Åpenhet

Fellesskapets eiendom i digital kartpresentasjon

Fellesskapets eiendom: Register bør oppdateres

Etter initiativ fra meg kom for 10 år siden spørsmålet om offentlighetens tilgang til informasjon om kommunens register over kommunens egne eiendommer opp i bystyrets finanskomite. Jeg mente et slikt register over fellesskapets eiendom burde være alminnelig tilgjengelig for byens innbyggere.

Daværende Høyrebyrod Kristin Vinje skrev til finanskomiteen: "Jeg legger til grunn at en elektronisk versjon av kommunens register med en sammenstilling over kommunens eiendommer, vil være et dokument som kan unntas etter offentleglova § 14 som organinternt. Oversikten er derfor ikke et alminnelig tilgjengelig dokument." Jeg kunne imildertid få dette som bystyremedlem, og konsekvensen ville naturligvis være at jeg umiddelbart ville dyttet det ut på nettet.

Denne hemmelighetsholdning provoserte fler enn meg. Jeg fremmet forslag, og det ble enstemmig vedtatt, en krystall-klar beskjed til byrådet: "Byrådet bes legge til rette for at en elektronisk oversikt over alle kommunale eiendommer er tilgjengelig for oppslag på kommunens nettsider. "

Og slik har det vært deretter. Oversikten ligger på Eiendoms- og byfornyelsesetatens nettsider.Så gjør av og til kreative mennesker spennende koblinger mellom offentlige registre, og skaper ny informasjon. Som når Petter Reinholdtsen kobler kommunens egen base mot Matrikkelen til Statens Kartverk.  Derved får man en digital kartpresentasjon av alle kommunens 6824 tomter i Oslo. Spennende. 

Samtidig viser den noe svikt i databasegrunnlaget til kommunen, som sikkert lett kan rettes på. Men viktigst: Det holder ikke å ha en slik base som ikke er oppdatert på 4 år, så her har kommunen en jobb å gjøre. Jeg sender en utfordring til etatsdirektør Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og kommunikasjonssjef Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Nei til munnkurv på kommunalt ansatte

Nei til munnkurv på kommunalt ansatte

Gang på gang ser vi eksempler på at det ikke er samsvar mellom de vakre formuleringer om offentlig ansattes ytringsfrihet og den faktiske virkelighet ansatte opplever.

Denne gang et eksempel fra Time kommune, som Sivilombudsmannen omtaler slik:"En kommunalt ansatt, som også var styremedlem i en folkegruppe mot en utbygging i kommunen, ble intervjuet om utbyggingssaken i lokalavisa. Det ble også publisert et innlegg om saken på gruppens Facebook-side, der den ansatte figurerte. I etterkant av ytringene ble hun innkalt til et møte med arbeidsgiver, hvor hun ble bedt om å vurdere formen på sitt fremtidige engasjement og oppfordret til å ha en mer tilbaketrukket rolle i gruppen.

Ombudsmannen er enig i kommunens redegjørelse om at ytringene var innenfor det som er vernet av ytringsfriheten, og ikke var i strid med den ulovfestede lojalitetsplikten for arbeidstakere. Det avholdte møtet var egnet til å kunne fremstå som en reaksjon fra arbeidsgiver. Ombudsmannen forutsetter at saken ikke får betydning for den ansattes arbeidsforhold i kommunen."

Eksempelet kunne nok vært fra svært mange kommuner. Kommunalt ansatte opplever nok ofte at, ja, formelt har de ytringsfrihet, men reelt ønskes det nok at de holder kjeft.

Jeg kommer til fortsatt å fokusere på dette, igjen og igjen. Kom gjerne med eksempler og erfaringer fra din arbeidsplass.

Tilliten til kommunen styrkes gjennom åpenhet

Tilliten til kommunen styrkes gjennom åpenhet

Som det heter i et rundskriv fra byrådet til Oslo kommunes virksomheter:

"Allmennhetens innsynsrett i forvaltningens saksdokumenter er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Tilgang til informasjon bidrar til at innbyggerne kan ta del i samfunnsdebatten på et informert grunnlag og få muligheten til å påvirke kommunen. Det er også en viktig forutsetning for at innbyggere, media og andre kan kontrollere kommunen og avsløre kritikkverdige forhold. Tilliten til kommunen styrkes gjennom åpenhet."

Og et punkt som jeg synes er spesielt viktig, og som finnes i Oslo Kommunes "Vær åpen-plakat":

"Tillit ligger til grunn for styring og ledelse i Oslo kommune. Kommunen ønsker at ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten, slik at deres kunnskap kan bidra til en opplyst debatt. Kommunens ansatte må skille mellom uttalelser på egne vegne og på vegne av virksomheten. Alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde."

