Åpenhet

Ytringsfriheten krenkes i kontrollskolen

Ytringsfriheten krenkes i kontrollskolen

«Det må aldri bli farlig å åpent være kritisk til noe arbeidstakere kan noe om, nemlig jobben sin» skriver Adresseavisen i lederen 22.6.20.

Det vises til den pågående og langvarige saken mot lærere i Sandefjord. Flere avisredaktører stiller seg bak lærerne og Utdanningsforbundet, blant annet Sandefjords Blad, Dagbladet, Adresseavisen og Dagens Perspektiv.  

Utdanningsforbundet mener Sandefjord krenker ytringsfriheten og skaper frykt blant lærere. I artikkelen Frykter for jobben etter å ha varslet, forteller lærer Marius Andersen om kampen mot Sandefjordskolens testregime. Han mener det skader elevene.  

I Ny kamp for tillitsreform sier Simon Malkenes, lektor, forfatter og medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre, at målstyringsregimet er et resultat av «Kunnskapsløftet» på 2000-tallet. I tillegg kommer en sentralisert rektorutdanning der tanken er at «BI-utdannede rektorers fokus på management, testing og læringspress vil gi billigere og bedre skole.»  (tekst fra For velferdsstaten)

Misforstått om kommunikasjonsrådgivere i Oslo kommune

Misforstått om kommunikasjonsrådgivere i Oslo kommune
"Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet," skrev journalist Arnsten Linstad på bloggen min tirsdag 4.august. Oslo kommunes kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz skyter tilbake:

"Arnsten Linstads bredside mot oss som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune er preget av manglende kunnskap og lite presisjon.

Det er ikke småtterier Linstad mener kommunens kommunikasjonsmedarbeidere er skyld i. Vi jobber visstnok aktivt for å hindre ham i å få innsyn og forståelse i saker, vi nekter ham å snakke med kommunens ansatte og vi er portvoktere som setter demokratiet i fare. Linstad ser ut til å tro at det er 130 ansatte i Oslo kommune som jobber som mellomledd mellom journalister og ledere. Det er langt fra sannheten. De aller fleste som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune jobber med informasjon til byens befolkning. Folk som bor i Oslo får informasjon fra kommunen sin om søppelhåndtering, skoler, barnehager, turmuligheter, parker, tilbud til barn og unge, kultur, idrett og veldig mye annet. Oslo kommune har nettsider, sosiale medier, skilt, brosjyrer og omfattende kontakt med folk i byen," skriver Hanne Gjørtz, kommunikasjonssjef i Oslo kommune blant annet.

Les hele hennes tilsvar nedenfor.

Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet

Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet

Journalist Arnsten Linstad i Vårt Oslo sin beskjed er klar: "Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet."

Han skriver: "Sannheten er at journalister som jobber opp mot både forvaltning og politikk i Oslo opplever en hverdag som stadig vanskeliggjøres av at det er ansatt over 130 portvoktere. Hvis oppgave er å hindre kritisk søkelys på uheldige forhold i kommunen, samtidig som de skal selge inn redaksjonelle saker som stiller både forvaltningen og byrådet i et positivt lys.

Jeg får ikke lenger faglig begrunnede svar fra ingeniøren i Vann- og avløpsetaten, rektoren ved en skole eller avdelingssykepleieren ved et sykehjem. I stedet får jeg skriftlig svar fra en portvokter som kaller seg kommunikasjonsrådgiver. Som hverken har faglig bakgrunn eller kunnskap."

Arnsten Linstad beskriver en utvikling som over år har bredd seg i offentlig forvaltning. Som gjesteblogger setter han et kritisk blikk på praksisen i Oslo kommune. Men eksemplene og utviklingen kunne nok like gjerne vært en hvilken som helst annen kommune i dette land, eller statsforvaltningen.

Les hele hans blogginnlegg nedenfor.

År med kamp for åpenhet om forsvar og sikkerhet

År med kamp for åpenhet om forsvar og sikkerhet

Ofte får jeg spørsmål om min historie når det gjelder de mange rettsprosesser for åpenhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. De to viktigste sakene har vært Listesaken og Ikkevold-saken.

Listesaken er omtalt slik i Wikipedia:

«Listesaken» var i 1977 den mest omtalte nyhetssak i Norge. Politiet gikk i august 1977 til razzia mot avisen Ny Tid og beslagla lister med 600 navn over ansatte i de hemmelige tjenestene som SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han benyttet kun åpne kilder som telefonkatalogen, Tjenestemannsbladet og Politibladet, og noterte bilnumrene til de ansatte.

Saken startet med at Ny Tid hadde oppslag om at Norge hadde gitt finske nazister opptrening til spionasje mot Sovjetunionen. Kilden til denne artikkelen var major Svein Blindheim. I et intervju om «Blindheimsaken» med Arbeiderbladet uttalte Ivar Johansen at han hadde navnelister på alle i de hemmelige tjenestene i Norge.

Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager. Journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge, samt informasjonssekretær i Club 7, Trond Jensen, fikk betingede dommer."

Den senere granskningskommisjonen Lundkommisjonen viste at Overvåkingspolitiet drev omfattende, ulovlig, politisk kartlegging og overvåking av norske borgeres lovlige politiske virksomhet.

Ikkevoldsaken er omtalt slik i Wikipedia:

"Ikkevold-saken var en razzia mot tidsskriftet Ikkevold i Oslo 13. oktober 1983.

Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS). Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.

15. juni 1984 la de sakkyndige, Jacob Børresen og Finn Lied, frem sin rapport hvor de konkluderte på samme vis som aktoratet. Ved å publisere en artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde brutt brutt spionparagrafene.

Den første rettssaken gikk i Oslo byrett  29. mai 1985, for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, eller de såkalt «spionparagrafene». Strafferammen for dette var tjue år.

Når saken ble anket til Høyesterett ble den opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner.

Tilbake i Oslo byrett ble de tiltalte dømt på ny 9. desember 1986. Også denne dommen havnet i Høyesterett og de tiltalte be frifunnet med tre mot to stemmer."

I dag offentliggjør Etterretningstjenesten selv den type info jeg ble dømt for å ha satt meg i besittelse av.

NRK produserte en teaterversjon av Ikkevold-saken, sendt hos NRK.

Tidligere Oslopolitiker Ivar Johansen (SV) ber byrådet journalføre alle interne dokumenter

Tidligere Oslopolitiker Ivar Johansen (SV) ber byrådet journalføre alle interne dokumenter

Det er overskriften på en artikkel i nettavisa Vårt Oslo. Og som det heter:

"Ukentlig publiseres hundrevis av kommunale dokumenter på den offentlige innsynsportalen eInnsyn. Dokumenter som er interne dokumenter i byrådet eller etaters innspill til politiske saker, er derimot unntatt offentlighet.

Nå ber offentlighetsforkjemper og SV-nestor Ivar Johansen om at praksis endres, slik at også slike dokumenter blir gjort tilgjengelige for hovedstadens beboere.

— Oslo kommunes praksis skal være å journalføre alle organinterne dokumenter, og kommunens arkivinstruks bør endres i tråd med dette. Dette ut fra det helt elementære: Forutsetning for å be om innsyn i et dokument er at du kjenner til at det eksisterer, sier Johansen på sine egen blogg.

Dokumentene Johansen nå ber om at bør offentliggjøres, er i all hovedsak dokumenter fra byrådets interne saksforberedelser og innspill til saker til politisk behandling fra ulike kommunale etater. Disse har fram til nå vært unntatt offentlighet med begrunnelse i Offentlighetslovens paragraf 14, som omhandler dokumenter ment for intern saksbehandling. — Er det et tidspunkt dokumenter bør være tilgjengelige er det før byrådet eller forvaltningen tar en avgjørelse. Derfor er det viktig at disse journalføres, slik at folk vet at de finnes og kan etterspørres, sier Johansen."

Litt unøyaktig referert på hva som er mitt forslag, men hva jeg foreslår kan du lese nærmere om her. Mine to forslag "er meget gode" sier Redaktørforeningen.

Offentlighet: To forslag til en mer åpen kommune

Offentlighet: To forslag til en mer åpen kommune

Oslo bystyre har bedt byrådet "komme tilbake til bystyret med en strategi for etterlevelse av reglene om offentlighet og journalføring i Oslo kommune." Byrådet fremmer kommende uke en sak til bystyret som gir gode svar på denne bestillingen. Men selvsagt kan kommune-Norge - og Oslo - ha en åpenhetspraksis som går lenger enn loven. Skulle jeg prioritert to forslag ville det være:

1. Oslo kommunes praksis skal være å journalføre alle organinterne dokumenter, og kommunens arkivinstruks bør endres i tråd med dette. Dette ut fra det helt elementære: Forutsetning for å be om innsyn i et dokument er at du kjenner til at det eksisterer.

2. Oslo kommune skal ha større åpenhet om faglige og politiske innspill fra etater og virksomheter fram til politisk behandling i bydelsutvalg, byrådet, bystyret eller virksomhetsstyrer. Dokumenter skal derfor ikke unntas fra offentlighet med begrunnelse at det er innspill til sak som skal til politisk behandling. Dette ut fra det helt grunnleggende: Innspill og diskusjon har størst verdi før forvaltningen og/eller byrådet har konkludert.

Hva tenker andre om dette?

Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Dagbladet siterer meg på lederplass i dag:

"Offentlighetsnestor Ivar Johansen har i flere årtier slåss for de kommunalt ansattes ytringsfrihet.

"Vi kan ikke få alt silet gjennom sjefens informasjonsmedarbeidere," skriver han til Dagbladet.

"Ansatte ser at, joda, de har en rettighet, men sjefen min ønsker egentlig ikke at jeg bruker den. Det har følger for avansementsmuligheter og sånt."

Ja, sånn siterer Dagbladet meg, etter at de i går utfordret meg på mitt syn.

På det formelle er regelverket tilsynelatende bra både i Oslo kommune og Staten. Arbeidsmiljøloven styrket jo også vernet for varslere fra nyttår. Jeg tror ikke det vil ha nevneverdig betydning.  

Dette handler jo først og fremst om kultur. Da må en byrådsleder si: Jeg ønsker meg etatssjefer som ut fra sitt faglige ståsted med brask og bram ytrer seg i strid med rådende oppfatning - om det er han/hennes standpunkt- , eller en etatssjef må si til sine ansatte: delta i den offentlige debatt, også med din kunnskap fra arbeidsplassen din.   

Jeg mener at det nesten bør være en plikt for ansatte å gi den offentlige debatt det tilfang av fakta som ansatte kan bidra med fra egen arbeidsplass. 

Les hele lederartikkelen nedenfor.

Velferdsetaten med kjøreregler for sosiale medier

Velferdsetaten med kjøreregler for sosiale medier

Velferdsetaten skriver: "Mange arbeidstakere og arbeidsgivere opplever utfordringer knyttet til bruken av sosiale medier. I lys av dette mener Velferdsetaten at kjøreregler for sosiale medier vil være nyttig."

Dette er kjøreregler som kan være av interesse også utenfor etaten.

Her utdrag av noen av punktene:

"Ikke omgås medklienter og brukere

De etiske reglene sier at «sammenblanding av ansattes og brukernes private interesser [...]ikke skal forekomme». Det vil si at du ikke skal omgås privat med klienter og brukere. Dette gjelder også i sosiale medier, hvor du lett kan havne i lojalitetskonflikter og får opplysninger du ikke burde ha. Sosialisering i digitale medier kan medføre konflikter knyttet til taushetsplikten, og vennskap med klienter/brukere gjennom sosiale medier er ikke tillatt.

Ikke bland roller

Alle har rett til å ytre seg som privatpersoner i sosiale medier, men vær klar over at dine uttalelser kan leses av hvem som helst og blir liggende på nettet i lang tid fremover. Selv om du ytrer deg som privatperson, kan det du skriver knyttes til Velferdsetaten og kommunen. Det kan derfor være lett for andre å tenke at ytringen også representerer arbeidsgiverens syn. Sett deg inn i reglene som gjelder for ytringer som ansatt i Velferdsetaten.Vær varsom og hold diskusjonen på et saklig nivå, ikke rakk ned på andre fagfolk/etater. Gjør det klart at du uttaler deg som privatperson, særlig i faglige og politiske spørsmål.Tenk også over at du har lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Som leder må du være ekstra varsom med hva du kommenterer og uttaler deg om. Vær alltid ærlig om hvem du er og hvor du arbeider.

Vær lojal mot Velferdsetaten og Oslo kommune

Arbeidstakers lojalitetsplikt betyr at ansatte må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte."

Ta en titt på kjørereglene, jfr.link. Hva synes du? Trenger du noen av underlagsdokumentene det henvises til, kontakt Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Stig Berntsen i Tingretten: Politiet greip inn i demokratiet og gjorde seg til en aktør i den politiske valgkampen.

Stig Berntsen i Tingretten: Politiet greip inn i demokratiet og gjorde seg til en aktør i den politiske valgkampen.

Rødt-aktivist og faglig tillitsvalgt Stig Berntsen forklarte seg i går i Tingretten, og sa blant annet:

"Det var i kraft av å være bystyrekandidat for Rødt jeg var på Karl Johan 15. august. Politiet valgte å etterkomme ønsket fra rasistene i Selvstendighetspartiet og bortvise en politisk motstander helt uten at noe lovbrudd hadde funnet sted.

Jeg finner det absurd at politikere fra Rødt skal kunne bortvises fra valgkampen på Karl Johan på anmodning fra kjente høyreekstremister.Ved å gjøre dette greip politiet inn i demokratiet og gjorde seg til en aktør i den politiske valgkampen til Rødt.

I forelegget hevdes det at jeg ble bortvist fordi jeg ikke etterkom pålegg om å slutte å filme. Jeg mener bestemt at det ikke stemmer.Under enhver omstendighet mener jeg politiet ikke har grunnlag for å ilegge fotoforbud under et valgarrangement på Karl Johan. Det var ingenting ved situasjonen som ga grunn til å frykte at situasjonen skulle utarte. Vi var bare to personer tilstede og politiet hadde full kontroll.

