Annet

Når reglene kommer først

Når reglene kommer først

En utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet har økt overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Større ulikhet: Det er de siste tretti åra ulikhetene virkelig har økt her i Norge. De økte raskest i løpet av 1990-tallet. Det var de åra Arbeiderparti-regjeringer lot EØS-avtalen bryte ned viktige trekk ved «den norske modellen». Hovedgrepet var å øke konkurransen i arbeidslivet, både konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge og konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området.

Nå fins det land som lenger enn EØS-landet Norge har måttet finne seg i det samme som oss. Det er alle medlemsstatene i EU. De må som oss finne seg i at EU-regler har samme forrang framfor nasjonale lover for arbeidslivet og samme forrang framfor tariffavtaler.

I de fleste EU-statene er de økonomiske og sosiale virkningene av denne forrangen langt mer dramatiske enn i Norge. Det er mange grunner til det. Arbeidsløsheten er høyere, færre er i jobb, færre er fagorganisert, og fagbevegelsen har mindre innflytelse enn i Norge. Men det vi har felles, er at EU-traktaten og EUs lovverk for arbeidslivet systematisk svekker fagbevegelsens rettigheter og innflytelse – både i Norge og i EU," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer nedenfor.

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Anna Sigridsdatter Heen er fortvilet og sint på kommunen, og skriver til meg: "Siden du er en av beste og mest handlekraftige Oslopolitikerne sender jeg over en sak jeg håper du kan forfølge. Det gjelder Oslo Kommunes sendrektighet/ansvarsfraskrivelse/gjemme seg bak uoversiktlig regelverk mht gamle slitte - ofte definert som verneverdige - hus i byens hovedstad.

Mitt anliggende er de tre gamle trehusene nederst i Hasleveien (Hasleveien 4, 6 og 8) som bare står og forfaller og kommunen løfter i realiteten ikke en finger. Så er er det duket for boligspekulasjon. Grunneierne bor selvsagt andre steder og lar bare tiden gå i påvente av å få rivningstillatelse og/eller at husene brenner ned, og de dermed får grønt lys til å bygge nye boligblokker på disse attraktive tomtene og håve inn store fortjenester. Tror det dreier seg om to grunneiere der en har fått rivningstillatelse til det ene av husene. Status til de andre vet jeg ikke, men de står som bevaringsverdige på Oslo Kommunes liste.

Men saken gjelder jo ikke bare disse tre trehusene nederst i Hasleveien. Problemet er jo regelverket som synes som å være så uoversiktlig og som kommunen utnytter til ikke å agere. Jeg tenker på slikt som forholdet mellom grunneiere og kommunens plikter og rettigheter, og hvem som er overordnet instans og på hvilke områder. Hvem kan gripe inn og i forhold til hva? Er det et ingenmannsland juridisk som også gjør at heller ikke Kommunen kan ta grep? Her har visstnok kommunen satt vilkår for grunneierne ved å føre opp husene på gul liste. Så blir grunneierne sjakk matt.

Samtidig stiller ikke kommunen noen krav til grunneier om vedlikehold, og ikke sanksjoner som feks. bøter hvis de ikke foretar seg noe. Dermed kan grunneierne bare spekulere i kommunens passivitet og vente. La husene forfalle slik at det vil koste en formue å restaurere dem. Vente på at noen skal sette fyr på husene, eller at kommunen innser at husene har blitt i så dårlig forfatning at de bør rives," skriver Anna Sigridsdatter Heen.

Selv er jeg usikker på om problemet er Oslo kommune eller hvorvidt det er Staten som ikke gir kommunene de nødvendige virkemidler.

Jeg tar saken inn mot det politiske miljø. Nærmere om saken under "les mer."

Den gamle krigsskolen til salgs

Den gamle krigsskolen til salgs

Nå er den salgs. Den gamle krigsskolen ligger midt i Oslo sentrum: Tollbugata 10. Tomtearealet utgjør 1 575 m2 og eiendommen er bebygd med i alt 4 sammenhengende bygg på til sammen 2 268 m2 BRA/ 2 979 m2 BTA.

Eiendommen er regulert til «spesialområde (bevaring) offentlig». Bygningen ble fredet etter bygningsfredningsloven i 1923, og fredet ved forskrift den 6. mai 2004. Forhagen er vernet etter Plan og bygningsloven. Videre er bygningens eksteriør, interiør, tilbygg og miljø, inkludert gårdsrom, obelisk, hage og gjerder vernet.

