Åpenhet

Oslo: Åpenhet forutsetter tilgjengelig postjournal

En viktig forutsetning for at mediafolk og folk flest skal kunne finne fram i saksdokumenter og korrespondanse i forvaltningen er at postjournalene er lett tilgjengelige. Og pr 2019 betyr det: på nett.  Byrådslederens kontor minner i brev av 9. september om "tildelingsbrev for 2018 der alle kommunens virksomheter bes publisere postjournal til eInnsyn innen 01.07.2018."  Oslo kommune er på god vei. P.t. publiserer 44 virksomheter sin journal til kommunens offentlige system: eInnsyn.  Men åtte virksomheter gjenstår: Boligbygg Oslo KF, Bydel Frogner, Bydel Gamle Oslo, Bydel Sagene, Bydel Søndre Nordstrand, Bydel Vestre Aker, Utdanningsetaten og Utviklings- og kompetanseetaten.   Byrådslederens kontor gir virksomhetene en kort, ny, frist: "Det er et mål for Oslo kommune at alle virksomheter skal publisere postjournal på eInnsyn innen 31.12.2019. Byrådslederens kontor ber om at dette følges opp og at det utarbeides en forpliktende plan for publisering av postjournal til eInnsyn innen 01.10.2019."  Dette er bra, og ennå bedre er byrådslederens kontor sin avslutning bemerkning: "Vi vil komme tilbake til oppfølging av arbeidet med fulltekstpublisering." For det er fulltekstpublisering på nett som er det vi trenger.

En viktig forutsetning for at mediafolk og folk flest skal kunne finne fram i saksdokumenter og korrespondanse i forvaltningen er at postjournalene er lett tilgjengelige. Og pr 2019 betyr det: på nett.

Byrådslederens kontor minner i brev av 9. september om "tildelingsbrev for 2018 der alle kommunens virksomheter bes publisere postjournal til eInnsyn innen 01.07.2018."

Oslo kommune er på god vei. P.t. publiserer 44 virksomheter sin journal til kommunens offentlige system: eInnsyn.

Men åtte virksomheter gjenstår: Boligbygg Oslo KF, Bydel Frogner, Bydel Gamle Oslo, Bydel Sagene, Bydel Søndre Nordstrand, Bydel Vestre Aker, Utdanningsetaten og Utviklings- og kompetanseetaten. 

Byrådslederens kontor gir disse 8 virksomhetene en kort, ny, frist: "Det er et mål for Oslo kommune at alle virksomheter skal publisere postjournal på eInnsyninnen 31.12.2019. Byrådslederens kontor ber om at dette følges opp og at det utarbeides en forpliktende plan for publisering av postjournal til eInnsyn innen 01.10.2019."

Dette er bra, og ennå bedre er byrådslederens kontor sin avslutning bemerkning: "Vi vil komme tilbake til oppfølging av arbeidet med fulltekstpublisering." For det er fulltekstpublisering på nett som er det vi trenger.

Tullball om kommunikasjonsrådgivere

Tullball om kommunikasjonsrådgivere

Espen Teigen, Sylvi Listhaugs tidligere rådgiver, surrer når han presterer følgende overskrift i Nettavisen i helga: "PR-eksplosjon: Ap-Raymond & Co har 133 kommunikasjonsrådgivere." Den tidligere FR.P-rådgiver prøver å få overskriftslesere til å sitte igjen med inntrykket av at rundt den topp-politiske ledelse i Oslo rådhus sitter det 133 kommunikasjonsrådgivere. Selvsagt gjør det ikke det.

For den som leser mer enn overskrifter får innsikt i at dette er tallene for hele Oslo kommune, ned på hver eneste etat og virksomhet:

"Nå har Nettavisen Økonomi utarbeidet en oversikt over ansatte i Oslo kommune som jobber med PR- og kommunikasjon. Fasiten viser at Oslo kommune har 133,6 årsverk som jobber med PR. I tillegg kommer internkommunikasjon, design, språk og nettsider, forklarer kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i Oslo kommune."