Gjennom E-innsyn har Oslo kommune gjort et betydelig byks i positiv retning når det gjelder åpenhet og dokumentinnsyn. De siste uker har jeg også ved anmodninger om innsyn merket meg at byrådsavdelingene og virksomhetene er raske og profesjonelle på å behandle innsynshenvendelser. Det er bra!

Ytringsfriheten krenkes i kontrollskolen

Ytringsfriheten krenkes i kontrollskolen

«Det må aldri bli farlig å åpent være kritisk til noe arbeidstakere kan noe om, nemlig jobben sin» skriver Adresseavisen i lederen 22.6.20.

Det vises til den pågående og langvarige saken mot lærere i Sandefjord. Flere avisredaktører stiller seg bak lærerne og Utdanningsforbundet, blant annet Sandefjords Blad, Dagbladet, Adresseavisen og Dagens Perspektiv.  

Utdanningsforbundet mener Sandefjord krenker ytringsfriheten og skaper frykt blant lærere. I artikkelen Frykter for jobben etter å ha varslet, forteller lærer Marius Andersen om kampen mot Sandefjordskolens testregime. Han mener det skader elevene.  

I Ny kamp for tillitsreform sier Simon Malkenes, lektor, forfatter og medlem i Utdanningsforbundets sentralstyre, at målstyringsregimet er et resultat av «Kunnskapsløftet» på 2000-tallet. I tillegg kommer en sentralisert rektorutdanning der tanken er at «BI-utdannede rektorers fokus på management, testing og læringspress vil gi billigere og bedre skole.»  (tekst fra For velferdsstaten)

Misforstått om kommunikasjonsrådgivere i Oslo kommune

Misforstått om kommunikasjonsrådgivere i Oslo kommune
"Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet," skrev journalist Arnsten Linstad på bloggen min tirsdag 4.august. Oslo kommunes kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz skyter tilbake:

"Arnsten Linstads bredside mot oss som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune er preget av manglende kunnskap og lite presisjon.

Det er ikke småtterier Linstad mener kommunens kommunikasjonsmedarbeidere er skyld i. Vi jobber visstnok aktivt for å hindre ham i å få innsyn og forståelse i saker, vi nekter ham å snakke med kommunens ansatte og vi er portvoktere som setter demokratiet i fare. Linstad ser ut til å tro at det er 130 ansatte i Oslo kommune som jobber som mellomledd mellom journalister og ledere. Det er langt fra sannheten. De aller fleste som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune jobber med informasjon til byens befolkning. Folk som bor i Oslo får informasjon fra kommunen sin om søppelhåndtering, skoler, barnehager, turmuligheter, parker, tilbud til barn og unge, kultur, idrett og veldig mye annet. Oslo kommune har nettsider, sosiale medier, skilt, brosjyrer og omfattende kontakt med folk i byen," skriver Hanne Gjørtz, kommunikasjonssjef i Oslo kommune blant annet.

Les hele hennes tilsvar nedenfor.

Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet

Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet

Journalist Arnsten Linstad i Vårt Oslo sin beskjed er klar: "Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet."

Han skriver: "Sannheten er at journalister som jobber opp mot både forvaltning og politikk i Oslo opplever en hverdag som stadig vanskeliggjøres av at det er ansatt over 130 portvoktere. Hvis oppgave er å hindre kritisk søkelys på uheldige forhold i kommunen, samtidig som de skal selge inn redaksjonelle saker som stiller både forvaltningen og byrådet i et positivt lys.

Jeg får ikke lenger faglig begrunnede svar fra ingeniøren i Vann- og avløpsetaten, rektoren ved en skole eller avdelingssykepleieren ved et sykehjem. I stedet får jeg skriftlig svar fra en portvokter som kaller seg kommunikasjonsrådgiver. Som hverken har faglig bakgrunn eller kunnskap."

Arnsten Linstad beskriver en utvikling som over år har bredd seg i offentlig forvaltning. Som gjesteblogger setter han et kritisk blikk på praksisen i Oslo kommune. Men eksemplene og utviklingen kunne nok like gjerne vært en hvilken som helst annen kommune i dette land, eller statsforvaltningen.

Les hele hans blogginnlegg nedenfor.

År med kamp for åpenhet om forsvar og sikkerhet

År med kamp for åpenhet om forsvar og sikkerhet

Ofte får jeg spørsmål om min historie når det gjelder de mange rettsprosesser for åpenhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. De to viktigste sakene har vært Listesaken og Ikkevold-saken.