Oslo kommune har mottatt varsel fra Forsvarsbygg om at eiendommen vil bli lagt ut for salg i det åpne marked, dersom ingen statlig, eller kommunal etat melder interesse for forvaltningsoverføring/erverv av eiendommen innen 15.01.2020.

Kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat skriver at det er "vanskelig å se at bygningsmassen kan være egnet til kommunale formål og behov som EBY kjenner til på det nåværende tidspunkt. Det legges da særlig vekt på den omfattende fredningen både av eksteriør og interiør som setter betydelige grenser for mulighetene til å ombygge og ominnrede bygningsmassen for å tilpasse denne til eventuellkommunal bruk. Bygningsmassens dårlige tilstand og de betydelige antatte kostnadene for strakstiltak og nødvendig vedlikehold (MNOK 110) taler også klart mot et eventuelt kjøp. Basert på det ovennevnte vil EBY foreløpige anbefale at Oslo kommune ikke kjøper eiendommen, men er åpne for at det kan foreligge kommunale behov som EBY ikke kjenner til og som denne eiendommen kan være egnet til å dekke."

Hva mener du? Skal en bare la disse bygningene havne ut på det private, kommersielle, marked? Eller foreligger det fellesskapsbehov? Det må da vel være mye kreativ aktivitet som kunne fylle disse byggene?

Oslo kommune med antikorrupsjonsprogram

Oslo kommune med antikorrupsjonsprogram

Byrådet la like før jul fram forslag til antikorrupsjonsprogram for Oslo kommune. Forslaget skal nå behandles av bystyrets finansutvalg og deretter vedtas i bystyret.

Programmet gir overordnede føringer for kommunens arbeid med å forebygge og avdekke korrupsjon og misligheter. Antikorrupsjonsprogrammet skal styrke kommunens antikorrupsjonsarbeid gjennom å samle de mange ulike områdene og tiltakene som inngår i kommunens antikorrupsjonsarbeid, og tilrettelegge for økt fokus, økt kompetanse og forbedring i den systematiske oppfølgingen av dette området i alle kommunens virksomheter.

Programmet omfatter hele kommunen, dvs. virksomheter og folkevalgte på både byråds-og bystyresiden.

Programmet består av to deler: et fast rammeverk og en rullerende, fireårig tiltaksplan.

Rammeverket angir formål og mål, roller, ansvar og oppgaver, beskriver omfang og definerer et system for oppfølging og forbedring gjennom utarbeidelse av tiltaksplan og redegjørelse for status. I denne saken beskrives antikorrupsjonsprogrammets rammeverk.

Byrådet vil utarbeide tiltaksplan og publisere denne på inter-og intranett, samt oversende planen til bystyret til orientering. Har du synspunkter på forslaget?

Legg det inn her eller ta kontakt med bystyrets finansutvalg.

OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

Det skjer mye spennende i Oslo på boligfronten. Et av de banebrytende prosjekter, en grønn framtidslandsby, bygges i mitt nærområde: Furuset. En urban landsby med energipositive bygg, rimelige boliger og smarte  deleløsninger.

OBOS skriver slik om det:

"I 2017 lyste Oslo kommune ut konkurransen «Reinventing Cities», og fjorten andre storbyer over hele verden gjorde det samme. Tanken er å løfte fram nye og innovative måter å bygge boliger i byen på, og oppmuntre til tverrfaglighet, bærekraft og kollektive løsninger. Hver bykommune har lagt ut tomter som utbyggerne konkurrerer om å lage det beste konseptet til, og vinner-teamene får mulighet til å realisere prosjektet sitt.  I Oslo kjempet tre team om tomta på Furuset, og OBOS-teamet vant til slutt. 

Boligprosjektet er nytenkende og bærekraftig på mange nivåer. Her har alle fagdisipliner vært med å tenke helhetlig fra første stund, for å sikre både grønn, sosial og økonomisk bærekraft. Her er det fleksible leiligheter, kollektive boformer og fellesarealer som man deler både med andre beboere og med folk utenfra. Skjønt - hvor nytenkende er dette, egentlig? Noen vi mene at dette er tankegods vi har vært borti før, nærmere bestemt på 70-tallet."

Spennende. Eller hva synes du?

