Annet

Sjakk-VM i Oslo?

Sjakk-VM i Oslo?

En gruppe har tatt initiativ til at Oslo skal søke om å få sjakk-VM i 2020. Til Oslo kommune skriver gruppa blant annet:

"Norge er i en særstilling når det kommer til sjakkinteresse. Minst 1 av 10 spiller sjakk på mobilen, nettbrett, eller i biblioteker, på caféer ogi sjakklubber jevnlig. Sannsynligvis er tallet mye høyere etter de siste års Magnus-boom. 25 % av norske sjakkspillere holder til i Oslo. Leegger man til områdene i intercity-triangelet, dekker dette rundt halvparten av norsk sjakk. Oslo er det naturlige befolknings- og sjakksenteret i Norge.

Dette gjør at Oslo kan skape tidenes sjakk-VM. Med fokus på folkeliv og åpenhet, vil Oslo gå foran og vise hvordan et sjakk-VM kan være en enorm folkefest i november. Med en femte seier i sjakk-VM vil Magnus Carlsen bli en av tidenes største sjakkspillere. Og muligens også en av tidenes største idrettsutøvere i Norge, i en verdensidrett som flere hundre millioner spiller på jevnlig basis. Dette bør skje på hjemmebane i Norge, i Oslo."

Og gruppa har allerede tanker om hvor VM-matchen bør foregå:

"Øverst på ønskelista er gamle Deichmann hovedbibliotek. Dette er et stort nok lokale, med majestetisk arkitektur, som samtidig stårtomt/delvis tomt fra 2020. Det er sentralt, og innenfor 10 minutters gange fra Jernbanetorget, hvilket gjør det perfekt for tilreisende. Ved å overta Deichmann sommeren 2020, og lage det som et sjakksentrum høsten 2020, vil vi

• Skape et unik sjakksentrum og sjakkhus for barn og unge hele høsten 2020, som kulminerer i VM-kampen november 2020.

• Øke markedsverdien på bygget for Oslo kommune gjennom daglige sendinger på NRK i beste sendetid, samt å vise muligheten til Deichmann som et flerbruksbygg

• Utsette salget av bygget et halvt år, så kommunen har bedre tid til å jobbe fram en god avtale Nye Deichmann."

De søker om 15 millioner i støtte fra Oslo kommune, og 10 millioner fra Staten.

Hva mener du om initiativet?

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen!

«Forsvar selvbestemt abort – Fjern nemndene!» Dette er årets hovedparole ved 8.-marsmarkeringene i Oslo.

Som arrangørene skriver:

"Det er helt utrolig at en norsk regjering i våre dager har valgt å bruke kvinners abortrettigheter som forhandlingskort.

Men vi er ikke bare forbanna for rettighetene vi står i fare for å miste, vi er også forbanna for rettighetene vi enda ikke har. Hvorfor er det fremdeles slik i dag, at abortnemnder gis makt til å vurdere kvinners muligheter til å ta abort mellom uke 12 og 18?

Kvinner bør gis god nok informasjon til å kunne ta informerte valg om egen kropp. Ingen vil noen gang kunne være bedre egnet til å gjøre en sånn vurdering."

I Oslo: Møt opp på Youngstorget i ettermiddag kl. 18.00.

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Regjeringen har lagt forslag for Stortinget om at korttidsutleie av leiligheter i sameier begrenses til 90 dager pr. år. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 dager sammenhengende. Korttidsutleie skjer først og fremst gjennom Airbnb. Arnved Nedkvitne er kritisk til lovforslaget:

"Lovgivere går ut fra at flertallet av de som eier leiligheter i et sameie bor i den leiligheten de eier og at styret valgt av eierne derfor også uttrykker ønsker hos beboerne. Ingen av de tre styremedlemmene i vårt sameie bor i sameiet sist jeg kontrollerte dette. I dag er det et åpent spørsmål om styret i et sameie fremmer beboernes eller spekulantenes interesser.

Det som i dag kan sette grenser for spekulantene, er lovgivning som omfatter både korttids og langtids leie. Interessemotsetningene mellom fastboende og investorer er reelle. De siste holder ikke sine leiligheter ved like, det blir lekkasjer til leiligheten under, skader på byggets murverk, golv må brytes opp og det må betales gjennom fellesskapets forsikring. De ønsker derimot «forskjønnelser» av fellesareal og inngangsparti som gir potensielle leietakere et førsteinntrykk av høy standard. For fastboende betyr det ikke noe at garasjeporten har fått ei skramme, men for en eiendomsspekulant er det så viktig at de gjerne bruker fellesskapets penger for å få den erstattet. Flere slike utgifter må nedbetales gjennom lån og høyere husleie. Da har spekulantene flyttet og vi som bor der på lang sikt må betale for en utgift som bare har tjent spekulantene.," skriver Nedkvitne, som mener lovforslaget også burde sikre selveieres interesser vis-a-vis investorer som leier ut i mer enn 30 dager av gangen.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Flere mindre leiligheter i indre bydeler?