Listesaken er omtalt slik i Wikipedia:

«Listesaken» var i 1977 den mest omtalte nyhetssak i Norge. Politiet gikk i august 1977 til razzia mot avisen Ny Tid og beslagla lister med 600 navn over ansatte i de hemmelige tjenestene som SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han benyttet kun åpne kilder som telefonkatalogen, Tjenestemannsbladet og Politibladet, og noterte bilnumrene til de ansatte.

Saken startet med at Ny Tid hadde oppslag om at Norge hadde gitt finske nazister opptrening til spionasje mot Sovjetunionen. Kilden til denne artikkelen var major Svein Blindheim. I et intervju om «Blindheimsaken» med Arbeiderbladet uttalte Ivar Johansen at han hadde navnelister på alle i de hemmelige tjenestene i Norge.

Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager. Journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge, samt informasjonssekretær i Club 7, Trond Jensen, fikk betingede dommer."

Den senere granskningskommisjonen Lundkommisjonen viste at Overvåkingspolitiet drev omfattende, ulovlig, politisk kartlegging og overvåking av norske borgeres lovlige politiske virksomhet.

Ikkevoldsaken er omtalt slik i Wikipedia:

"Ikkevold-saken var en razzia mot tidsskriftet Ikkevold i Oslo 13. oktober 1983.

Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS). Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.

15. juni 1984 la de sakkyndige, Jacob Børresen og Finn Lied, frem sin rapport hvor de konkluderte på samme vis som aktoratet. Ved å publisere en artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde brutt brutt spionparagrafene.

Den første rettssaken gikk i Oslo byrett  29. mai 1985, for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, eller de såkalt «spionparagrafene». Strafferammen for dette var tjue år.

Når saken ble anket til Høyesterett ble den opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner.

Tilbake i Oslo byrett ble de tiltalte dømt på ny 9. desember 1986. Også denne dommen havnet i Høyesterett og de tiltalte be frifunnet med tre mot to stemmer."

I dag offentliggjør Etterretningstjenesten selv den type info jeg ble dømt for å ha satt meg i besittelse av.

NRK produserte en teaterversjon av Ikkevold-saken, sendt hos NRK.

Tidligere Oslopolitiker Ivar Johansen (SV) ber byrådet journalføre alle interne dokumenter

Tidligere Oslopolitiker Ivar Johansen (SV) ber byrådet journalføre alle interne dokumenter

Det er overskriften på en artikkel i nettavisa Vårt Oslo. Og som det heter:

"Ukentlig publiseres hundrevis av kommunale dokumenter på den offentlige innsynsportalen eInnsyn. Dokumenter som er interne dokumenter i byrådet eller etaters innspill til politiske saker, er derimot unntatt offentlighet.

Nå ber offentlighetsforkjemper og SV-nestor Ivar Johansen om at praksis endres, slik at også slike dokumenter blir gjort tilgjengelige for hovedstadens beboere.

— Oslo kommunes praksis skal være å journalføre alle organinterne dokumenter, og kommunens arkivinstruks bør endres i tråd med dette. Dette ut fra det helt elementære: Forutsetning for å be om innsyn i et dokument er at du kjenner til at det eksisterer, sier Johansen på sine egen blogg.

Dokumentene Johansen nå ber om at bør offentliggjøres, er i all hovedsak dokumenter fra byrådets interne saksforberedelser og innspill til saker til politisk behandling fra ulike kommunale etater. Disse har fram til nå vært unntatt offentlighet med begrunnelse i Offentlighetslovens paragraf 14, som omhandler dokumenter ment for intern saksbehandling. — Er det et tidspunkt dokumenter bør være tilgjengelige er det før byrådet eller forvaltningen tar en avgjørelse. Derfor er det viktig at disse journalføres, slik at folk vet at de finnes og kan etterspørres, sier Johansen."

Litt unøyaktig referert på hva som er mitt forslag, men hva jeg foreslår kan du lese nærmere om her. Mine to forslag "er meget gode" sier Redaktørforeningen.

Offentlighet: To forslag til en mer åpen kommune

Offentlighet: To forslag til en mer åpen kommune

Oslo bystyre har bedt byrådet "komme tilbake til bystyret med en strategi for etterlevelse av reglene om offentlighet og journalføring i Oslo kommune." Byrådet fremmer kommende uke en sak til bystyret som gir gode svar på denne bestillingen. Men selvsagt kan kommune-Norge - og Oslo - ha en åpenhetspraksis som går lenger enn loven. Skulle jeg prioritert to forslag ville det være:

1. Oslo kommunes praksis skal være å journalføre alle organinterne dokumenter, og kommunens arkivinstruks bør endres i tråd med dette. Dette ut fra det helt elementære: Forutsetning for å be om innsyn i et dokument er at du kjenner til at det eksisterer.