Jeg synes ikke dette nødvendigvis er store tall.

Men det som ofte blir et problem med kommunikasjonsrådgivere er at de sperrer for at presse og offentlighet får i tale dem som sitter på den reelle kunnskap i organisasjonen: fagmenneskene, mellomledere og (av og til) topplederne. Det er ikke nødvendigvis interessant å få noen finslipte uttalelser fra en profesjonell kommunikasjonsrådgiver dersom det skjer noe spesielt i Renovasjonsetaten, Sykehjemsetaten, Utdanningsetaten, Sporveien, Legevakta eller en bydel. Da må primærkilden, den som er nærmest i organisasjonen hvor hendelsen eller kunnskapen sitter, være den som informerer.

I svært mange informasjonsreglement blir det slått fast at pressehenvendelser skal kanaliseres til info-folka. Kulturen er også slik. Men bystyret har sagt at den enkelte ansatte skal kunne gi faktainformasjon fra egen arbeidsplass.

Og dette er en relevant problemstilling både i stat, kommune og det private næringsliv.

Mange vil nok si at kommunikasjonsrådgivere bidrar til større åpenhet og innsyn i forvaltningen. Men jeg tror de nok dessverre de vel så ofte framstår som en buffer og mur mot dem som egentlig burde uttalt seg: avdelingssykepleieren, avdelingsingeniøren, undervisningsinspektøren eller overlegen.

God ytringskultur handler også om involvering i hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for

God ytringskultur handler også om involverig i hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for

Ja, så tydelig var leder av Utdanningsforbundet i Oslo. Aina Skjefstad Andersen, på  byrådets seminar sist uke om ytringskultur i Osloskolen.

"Jeg mener at en godt ytringskultur ikke bare handler muligheten om å ytre seg når noe er galt,- det handler like mye om å få muligheten til å involvere seg om det viktigste i skolen,- nemlig hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for å nå overordnete målsettinger og oppfylle skoles samfunnsmandat.

Konkret mener jeg at profesjonsfelleskapet på den enkelte skole må få mer armslag og at det å settes av mer tid til prosesser for diskusjon og refleksjon om skoleutvikling, pedagogikk, metodikk og didaktikk. Et konkret tiltak er å gi lærere større innvirkning på bruk av fellestid, - det vil styrke profesjonsfellesskap, - gi økt ansvar og økt engasjement. For meg er det innlysende at dette også vil bidra positivt når det gjelder å utvikle skolens kultur, også ytringskultur.

Jeg opplever at vi er på vei til et bedre sted, meldingene fra våre medlemmer er at det ER en endring, for eksempel fortalte er medlem meg hun hadde skrevet en kronikk som inneholdt en del kritiske bemerkninger til dagens skolesystem, da hun informerte rektor om at hun ville sende denne til en avis, sa rektor: Du må være spissere, og du må skrive under med navn og hvilke skole du jobber på.

Jeg er ikke sikker på at dette ville skjedd for ett år siden.," sa hun blant ennet.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Bedre språk i Oslo kommune

Bedre språk i Oslo kommune

Etter at bystyret har vedtatt ny visuell identitet er det nå språket som står for tur. – Vi skal ha en felles språkprofil for alle virksomheter, sier klarspråkansvarlig Randi Kvåle Iversen i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Én av tre forstår ikke innholdet i offentlig informasjon. Dette er et demokratisk problem, men det er også et økonomisk problem fordi mange ikke forstår hvilke rettigheter de har. Klarspråk er gode tekster som innbyggerne forstår og kan bruke.

Allerede i byrådserklæringen 2015–2019 slås det fast at det skal gjennomføres en klarspråkssatsing i Oslo kommune. Siden har kommunen fått ny kommunikasjonsstrategi og manual for ny visuell identitet, der det står at kommunen skal bruke et klart språk og benytte en personlig språklig tone der det er hensiktsmessig.

