Åpenhet

Arrestasjonen av Julian Assange en trussel mot ytringsfriheten

Arrestasjonen av Julian Assange en trussel mot ytringsfriheten

Organisasjonen Norsk PEN, som jeg er medlem av, uttaler på en god måte det som også er mitt syn på arrestasjonen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange:

"Assange har siden 2012 levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har siktet ham for brudd på kausjonsbestemmelsen. Opprinnelig ble Assange fengslet i London i forbindelse med at svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Begrunnelsen for at Assange søkte asyl var frykten for å bli tiltalt for spionasje med risiko for en dom på mer enn 30 års fengsel.

Julian Assange har et skjebnefellesskap med Chelsea Manning som fikk en tilsvarende dom for omfattende lekkasjer mens hun tjenestegjorde i de amerikanske væpnede styrker under Irak-krigen. Lekkasjene som Chelsea Manning var ansvarlig for, og som WikiLeaks gjorde kjent for verden, ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverden. Også tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med WikiLeaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent.

Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer. President Obama-administrasjonen vurderte å ta ut tiltale mot Julian Assange. Obama droppet saken fordi hans juridiske rådgivere sa at det ikke kunne tas ut tiltale mot Assange uten samtidig å tiltale andre medier som hadde publisert lekkasjer fra WikiLeaks. Dette inkluderer store mediehus som New York Times. Siden tradisjonelle medier åpenbart er beskyttet av First Amendment i grunnloven la president Obama planen om en tiltale til side.

Når det nå er kjent at det under president Trump er tatt ut en hemmelig tiltale mot Assange, er dette en potensiell trussel mot all publisistisk virksomhet med grunnlag i lekkasjer. Nære politiske medarbeidere til president har kommet med sterke, hatefulle ytringer mot Assange og underbygger spionanklagene med beskyldninger om at WikiLeaks er en «etterretningstjeneste».

Advokatene til Assange og en rekke talspersoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet i USA har advart mot konsekvensen av ytterligere innskrenkninger i ytringsfriheten i USA. Dette er bare den siste av flere angrep på medier og ytringsfriheten i USA under Trump-administrasjonen. En tiltale mot den publisistiske virksomheten til WikiLeaks vil bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk.

Alle medier, spesielt de som i en lang periode selv publiserte en rekke avsløringer takket være WikiLeaks-lekkasjer, må nå stå opp og forsvare Julian Assange mot en rettsprosess som kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten, ikke bare i USA, men globalt. Aftenposten og flere andre norske medier har laget mye kritisk journalistikk basert på lekkasjene til WikiLeaks. De bør nå se et særskilt ansvar for å forsvare rettsikkerheten og ytringsfriheten til Julian Assange."

Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten

Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten

Tallrike kunst- og kulturorganisasjoner slutter seg nå til oppropet "Forsvar for den kunstneriske ytringsfriheten." I morgen, lørdag, formiddag kl. 11.00 blir det markering foran Stortinget.

"Vi ser med bekymring på flere utspill fra politisk hold som kan bidra til å begrense den kunstneriske ytringsfriheten i Norge. All kunst er fri og grunnleggende for demokratiet. Vi kjemper mot enhver form for knebling av ytringsfriheten — enten denne skjer i Norge eller utenfor landets grenser.

Kunstnere skal aldri utsettes for represalier, trusler eller sanksjoner som en følge av innholdet i deres kunst. Det samme gjelder de som støtter kunstnere økonomisk eller driver kunstformidling. Når landets statsminister uttaler at kunstnerne bak forestillingen Ways of seeing har et ansvar for tryggheten til politikere er dette alvorlig fordi det begrenser den kunstneriske ytringsfriheten. Når Frp i Oslo har ønsket å stoppe det kommunale tilskuddet til teatret med bakgrunn i den samme forestillingen, er dette represalier begrunnet i ytringens innhold. Enda mer alvorlig blir angrepet på ytringsfriheten når de medvirkende i forestillingen mottar personlige trusler mot liv og helse. Det er av vital betydning for vårt demokrati at kunsten utfordrer dem som sitter ved makten og stiller spørsmål ved vedtatte sannheter. Begivenhetene i kjølvannet av forestillingen Ways of Seeing, viser at ytringsfriheten må forsvares kontinuerlig.

Landets politikere, og særlig statsministeren, har spesielt ansvar for ikke å uttale seg på en måte som rammer enkeltkunstnere og deres virke. Vi slår ring om kunstnerne som er under angrep for å ha utøvd sin ytringsfrihet og krever at statsministeren beklager sine uttalelser.

Vi oppfordrer derfor alle til å slutte seg til dette oppropet og delta på politisk markering på Eidsvolds plass foran Stortinget førstkommende lørdag 23.mars klokka 11."

Byrådet og Sivilombudsmannen: Åpenhet om budsjettprosessene i bydelsutvalgene

Byrådet og Sivilombudsmannen: Åpenhet om budsjettprosessene i bydelsutvalgene

I en presisering som byrådet nylig har sendt til bydelene heter det blant annet: «Vi vil (…) minne om at hovedregelen i kommuneloven § 30 nr. 1 er at folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine vedtak i møter. Det skal lite til for at et møte der folkevalgte deltar anses som et møte i et folkevalgt organ. Det har ikke betydning om sammenkomsten kalles et møte, formøte, konferanse, seminar, orienteringsmøte eller lignende. Det avgjørende er innholdet i møtet, og hvem som deltar.

Byrådet er her på linje med en uttalelse fra Sivilombudsmannen som har behandlet spørsmålet.