Bierverv og dobbeltroller ved anskaffelser, saksbehandling eller tjenesteyting

Bierverv og dobbeltroller ved anskaffelser, saksbehandling eller tjenesteyting

I Oslo kommunes kontrollutvalg vurderer vi å foreta en forvaltningsrevisjon på temaet bierverv og dobbeltroller.

Kommunerevisjonen skriver:

"I 2017 var det flere oppslag i VG om uheldige dobbeltroller i barneverntjenesten. Problemstillinger knyttet til dobbeltroller og bierverv kan gjelde for ansatte i en rekke sektorer. Ansatte i Oslo kommune skal ifølge kommunens personalreglement § 13 "Annet arbeid eller verv," opplyse arbeidsgiver om de innehar annet lønnet arbeidet eller lønnet/ulønnet verv, med de begrensninger som følger av arbeidsmiljøloven. Personalreglementet lister videre opp arbeid og verv som arbeidstakere i Oslo ikke kan ha.

Det er risiko for at ansatte ikke forstår eller er kjent med regelverket. Det er videre risiko for at kommunen ikke følger opp og legger til rette for at ansatte følger opplysningsplikten, eller ikke avskjærer verv eller bierverv som strider mot kommunens regelverk. Konsekvensene av uheldige dobbeltroller er etter Kommunerevisjonens vurdering mer alvorlig om rolleblandingen er knyttet til ledere og ansatte involvert i myndighetsutøvelse, med innkjøpsansvar eller tilgang til forretningshemmeligheter. Aktuelle sektorer er blant andre plan- og byggesak, bygg og anlegg, helse, oppvekst, sosial og utdanning.

Kommunens etiske regler og habilitet er tett knyttet til spørsmål om uheldige dobbeltroller og bierverv. Etikk og habilitet omfattes med jevne mellomrom av forvaltningsrevisjon, og er blant annet del av Kommunerevisjonens nylig avsluttede undersøkelsene rettet mot Oslo Havn KF (rapport 11/2019) og ansettelser i Oslo kommune (rapport 14/2019) og den pågående undersøkelsen av investeringsprosjekter i Vann- og avløpsetaten. I tillegg får Kommunerevisjonen fra tid til annen tips og varsler om uheldige bierverv. Kommunerevisjonen følger disse opp som del av sitt arbeid med mislighetsrettede undersøkelser eller i risiko-og vesentlighetsvurderingene. Kommunerevisjonen vil på nytt vurdere en slik forvaltningsrevisjon i forbindelse med forslag til forvaltningsrevisjon med oppstart i 1. halvår 2020."

Hva tenker du? Er dette en forvaltningsrevisjon som bør gjennomføres. Hvilke sider bør en særlig se på?

Boligbygg kjøper bygård på Vålerenga

Boligbygg kjøper bygård på Vålerenga

Det er en god nyhet når Boligbygg nå foretar det første kjøp etter at foretaket i høst gjenopptok kjøpsaktiviteten. Bygården som foretaket har fått tilslag på ligger i Bydel Gamle Oslo, nord på Vålerenga, og er et betongbygg fra 1938 med 20 toromsleiligheter. Boligbygg har fått aksept for sitt bud på 60 millioner, som er lik prisantydningen for bygården. Bygården ble solgt i markedet som eiendomsaksjeselskap, og fire budgivere deltok i budrunden. Et kjøp krever godkjenning av bystyret, trolig i mars.

– Denne bygården har mange av de kvalitetene vi ser etter i en eiendom. Den er sentralt beliggende i et område med få andre kommunale boliger og har små leiligheter fordelt på to oppganger. Vi stiller høye krav til brannsikkerhet, og derfor er det også en stor fordel at bygget er i betong, sier sier Kaja Strøm-Håkonsen, som er ny leder for Boligbyggs nyopprettede seksjon for kjøp og salg.

Tøyen-aktivist Ole Mikal Yong Pedersen er raskt på banen og har tanker om bruk av gården: "Dersom det bor folk der er dette en super mulighet for pilotering av tredje boligsektor der noen beboere får mulighet til å kjøpe egen leilighet, noen beboere får nye og bedre langtids leiekontrakter, og noen leiligheter blir kommunale utleieboliger. Hele blokka driftes sammen av beboerne som et normalt borettslag."

Og det høres svært fornuftig ut, synes nå jeg.