God kommunikasjon blir vi aldri helt ferdig med. En tekst kan nesten alltid bli klarere. Dette ble tydelig da vi i høstens forprosjekt om klart språk ba om reaksjoner på et brev fra Oslo kommune. – Innbyggerne våre har gitt oss gode råd for å skrive klart og forståelig. De sier blant annet at vi må løfte opp viktig informasjon tidlig i teksten og forklare vanskelige ord og uttrykk, sier klarspråksansvarlig Randi Kvåle Iversen.

Det er satt av en heltidsstilling til klarspråkssatsingen i Oslo kommune ut 2019. Dessuten er det etablert en frivillig, sterk språkfaglig arbeidsgruppe som består av syv personer fra bydeler og etater. De jobber nå med å ferdigstille felles språkprofil for Oslo kommune. Målet er å få den ferdig før sommeren. – I tillegg til språkprofilen, skal arbeidsgruppen utvikle og anbefale metode for å skrive om tekster og tilby klarspråkskurs som virksomhetene kan ta i bruk fra 2020, sier Iversen.

Det er viktig for en kommunes omdømme at innbyggerne forstår informasjonen de får. Det er lett å legge merke til vanskelig språk, men det krever mer innsats å sørge for at vi alltid formulerer oss klart og forståelig for å sikre at innbyggerne forstår innhold i brev, vedtak og andre tekster.

– Det finnes gode hjelpemidler for å skrive klart og forståelig, blant annet e-læringskurset Den gylne pennen, utviklet av Difi, sier Iversen.

Klarspråkssatsingen i Oslo kommune er inspirert av andre kommuner som jobber med klarspråk, samt de av kommunens virksomheter som har kommet lengst med klarspråksarbeidet. – Flere virksomheter i Oslo kommune er i gang med tiltak for å gjøre den skriftlige kommunikasjonen med ulike grupper tydeligere og klarere, og enkelte virksomheter har gjennomført egne klarspråksprosjekter. (tekst: UKE, Oslo kommune v/ Svein Jørgen Kjenner Johansen)

Arrestasjonen av Julian Assange en trussel mot ytringsfriheten

Arrestasjonen av Julian Assange en trussel mot ytringsfriheten

Organisasjonen Norsk PEN, som jeg er medlem av, uttaler på en god måte det som også er mitt syn på arrestasjonen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange:

"Assange har siden 2012 levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har siktet ham for brudd på kausjonsbestemmelsen. Opprinnelig ble Assange fengslet i London i forbindelse med at svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Begrunnelsen for at Assange søkte asyl var frykten for å bli tiltalt for spionasje med risiko for en dom på mer enn 30 års fengsel.

Julian Assange har et skjebnefellesskap med Chelsea Manning som fikk en tilsvarende dom for omfattende lekkasjer mens hun tjenestegjorde i de amerikanske væpnede styrker under Irak-krigen. Lekkasjene som Chelsea Manning var ansvarlig for, og som WikiLeaks gjorde kjent for verden, ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverden. Også tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med WikiLeaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent.

Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer. President Obama-administrasjonen vurderte å ta ut tiltale mot Julian Assange. Obama droppet saken fordi hans juridiske rådgivere sa at det ikke kunne tas ut tiltale mot Assange uten samtidig å tiltale andre medier som hadde publisert lekkasjer fra WikiLeaks. Dette inkluderer store mediehus som New York Times. Siden tradisjonelle medier åpenbart er beskyttet av First Amendment i grunnloven la president Obama planen om en tiltale til side.

Når det nå er kjent at det under president Trump er tatt ut en hemmelig tiltale mot Assange, er dette en potensiell trussel mot all publisistisk virksomhet med grunnlag i lekkasjer. Nære politiske medarbeidere til president har kommet med sterke, hatefulle ytringer mot Assange og underbygger spionanklagene med beskyldninger om at WikiLeaks er en «etterretningstjeneste».

Advokatene til Assange og en rekke talspersoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet i USA har advart mot konsekvensen av ytterligere innskrenkninger i ytringsfriheten i USA. Dette er bare den siste av flere angrep på medier og ytringsfriheten i USA under Trump-administrasjonen. En tiltale mot den publisistiske virksomheten til WikiLeaks vil bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk.