Jeg oppfatter at forebyggende bortvisninger blir misbrukt i stort omfang. Det går nok mest ut over mennesker i byens rusmiljø, som sjelden har ressurser til å forfølge dette. Kirkens Bymisjon og Gatejuristen har vært ute i media og vært tydelig på at de mener at bortvisningene av utslåtte rusmisbrukere er et brudd på menneskerettighetene deres. Forebyggende bortvisninger er også en kjent praksis overfor politiske aktivister.

Jeg ser med stor uro på at politiet nå igjen opptrer som et politisk politi som lar seg bruke av høyreekstremister for å ramme den politiske venstresida. Det å få sin bevegelsesfrihet innskrenka, uten noen lovhjemmel, framstår som et overgrep og det gir assosiasjoner til Kafkas «Prosessen».

Jeg synes det er skremmende at vi i dag har et politi som tar så lett på rettstatens prinsipper og bedriver forebyggende bortvisninger på politisk grunnlag. Jeg håper inderlig at tingretten ikke gir grønt lys for denne innskrenkinga av demokratiske rettigheter. Jeg forventer både å kunne demonstrere og ha normal bevegelsesfrihet uten å bli trua med arrestasjon, bøter og fengsel," sa Berntsen blant annet.

Les hele hans forklaring nedenfor, under "les mer."

Karl Johansgate: Fotoforbud ved valgbod?

Karl Johansgate: Fotoforbud ved valgbod?

I morgen, tirsdag, kl. 09.00 møter antirasisten Stig Berntsen i Oslo Tingrett. Hans «forbrytelse» er at han nektet å la seg bortvise fra Selvstendighetspartiets valgbod den 15. august da den danske islamhateren Rasmus Paludan holdt sin appell ved valgboden.

Eller som det heter i forelegget:

«Torsdag 15. august 2019 kl. 14.10 ved Selvstendighetspartiets valgbod i Karl Johansgt. 45 i Oslo, etterkom han ikke politibetjent Bugge sitt pålegg om å slutte å filme en representant fra det politiske partiet. Da han så ble gitt et pålegg av politibetjent Bugge om å forlate Karl Johansgate i området mellom Slottet og Stortinget ut kvelden, etterkom han heller ikke det.»

For dette fikk han en bot på kr. 9.500 eller fengsel i 16 dager, noe han nektet å godta.

Den som aktivt stiller opp i det offentlige rom som deltaker for et parti ved valgboden på Oslos hovedgate søker selv offentlighet. Det vil være udemokratisk og uhørt om politiet skal ha rett til  – etter ønske fra arrangøren – å innføre et selektivt fotoforbud for enkeltpersoner i publikum.  

Det er en prinsipielt viktig rettssak som starter i Tinghuset i morgen.

Offentlighet – langt mellom liv og lære

Offentlighet – langt mellom liv og lære

Våre folkevalgte vet hvor dårlig offentlighetsloven fungerer, men gjør påfallende lite for å få liv i den, skriver jussprofessor Erik Magnes Boe i Kommunal Rapport. Og dette er et svært viktig tema, som jeg kommer til å terpe på igjen og igjen.

"Gjennomsiktighet er et av de fremste midlene til å styrke og å bevare tillit og tiltro til myndighetene. Ikke bare for demokratiets og rettssikkerhetens skyld, men også for å motvirke maktmisbruk, juks og fanteri.

Hvordan står det til på den fronten i Norge? Undersøkelser de fem tiårene med offentlighet i forvaltningen viser stor avstand mellom liv og lære. I lovens høyborg – Justisdepartementet – fant Sivilombudsmannen i 1998 at 32 av 35 innsynsnektelser måtte kritiseres. Stort bedre sto det ikke til i kommunene som Sivilombudsmannen undersøkte. Omfattende blending forekom. Av 35 dokumenter i Trondheim kommune forhåndsklassifisert med merkelappen «Ikke-offentlig», hadde Sivilombudsmannen innvendinger til 31. I Lillehammer var 52 av 53 kritikkverdige!

Like mye som offentlig forvaltning må skjerpe seg, må politikere gå i seg selv. Våre folkevalgte vet hvor dårlig loven fungerer. De vet også at Grunnloven forplikter dem til å legge til rette for åpenhet. Ikke desto mindre blir påfallende lite gjort for å få liv i loven.

Er offentlighetsloven egentlig en villet «halvveislov»? Noe makthaverne kan smykke seg med uten å tape utsikt til å skjerme seg med runde formuleringer mot å få tabber og pinlige affærer gjort kjent?" skriver Erik Magnus Boe.

Les hele artikkelen på linken nedenfor.