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt

For noen år siden spurte Jon Michelet meg: "Et spørsmål jeg har lurt på lenge: Hvorfor er det ikke vann i Ørnulf Bast-statuen ved Oslo S (ved Plata), og hvorfor har Oslos byledelse latt det få gro buskas i fontenebassenget? Det ser fanden ikke ut!"  

Det korte svaret var at gjennom 18 år med blått byråd har mye av kommunens kunst i det offentlige rom forfalt, og det blir rådyrt å reparere forfallet og skadene.

Fontenen "Solen og jorden" er utført i 1936, i stein og bronse. Den var opprinnelig planlagt for Jernbanetorget, men på grunn av krigen og senere reguleringsplaner ble oppsettingen utsatt. Den er bekostet av Den norske amerikalinje, kommunale midler og legatene for Oslo bys forskjønnelse. Nåværende plassering på Christian Frederiks plass (plassen på sjøsiden ved Oslo S), ble vedtatt i 1979 og gjennomført i 1986.

Jeg tok saken opp med det blå byrådet i 2014, som bl.a. skrev: "Fontenen vil sannsynligvis måtte totalrenoveres. En totalrenovering av fontenen der den står er vurdert å ville koste i størrelsesorden 10 - 20 mill. Ytterligere kostnader påløper om fontenen skal flyttes. Bakgrunnen for at det ikke er igangsatt arbeider med fontenen er den pågående reguleringssaken. En renovering nå vurderes ikke hensiktsmessig fordi kostnadene er omfattende og fontenens plassering er usikker."

Som Jon Michelet sa: "Det er helt forferdelig at de som styrer Oslo har kunnet tillate et så grovt forfall, og at de ikke virker synderlig interessert i å gi skulpturen det stellet og den plassen den fortjener. Skammelig! Gi dem inn, og få noe gjort!"

Det rødgrønne byrådet legger nå 10 millioner på bordet, og rydder i dette.  — Fonteneanlegget, med rennende vann og stort basseng med bred sittekant, vil tilføre byrommet en ny attraksjon og bygge opp om satsingen på opphold og aktivitet i sentrum, skriver byråd for byutvikling Hanna Marcussen. Og for å legge til: En direkte konsekvens av mindre biler i sentrum må være opprustning av det offentlige rom.

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt.

Beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur

Beholde sykepleiere og heltidskultur

I Oslo kommunes kontrollutvalg vurderer vi om det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjon om status for å beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur.

Kommunerevisjonen skriver:

"Oslo kommune fører ikke noen egen statistikk over hvor mange sykepleiere som slutter. I et oppslag i Dagsavisen publisert 22. februar 2019 vises det til en undersøkelse gjennomført av Norsk Sykepleierforbund blant nær 16 000 av deres medlemmer. Ifølge denne vil 15 prosent av sykepleierne ut av sektoren. For stor arbeidsbelastning oppgis som den viktigste grunnen til dette.

Ifølge et forskningsprosjekt som ble gjennomført ved Senter for profesjonsstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nærmet sykepleiere seg i 2012 andre yrkesgrupper når det gjelder ønske om deltidsarbeid. Andelen sykepleierstudenter som vektla muligheten for deltid, var halvert i løpet av 10 år; i 2001 så 75 prosent av sykepleierstudentene muligheten for deltidsarbeid som viktig for valg av yrkesutdanning og framtidig jobb, mot 35 prosent i 2012.

Det hevdes at det de siste årene har vært for få heltidsstillinger nasjonalt i forhold til etterspørselen. Samtidig er det et stort udekket behov for sykepleiere i Norge. I et oppslag i media vises det til at underskuddet på sykepleiere for Norge samlet sett, ifølge Nav, nærmer seg 6000, og at underskuddet kan øke til hele 75 000 fram mot 2030, ifølge tall fra Samfunnsøkonomisk analyse. Kommunerevisjonen er ikke kjent med spesifikke og byomfattende tiltak for å beholde dagens ansatte sykepleiere.

Ved vurdering av et forslag til en forvaltningsrevisjon kan det blant annet bli aktuelt å foreta analyser av utlyste stillinger for å se om utviklingen over tid går i retning av tilbud om heltidsstillinger, og om det er særskilte virksomheter som skiller seg ut."