Alle medier, spesielt de som i en lang periode selv publiserte en rekke avsløringer takket være WikiLeaks-lekkasjer, må nå stå opp og forsvare Julian Assange mot en rettsprosess som kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten, ikke bare i USA, men globalt. Aftenposten og flere andre norske medier har laget mye kritisk journalistikk basert på lekkasjene til WikiLeaks. De bør nå se et særskilt ansvar for å forsvare rettsikkerheten og ytringsfriheten til Julian Assange."

Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten

Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten

Tallrike kunst- og kulturorganisasjoner slutter seg nå til oppropet "Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten." I morgen, lørdag, formiddag kl. 11.00 blir det markering foran Stortinget.

"Vi ser med bekymring på flere utspill fra politisk hold som kan bidra til å begrense den kunstneriske ytringsfriheten i Norge. All kunst er fri og grunnleggende for demokratiet. Vi kjemper mot enhver form for knebling av ytringsfriheten — enten denne skjer i Norge eller utenfor landets grenser.

Kunstnere skal aldri utsettes for represalier, trusler eller sanksjoner som en følge av innholdet i deres kunst. Det samme gjelder de som støtter kunstnere økonomisk eller driver kunstformidling. Når landets statsminister uttaler at kunstnerne bak forestillingen Ways of seeing har et ansvar for tryggheten til politikere er dette alvorlig fordi det begrenser den kunstneriske ytringsfriheten. Når Frp i Oslo har ønsket å stoppe det kommunale tilskuddet til teatret med bakgrunn i den samme forestillingen, er dette represalier begrunnet i ytringens innhold. Enda mer alvorlig blir angrepet på ytringsfriheten når de medvirkende i forestillingen mottar personlige trusler mot liv og helse. Det er av vital betydning for vårt demokrati at kunsten utfordrer dem som sitter ved makten og stiller spørsmål ved vedtatte sannheter. Begivenhetene i kjølvannet av forestillingen Ways of Seeing, viser at ytringsfriheten må forsvares kontinuerlig.

Landets politikere, og særlig statsministeren, har spesielt ansvar for ikke å uttale seg på en måte som rammer enkeltkunstnere og deres virke. Vi slår ring om kunstnerne som er under angrep for å ha utøvd sin ytringsfrihet og krever at statsministeren beklager sine uttalelser.

Vi oppfordrer derfor alle til å slutte seg til dette oppropet og delta på politisk markering på Eidsvolds plass foran Stortinget førstkommende lørdag 23.mars klokka 11."

Byrådet og Sivilombudsmannen: Åpenhet om budsjettprosessene i bydelsutvalgene

Byrådet og Sivilombudsmannen: Åpenhet om budsjettprosessene i bydelsutvalgene

I en presisering som byrådet nylig har sendt til bydelene heter det blant annet: «Vi vil (…) minne om at hovedregelen i kommuneloven § 30 nr. 1 er at folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. Det skal lite til for at et møte der folkevalgte deltar anses som et møte i et folkevalgt organ. Det har ikke betydning om sammenkomsten kalles et møte, formøte, konferanse, seminar, orienteringsmøte eller lignende. Det avgjørende er innholdet i møtet, og hvem som deltar.

Byrådet er her på linje med en uttalelse fra Sivilombudsmannen som har behandlet spørsmålet.

Saken gjaldt spørsmålet om et møte i bydel Vestre Aker i Oslo kommune i den innledende fasen av budsjettarbeidet var et møte i et folkevalgt organ i henhold til kommunelovens bestemmelser. Bydelen mente at møtet ikke var omfattet av møtebegrepet, blant annet fordi budsjettforhandlingene er en intern prosess som holdes lukket for allmennheten, at møtet var en uoffisiell orientering til de folkevalgte om effektiviseringsbehov av bydelsdriften, og at det ikke foregikk noen politisk debatt i møtet.