Flere mindre leiligheter i indre bydeler?

Oslo kommune har gjennom flere år hatt leilighetsnorm, med ulikt innhold, og primært virkeområde i bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Denne innebærer at ingen nye sentrumsnære boliger skal være under 35 kvadratmeter, og 40 prosent av boligene i nye prosjekter skal være over 80 kvadratmeter. På oppdrag fra Boligvekstutvalget har Plan-og bygningsetaten evaluert normen. Evalueringen viser at normen virker etter hensikten. Flertallet i Boligvekstutvalget foreslo likevel å justere normen. Mindretallet anbefalte at normen videreføres som i dag.

Flertallet i Boligvekstutvalget foreslår å endre leilighetsnormen i en periode for å legge til rette for flere mindre leiligheter i indre bydeler. Argumenter for dette er at det er en høy andel aleneboende i Oslo, og mange unge etablerere som etterspør en mindre bolig i de indre bydelene. Det å legge til rette for etterspørselen i markedet vil gi økt utbyggingstakt, gi flere lønnsomme prosjekter raskere og motvirke prisveksten ved å øke tilbudet av små og mellomstore leiligheter. Forslaget innebærer ikke å avvikle normen, men å øke andelen mindre leiligheter til 50%, og senke arealkravet til 75 m² for de store leilighetene.

Mindretallet ønsker å beholde gjeldende norm, fordi å bygge flere små leiligheter i områder der det allerede er overvekt av slike, kan gi for lite variasjon i tilbudet og beboersammensetningen, og for hurtig flyttetakt blant beboere, slik at bomiljøene kan bli ustabile og påvirkes negativt. Det er også slik at andelen små husholdninger er spredt over hele byen, og at kommunen heller burde vektlegge å bygge flere mindre og små leiligheter i villaområdene i ytre by enn i indre by, for å møte dette behovet.

Boligvekstutvalget anbefalte å prioritere mindre leiligheter i de deler av ytre by som har overvekt av store boliger. Plan- og bygningsetaten anbefaler at normen videreføres som i dag.

På bakgrunn av at normen fungerer etter hensikten anbefaler byrådet overfor bystyret at normen videreføres som i dag. Saken skal nå behandles av bystyret.

Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Byrådet sender nå fram forslag til bystyret.

Oslo kommune har en designhåndbok fra 1997 og uklare retningslinjer for hvordan Oslo kommune skal kommunisere visuelt. Det benyttes over 200 ulike logoer og visuelle identiteter i kommunen som fører til at Oslo kommune fremstår fragmentert. Det er kostbart å forvalte mange logoer, og vanskelig å se hva felleskapets midler går til. Innbyggerne får ingen samlet oppfatning av hvilke tjenester, tilbud og opplevelser kommunen står bak. Utvikling og vedlikehold av visuelle identiteter koster kommunen anslagsvis over 40 millioner kroner i året.

Byrådet fremmer nå forslag om ny designmanual og felles visuell identitet for Oslo kommune. Felles visuell identitet skal styrke Oslo kommune som énaktør. Kommunikasjonen skal fremstå helhetlig og det skal tydelig fremgå hvilke tjenester, tilbud og opplevelser Oslo kommune står bak.Ny designmanual for Oslo kommune skal inneholde maler, visuelle komponenter, designverktøyog mediearkiv for å gi ansatte den hjelpen de trenger for å jobbe med helhetlig og profesjonell visuell kommunikasjon.

Felles visuell identitet for kommunen er basert på bybildet i Oslo. Den består av en ny skrifttype for Oslo, fargepalett hentet fra byen og en Oslologo basert på byvåpenet. Oslologoen skal erstatte kommunens 200 logoer. Det foreslås at Oslo kommunes byvåpen og byflagg fortsatt kan benyttes ved historiske og høytidelige anledninger.Oslo kommunes designmanual skal gjelde for alle virksomheter i Oslo kommune som rettssubjekt, herunder de folkevalgteorgan, etater, bydeler og foretak.

Byrådet avgir saken denne uka, og så skal bystyrets finanskomite innstille overfor bystyret. Kom gjerne med dine innspill.

Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

På Godt Brød i Nydalen får ikke de ansatte lønna de skal ha og blir nektet tariffavtale. Derfor er det nå streik i Nydalen. Det er ansatte som er organisert i Fellesforbundet som krever rettferdig lønn, trygghet på jobb og medbestemmelsesrett. Dette kan de få gjennom en tariffavtale, men arbeidsgiver nekter.