2. Oslo kommune skal ha større åpenhet om faglige og politiske innspill fra etater og virksomheter fram til politisk behandling i bydelsutvalg, byrådet, bystyret eller virksomhetsstyrer. Dokumenter skal derfor ikke unntas fra offentlighet med begrunnelse at det er innspill til sak som skal til politisk behandling. Dette ut fra det helt grunnleggende: Innspill og diskusjon har størst verdi før forvaltningen og/eller byrådet har konkludert.

Hva tenker andre om dette?

Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Dagbladet siterer meg på lederplass i dag:

"Offentlighetsnestor Ivar Johansen har i flere årtier slåss for de kommunalt ansattes ytringsfrihet.

"Vi kan ikke få alt silet gjennom sjefens informasjonsmedarbeidere," skriver han til Dagbladet.

"Ansatte ser at, joda, de har en rettighet, men sjefen min ønsker egentlig ikke at jeg bruker den. Det har følger for avansementsmuligheter og sånt."

Ja, sånn siterer Dagbladet meg, etter at de i går utfordret meg på mitt syn.

På det formelle er regelverket tilsynelatende bra både i Oslo kommune og Staten. Arbeidsmiljøloven styrket jo også vernet for varslere fra nyttår. Jeg tror ikke det vil ha nevneverdig betydning.  

Dette handler jo først og fremst om kultur. Da må en byrådsleder si: Jeg ønsker meg etatssjefer som ut fra sitt faglige ståsted med brask og bram ytrer seg i strid med rådende oppfatning - om det er han/hennes standpunkt- , eller en etatssjef må si til sine ansatte: delta i den offentlige debatt, også med din kunnskap fra arbeidsplassen din.   

Jeg mener at det nesten bør være en plikt for ansatte å gi den offentlige debatt det tilfang av fakta som ansatte kan bidra med fra egen arbeidsplass. 

Les hele lederartikkelen nedenfor.

Velferdsetaten med kjøreregler for sosiale medier

Velferdsetaten med kjøreregler for sosiale medier

Velferdsetaten skriver: "Mange arbeidstakere og arbeidsgivere opplever utfordringer knyttet til bruken av sosiale medier. I lys av dette mener Velferdsetaten at kjøreregler for sosiale medier vil være nyttig."

Dette er kjøreregler som kan være av interesse også utenfor etaten.

Her utdrag av noen av punktene:

"Ikke omgås medklienter og brukere

De etiske reglene sier at «sammenblanding av ansattes og brukernes private interesser [...]ikke skal forekomme». Det vil si at du ikke skal omgås privat med klienter og brukere. Dette gjelder også i sosiale medier, hvor du lett kan havne i lojalitetskonflikter og får opplysninger du ikke burde ha. Sosialisering i digitale medier kan medføre konflikter knyttet til taushetsplikten, og vennskap med klienter/brukere gjennom sosiale medier er ikke tillatt.

Ikke bland roller

Alle har rett til å ytre seg som privatpersoner i sosiale medier, men vær klar over at dine uttalelser kan leses av hvem som helst og blir liggende på nettet i lang tid fremover. Selv om du ytrer deg som privatperson, kan det du skriver knyttes til Velferdsetaten og kommunen. Det kan derfor være lett for andre å tenke at ytringen også representerer arbeidsgiverens syn. Sett deg inn i reglene som gjelder for ytringer som ansatt i Velferdsetaten.Vær varsom og hold diskusjonen på et saklig nivå, ikke rakk ned på andre fagfolk/etater. Gjør det klart at du uttaler deg som privatperson, særlig i faglige og politiske spørsmål.Tenk også over at du har lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Som leder må du være ekstra varsom med hva du kommenterer og uttaler deg om. Vær alltid ærlig om hvem du er og hvor du arbeider.

Vær lojal mot Velferdsetaten og Oslo kommune

Arbeidstakers lojalitetsplikt betyr at ansatte må opptre i samsvar med virksomhetens interesser. Blant annet skal arbeidstaker ikke omtale arbeidsgiver eller virksomheten på en negativ måte."

Ta en titt på kjørereglene, jfr.link. Hva synes du? Trenger du noen av underlagsdokumentene det henvises til, kontakt Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..