Sivilombudsmannen er tydelig i sin uttalelse: «Ombudsmannen er kommet til at møtet er omfattet av møtebegrepet i kommuneloven. Ombudsmannen mener møtets innhold, de folkevalgtes deltakelse og den store offentlige interessen knyttet til hvordan kommunen disponerer sine midler, tilsier at møtet var et møte i et folkevalgt organ. Budsjettmøtet skulle derfor i utgangspunktet vært åpent for allmennheten. Ombudsmannen ber kommunen merke seg dette for fremtiden.»

En klok uttalelse både fra Sivilombudsmannen og byrådet!

Lokaldemokrati: Åpne prosesser

Lokaldemokrati: Åpne prosesser

"Det beste for et levende lokaldemokrati er å ha åpenhet som utgangspunkt," skriver ukeavisa Kommunal Rapport på lederplass. Og denne gang var det Fitjar kommune.

"Når kommunen ikke sørger for at arbeidet opp mot økonomiplanen er åpent for allmennheten, har de et problem. Takket være at lokalavisa klaget, har de ansvarlige fått ei lekse av Sivilombudsmannen. Her er det viktig lærdom å hente for flere. Kort fortalt kalte kommunen det arbeidsseminar og lukket møtet om økonomiplanen. Så drev åtte folkevalgte, elleve fra administrativ ledelse og tre hovedtillitsvalgte med gruppearbeid for å angi omstillingsområder, i en krevende tid for kommunen. Det handlet om å finne konkrete måter å redusere driftskostnadene på og muligheter for å øke inntektene," skriver avisa.

Sivilombudsmannen gir en god veiledning i en lengre uttalelse: "En sammenkomst i et folkevalgt organ vil være et møte i kommunelovens forstand når det er fastsatt på forhånd at medlemmene av organet skal tre sammen som folkevalgt organ for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og spørsmål som organet etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle. Det er uten betydning om saksbehandlingen skjer i ordinære møter, eller i diskusjoner i for eksempel formøter, gruppemøter der aller partiene deltar, seminarer, orienteringsmøter eller lignende. Det er ikke avgjørende om det formelle vedtaket deretter fattes i et ordinært, åpent møte, eller om saksbehandlingen skjer på et tidlig stadium i en lang arbeidsprosess."

Her kan mange kommuner ha noe å lære.

Militære anlegg kan ikke framstilles som hemmelige hver gang de blir offentliggjort

Miltære anlegg kan ikke framstilles som hemmelige hver gang de blir offentliggjort

"Det har den siste dagene kommet reaksjoner på at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har publisert kart med områder der man forbyr bruk av droner ved visse av forsvarets anlegg. Det hevdes fra flere ”eksperter” at dette er en fare for rikets sikkerhet.

Det er en gammeldags tanke at plasseringen av faste militære installasjoner kan holdes hemmelige. Viktigere er at det er kun for den egne befolkningen at et forsøk på hemmelighold kan fungere. De stater som betegnes som våre fiender i dag har en lengt bedre oversikt enn hva det norske folket og selv folkevalgte har. Vi hadde mange eksempler gjennom vitner i rettssakene mot oss iIkkevold-redaksjonen på at Stortingets representanter hadde veldig liten kunnskap om dette.

Det ville være godt for det norske demokratiet og den offentlige debatten om kunnskapsnivået om disse anleggenes plassering, funksjon og hvilke stater de tjener, var høyere.

Jeg håper vi får større åpenhet og at det hysteriske hemmeligholdet kan forkastes dit den hører hjemme: historiens søppelhaug," skriver Jørgen Johansen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer."

 

Ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune

Ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune

Byrådet har vedtatt av ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune, og som byrådet skriver: «Kommunikasjonsfeltet har endret seg mye de senere årene - det samme har innbyggernes forventninger til kommunikasjon med kommunen. I saken foreslås en kommunikasjonsstrategi som skal bidra til å øke kunnskapen om kommunens samfunnsoppdrag og rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunikasjon er et vesentlig virkemiddel for måloppnåelse. Strategien omhandler både ekstern og intern kommunikasjon og gjelder for byrådsavdelingene og underliggende virksomheter.»