Hva tenker du? Er dette et aktuelt prosjekt og hvilke perspektiver og fakta bør en i så fall særskilt se på?

Oslo: Tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet evaluert

Oslo: Tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet evaluert

Det foreligger nå en evaluering av Oslo kommunes tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet. Byrådet oppsummerer med at ordningene fungerer godt, og at det ikke er behov for vesentlige endringer. Byrådet skriver blant annet:

"Oslo kommune gir hvert år ut betydelige beløp gjennom tilskuddsordninger til kunst-og kulturfeltet i Oslo. Tilskuddsordningene har til formål å gi byens befolkning et stort mangfold av opplevelser innen scenekunst, museer, festivaler, konserter, visuell kunst og mye mer. Ordningene bidrar til at kulturarven blir tatt vare på, at kunst og kultur kan vises frem og at nye initiativ og spennende tiltak innen feltet får en mulighet. Blant tilskuddsmottakere i 2019 var Oslo Nye Teater AS, Jødisk Museum, Stiftelsen Musikkfest Oslo og Østkantspellet.

Byrådet viser til at Oslo kommune, som hovedstad og vertsby for mange av Norges kunstnere, har et særlig ansvar for å tilrettelegge for kunst-og kulturaktørene. Et godt utviklet og mangfoldig kunst-og kulturtilbud er i tillegg av stor viktighet for meningsfulle og gode liv. Byrådet er spesielt opptatt av at barn og unge skal få oppleve profesjonell kunst, men alle grupper av befolkningen, uansett alder, økonomi og interesser skal ha et bredt tilbud.

Det er gjennomført en evaluering av tre av tilskuddsordningene på kunst-og kulturfeltet. Formålet har vært å vurdere om det er behov for endringer i disse. Særlig er det vurdert om det er behov for –og mulig –å gjøre forenklinger for søkerne i forskriftene som regulerer ordningene. Det er også vurdert om det er behov for å endre kriteriene for tilskudd, eller å utvide ordningene på andre måter, slik at kunst-og kulturtilbudene kan nås av flere.

Gjennomgangen har vist at de tre tilskuddsordningene i hovedsak fungerer godt, men at det er behov for noen mindre endringer og presiseringer i disse. Byrådssaken beskriver med eksempler og statistikk hvor viktig de tre tilskuddsordningene er for kunst-og kulturlivet i Oslo.Endringer de senere årene i saksbehandlingen som følge av utprøving av en ny tilskuddsportal, omtales også. Det samme gjør behovet for fleksibilitet i kommunens tilskuddsordninger. Byrådets ønske om og satsing på kunst og kultur for å skape vitale byrom og opplevelser i sonen for bilfritt byliv, er et eksempel på dette."

Byrådet avgir saken torsdag. Deretter skal den behandles av bystyret, så ta kontakt med bystyreutvalget dersom du har innspill. F.eks: ivaretar ordningene behov for forutsigbarhet og langsiktighet når man bare bevilger for et år av gangen? Og: risikerer man å miste bevilgninger når de presenterer samfunnskritisk kunst og kultur?

Tøyen: Nabolagsdemokrati med ungdommer i front

Tøyen: Nabolagsdemokrati med ungdommer i front

Najma, Hana, Arafo, Yusef og Hamse bor i Bydel Gamle Oslo. Noen har adresse på Tøyen, for andre er Tøyen et naturlig samlingssted. De er mellom 15 og 19 år gamle og kaller seg «Medvirkningsgjengen».

Alle har de et ekte engasjement for nærmiljøet og demokratiske prosesser. Under et folkemøte den 7. november, var denne gjengen verter.

Under folkemøtet delte Områdeløft Grønland og Tøyen ut 250 000 kroner til prosjekter som skal blåse liv i Kolstadgata. Ungdommene la til rette, og nabolaget stemte frem de beste gate-prosjektene.

– Gjennom deltakende budsjettering på Tøyen ønsker vi å bygge lokalsamfunnet. Erfaring fra andre land viser at denne metoden bidrar til økt lokalt samhold, deltakelse og engasjement. Å skape forståelse blant ungdom og andre i nærmiljøet om hvordan de kan påvirke sitt eget lokalsamfunn, er viktig, sier Kjersti Grut, programleder for Områdeløft Grønland og Tøyen.

Et nabolagsdemokrati som dette er verdt å kopiere i andre bydeler.

Les hele teksten nedenfor.