Som Fri Fagbevegelse skriver: "Grytidlig om morgenen den 15. februar samler noen få sjeler seg i mørket utenfor Godt Brød i Nydalsveien 33 i Oslo. Én etter en drar de hver sin knallgule vest nedover overkroppen. Flere kommer til, med ett er de mange. «Brød med bismak» står det på løpeseddelen de deler ut til kaffetørste forbipasserende. På det lille papiret forklarer de hvorfor de krever tariffavtale. Arbeidsgiver nekter fortsatt å gi etter. Ti måneder etter at ansatte organiserte seg, er det nå duket for streik.

I går ettermiddag ble det holdt appeller utenfor Godt Brød i Nydalen. Forbundssekretær Kine Asper manet til kamp mot useriøse aktører i arbeidslivet: - Nok er nok. Når arbeidsgiver nekter oss grunnleggende rettigheter, ei rettferdig lønn og tariffavtale, da kjemper vi! I LO-forbundene er vi nesten en million medlemmer og vi står sammen, vi mobiliserer når noen trenger støtte. Og vi er kjent for én ting. At vi aldri gir oss!

Jeg oppfordrer til å støtte de ansatte i denne viktige kampen. 20. febr: Streiken er avsluttet og tariffavtale inngått.

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Hva er vanskelig i rollen som bystyremedlem? Dette er et av spørsmålene det ønskes at jeg svarer på når jeg de siste ukene har møtt gymnasklasser som er på besøk i Oslo rådhus som en del av demokratiopplæringen.

Og det er kanskje særlig to situasjoner som isolert sett kan være vanskelig:

Det har vært situasjoner der jeg har ønsket å stemme annerledes enn bystyregruppen min.

Det hender at folk ute i byen, og andre partier, utfordrer SV og spør: Hvorfor stemmer dere ikke for forslag dere reelt sett er for?

Dette prøver jeg å svare på nedenfor.

Hvordan ser du på dette?

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

I bystyret i går vedtok vi den nnye kommuneplanen, - samfunnsdelen. Arealdelen skal behandles senere. Noen av poengene jeg la vekt på:

Over 1200 flere unge i Oslo fikk i fjor sommerjobb. Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter.

Store økonomiske forskjeller mellom folk er som gift for samfunnet. Vi må jobbe målrettet for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk i våre ulike bydeler og gi alle folk like muligheter.

9 av 10 barn av foreldre med innvandrerbakgrunn er født i Norge. De er våre barn. Vi skal ha like store forventninger til, og like høye ambisjoner, for dem som til våre barn med etnisk norsk bakgrunn. Vi skal kompensere for lav inntekt og lav utdanning hjemme – for alle barn!

Oslo vil være bedre rustet mot år 2040 med en rød-grønn politikk. Et samfunn med små økonomiske forskjeller. Derfor trenger vi en radikal omfordeling. Vi skal forsvare fellesskapsløsninger.

Les hele innlegget mitt nedenfor, under "les mer."

Finansbyråd Robert Steen: Vi trenger hele og faste stillinger

Finansbyråd Robert Steen: Vi trenger hele og faste stillinger

Finansbyråden i Oslo er tydelig:

"Som arbeidstaker - tenk deg inn i en situasjon hvor du fra neste mandag kun har 40% jobb (to dager i uka) og 40% lønn. Tenk deg inn i en situasjon hvor de du jobber sammen med er nye, andre mennesker hver gang du kommer på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke selv bestemmer når og om du skal på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke har tilknytning til en arbeidsgiver, til en organisasjon som ivaretar deg og investerer i deg og din kompetanse som arbeidstaker....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du fått familieøkonomien til å gå rundt?

2) Ville du vært motivert?

3) Ville du vært effektiv?

4) Ville det påvirket fravær?

5) Ville dette vært noe for deg?

Som arbeidsgiver - tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg kun kommer på jobb 2 dager i uka. Tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg er nye mennesker hver gang du møter de. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke kjenner de som jobber for deg....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du investert i deres kompetanseutvikling?

2) Tror du de ville levere maksimal effektivitet?

3) Tror de disse ville vært bedriftens mest kreative arbeidstakere?

4) Tror du disse vil være stammen i bedriftens bærekraft over tid?

5) Ville dette vært noe for deg?