Kommunikasjonsstrategien har følgende mål:

- Oslo kommune er én aktør og kommuniserer helhetlig, åpent og profesjonelt

- Innbyggerne kjenner og har tillit til Oslo kommune

- Bidra til at ansatte har tilhørighet til Oslo kommune som arbeidsplass

Kommunikasjonsstrategien peker på fem hovedgrep:

- Ny felles visuell identitet for Oslo kommune

- Innbyggerorientering og medvirkning

- Styrke internkommunikasjonen

- Kommunikasjon integreres i beslutnings- og arbeidsprosesser

- Styrke et felles drifts-/ kompetansemiljø for kommunikasjon

Synspunkter? Innspill?

Hemmeligheter....

Hemmeligheter....

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har på oppdrag fra Solberg-regjeringen publisert et interaktivt kart over Forsvarets installasjoner og anlegg landet over. Kartet inkluderer også de strengt hemmelige og skjermingsverdige forsvarsanleggene, herunder anlegg som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten. Reaksjonene er mange og sterke.

Selv har jeg en fengselsdom på et år, hvorav 60 dager ubetinget, fordi jeg for noen år siden skaffet meg den samme informasjon fra åpne kilder. Statsministerens kontor truet oss f.eks. skriftlig med straffereaksjon dersom vi i Ikkevoldredaksjonen offentliggjorde hvor regjeringens krigshovedkvarter ligger.

Flaggkommandør Jacob Børresen skriver: "Det kan være interessant å sette denne saken inn i et historisk perspektiv. Jeg var, sammen med Finn Lied, rettsoppnevnt sakkyndig i saken mot sju medarbeidere i Folkereisning mot krigs avis Ikkevold i 1984. Forsvarssjefen hadde anmeldt dem, og de var blitt tiltalt for, spionasje ved å ha offentliggjort beliggenheten til en lang rekke forsvarsanlegg, etterretninsstasjoner, sambandsinstallasjoner, radarstasjoner over hele landet, inkludert SOSUS-anlegget på Andøya. Strafferammen var 20 år! Folkereisning mot krigs formål var å gjøre lokalbefolkningen i området rundt stasjonene/installasjonene oppmerksomme på at de i krig ville være bombemål, og at de dermed ville reise seg i protest mot anleggene. Det skjedde jo ikke.

Lied og jeg avviste anklagene på alle punkt unntatt ett, SOSUS-stasjonen. På de andre punktene mente vi at stasjonene beliggenhet var så allment kjent at det ikke kunne betraktes som spionasje å offentliggjøre den. Derimot dreide det seg klart om brudd på fotoforbud osv. Men da til helt andre strafferammer. De ble dømt for å ha røpet SOSUS-stasjonen, men Høyesterett opphevet senere dommen. Forsvarerne greide nemlig å sannsynliggjøre at Sovjet kjente til stasjonens beliggenhet, og slik norsk lov er utformet, kan du ikke dømmes for spionasje for å ha røpet noe som beviselig allerede er kjent (jeg er ikke jurist, så ta høyde for at dette er upresist beskrevet).

Kan det være slik at bare formålet med å røpe sikkerhetsbelagt informasjon er aktverdig, og beslutningen om å røpe den er fattet av kompetent myndighet, så er det i orden? Ref. f eks beslutningen om å slippe Treholt inn som elev ved FHS når man var sikker på at han var spion, ja nettopp derfor, fordi man da kanskje kunne få samlet konkrete bevis mot ham? Det kan virke slik. Og om det er tilfelle, er jeg usikker på hvor klokt det er, hvilke signaler det sender, og om det ikke bidrar til en uheldig sikkerhetskultur i hele statsforvaltningen som kan få ubehagelige følger vi i dag ikke overskuer. Og så var det dette med Kong Salomo og Jørgen Hattemaker da."