekter, kunstnerisk utfoldelse og degentrifisering av nabolaget og løkka. Vi kommer til å trenge støtte fra miljøene rundt oss, og tar hjertelig imot all hjelp og ressurser folk har mulighet og lyst til å gi. Vi håper dere vil hjelpe oss fremover og spre ordet."

Jeg tok Tromsøgata 8 opp med byrådet i 2018, og byrådet skrev da til bystyret;

"Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk. Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering.

Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering."

Takk til ungdommene som tar huset i bruk, og på den måten sikrer fellesskapets verdier. Mye politi har vært i huset og nærområdene i dagene etter okkupasjonen. Kommunens beskjed til politiet bør være: hold dere i ro.

Tirsdag 11. febr: «Okkupantene i Tromsøgata/Homsøgata 8 kan bekrefte at vi har blitt kastet ut av politiet, med bistand fra namsfogden og boligbygg. Vi har fått forbud om å nærme oss bygget eller området de neste 48 timene, og hvis det skulle skje så blir vi arrestert. I papirer vi har mottatt idag, legger instansene ikke med vesentlig informasjon, og vi mener utkastelsen er på dårlig grunnlag. Vi er alle skuffet og står uten bosted nå. Vi håper folk vil fortsette å støtte oss i kampen om Homsøgata! Mer informasjon kommer fortløpende. Hus trenger folk, folk trenger hus!«