Jeg tror alle som har lest så langt mistenker hva mine svar på ovennevnte spørsmål er. Men allikevel ser vi en sterk fremvekst av et arbeidsmarket med svakere tilknyningsforhold i flere og flere sektorer. Ofte er dette dessverre drevet av ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst og ikke samfunnsmessig bærekraft. Utviklingen gjemmer seg også under ulike navn; «konsulenter», «deltid», «midlertidige», «bemanningsbyråer», «selvstendige», «innleie», osv - kreativiteten er stor. Jeg tror på et arbeidsliv basert på faste ansatte i 100% stillinger som grunnregel, og jeg tror styrende politikere har et medansvar for å sikre dette. Derfor innførte vi Oslo-modellen for et anstendig arbeidsliv rettet mot bygg- og anleggsbransjen i Oslo regionen tilbake i 2017. Og med den meget positive erfaringen vi har herfra overfører vi den samme tenkningen i dag til helse- og omsorgssektoren," skriver Robert Steen.

Kunstbyen Oslo: Bystyret skal vedta en kunstplan

Kunstbyen Oslo: Bystyret skal vedta en kunstplan

Neste uke legger byrådet fram forslag til en kunstplan for Oslo.

Byrådet har store ambisjoner for kunst- og kulturpolitikken i Oslo. Et sentralt mål er at flest mulig skal få utøve og oppleve kunst og kultur, uavhengig av økonomi, bosted og alder. Det vektlegges kulturell infrastruktur, en aktiv utsmykkingspolitikk for byens offentlige rom, og at Oslo skal forsterke sin rolle som internasjonal kulturby. «Kunstbyen - Oslo kommunes kunstplan» er en helhetlig strategi for kunstfeltet i Oslo. Kunstplanen bygger på kommunens mål og planer, særlig de eksisterende planene på kunst-og kulturfeltet.

Kunstplanen retter seg i hovedsak mot det profesjonelle kunstfeltet, men skal samtidig komme Oslos befolkning og besøkende til gode. Hele Oslo skal styrkes som kunst- og kulturby. Ambisjonene er av både kortsiktig og langsiktig art, ettersom en del av utfordringene på feltet krever løsninger over et lengre tidsperspektiv. Kunsten skal gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne i byen og publikum for øvrig, der de ferdes og oppholder seg. Et sentralt mål med kunstplanen er å styrke Oslo som arbeidssted for kunstnere. Tiltak i kunstplanen legge til rette for at Oslo utvikler sin rolle som internasjonal kunstby, i samspill med kommunens internasjonale arbeid for øvrig.

For å nå målene med kunstplanen foreslår byrådet en rekke ulike tiltak, herunder å opprette en ordning for formidling av kunst til barnehagebarn, kartlegge Oslos kulturelle infrastruktur og vurdere framtidige arealbehov, støtte kunstnerdrevne produksjonsfellesskap, initiere et prøveprosjekt for å ta i bruk utstillingsavtalen ved visningssteder som får tilskudd av Oslo kommune, samt å øke profileringen av Oslo som kunst- og kulturby gjennom styrket samarbeid med turist- og næringslivsaktører.

Byrådet foreslår tre hovedmål for kunstplanen:

1. Kunst skal være tilgjengelig for alle i byen

2. Oslo skal ha gode vilkår for kunstproduksjon og visningssteder

3. Oslo skal utvikles som internasjonal kunstby med lokal forankring

Planen skal nå behandles av bystyrets kultur- og utdanningskomite, og så vedtas av bystyret. Et godt forslag til kuntplan kan sikkert gjøres bedre. Bruk derfor din mulighet til å påvirke ved å henvende deg til komiteens medlemmer, eller skriv dine kommentarer/innspill nedenfor.

No hate - dugnad mot netthat

No hate - dugnad mot netthat

No hate oppsto som et resultat av en Facebook-post som engasjerte over 120 mennesker i en dugnad mot netthat​. Målet med dugnaden var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. Gjennom dugnadsarbeidet så de et stort behov for en organisasjon som jobber for å bekjempe netthat på fulltid. Derfor har de etablert No hate, en politisk og religiøs uavhengig organisasjon som er åpen for alle som vil bekjempe netthat.  

No Hate skal jobbe for å mobilisere flest mulig i kampen for en trygg samfunnsdebatt ved å utvikle verktøy for å bekjempe netthat. ​De vil hjelpe de som rammes av netthat med å håndtere situasjonen og de vil initiere ny forsking og utvikle relevant teknologi som gjør det tryggere å ferdes på nett. De ønsker også å stille myndighetene til ansvar, slik at de gir arbeidet med å bekjempe netthat en høyere prioritet enn det har i dag.  

Vil du hjelpe dem i kampen mot netthat? Ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  

Les nærmere om prosjektet: Dugnad mot netthat: - Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe (Aftenposten), Hetser på nett fordi man kjeder seg (NRK), Går til kamp mot hat på nett (NRK), Preben Carlsen skal bekjempe netthat: - Et enormt problem (Kampanje), Dugnad mot netthat (Preben Carlsen på Medium), og Dugnad mot netthat er i gang, bli med du også (Preben Carlsen på Medium)

Les de nærmeste planer under "les mer."