Saken gjaldt spørsmålet om et møte i bydel Vestre Aker i Oslo kommune i den innledende fasen av budsjettarbeidet var et møte i et folkevalgt organ i henhold til kommunelovens bestemmelser. Bydelen mente at møtet ikke var omfattet av møtebegrepet, blant annet fordi budsjettforhandlingene er en intern prosess som holdes lukket for allmennheten, at møtet var en uoffisiell orientering til de folkevalgte om effektiviseringsbehov av bydelsdriften, og at det ikke foregikk noen politisk debatt i møtet.

Sivilombudsmannen er tydelig i sin uttalelse: «Ombudsmannen er kommet til at møtet er omfattet av møtebegrepet i kommuneloven. Ombudsmannen mener møtets innhold, de folkevalgtes deltakelse og den store offentlige interessen knyttet til hvordan kommunen disponerer sine midler, tilsier at møtet var et møte i et folkevalgt organ. Budsjettmøtet skulle derfor i utgangspunktet vært åpent for allmennheten. Ombudsmannen ber kommunen merke seg dette for fremtiden.»

En klok uttalelse både fra Sivilombudsmannen og byrådet!

Lokaldemokrati: Åpne prosesser

Lokaldemokrati: Åpne prosesser

"Det beste for et levende lokaldemokrati er å ha åpenhet som utgangspunkt," skriver ukeavisa Kommunal Rapport på lederplass. Og denne gang var det Fitjar kommune.

"Når kommunen ikke sørger for at arbeidet opp mot økonomiplanen er åpent for allmennheten, har de et problem. Takket være at lokalavisa klaget, har de ansvarlige fått ei lekse av Sivilombudsmannen. Her er det viktig lærdom å hente for flere. Kort fortalt kalte kommunen det arbeidsseminar og lukket møtet om økonomiplanen. Så drev åtte folkevalgte, elleve fra administrativ ledelse og tre hovedtillitsvalgte med gruppearbeid for å angi omstillingsområder, i en krevende tid for kommunen. Det handlet om å finne konkrete måter å redusere driftskostnadene på og muligheter for å øke inntektene," skriver avisa.

Sivilombudsmannen gir en god veiledning i en lengre uttalelse: "En sammenkomst i et folkevalgt organ vil være et møte i kommunelovens forstand når det er fastsatt på forhånd at medlemmene av organet skal tre sammen som folkevalgt organ for å forhandle, drøfte, treffe vedtak eller på annen måte behandle saker og spørsmål som organet etter lov eller forskrift har som oppgave å behandle. Det er uten betydning om saksbehandlingen skjer i ordinære møter, eller i diskusjoner i for eksempel formøter, gruppemøter der aller partiene deltar, seminarer, orienteringsmøter eller lignende. Det er ikke avgjørende om det formelle vedtaket deretter fattes i et ordinært, åpent møte, eller om saksbehandlingen skjer på et tidlig stadium i en lang arbeidsprosess."

Her kan mange kommuner ha noe å lære.

Militære anlegg kan ikke framstilles som hemmelige hver gang de blir offentliggjort

Miltære anlegg kan ikke framstilles som hemmelige hver gang de blir offentliggjort

"Det har den siste dagene kommet reaksjoner på at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har publisert kart med områder der man forbyr bruk av droner ved visse av forsvarets anlegg. Det hevdes fra flere ”eksperter” at dette er en fare for rikets sikkerhet.

Det er en gammeldags tanke at plasseringen av faste militære installasjoner kan holdes hemmelige. Viktigere er at det er kun for den egne befolkningen at et forsøk på hemmelighold kan fungere. De stater som betegnes som våre fiender i dag har en lengt bedre oversikt enn hva det norske folket og selv folkevalgte har. Vi hadde mange eksempler gjennom vitner i rettssakene mot oss iIkkevold-redaksjonen på at Stortingets representanter hadde veldig liten kunnskap om dette.

Det ville være godt for det norske demokratiet og den offentlige debatten om kunnskapsnivået om disse anleggenes plassering, funksjon og hvilke stater de tjener, var høyere.

Jeg håper vi får større åpenhet og at det hysteriske hemmeligholdet kan forkastes dit den hører hjemme: historiens søppelhaug," skriver Jørgen Johansen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer."

 

Ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune

Ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune

Byrådet har vedtatt av ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune, og som byrådet skriver: «Kommunikasjonsfeltet har endret seg mye de senere årene - det samme har innbyggernes forventninger til kommunikasjon med kommunen. I saken foreslås en kommunikasjonsstrategi som skal bidra til å øke kunnskapen om kommunens samfunnsoppdrag og rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunikasjon er et vesentlig virkemiddel for måloppnåelse. Strategien omhandler både ekstern og intern kommunikasjon og gjelder for byrådsavdelingene og underliggende virksomheter.»

Kommunikasjonsstrategien har følgende mål:

- Oslo kommune er én aktør og kommuniserer helhetlig, åpent og profesjonelt

- Innbyggerne kjenner og har tillit til Oslo kommune

- Bidra til at ansatte har tilhørighet til Oslo kommune som arbeidsplass

Kommunikasjonsstrategien peker på fem hovedgrep:

- Ny felles visuell identitet for Oslo kommune

- Innbyggerorientering og medvirkning

- Styrke internkommunikasjonen

- Kommunikasjon integreres i beslutnings- og arbeidsprosesser

- Styrke et felles drifts-/ kompetansemiljø for kommunikasjon

Synspunkter? Innspill?

Hemmeligheter....

Hemmeligheter....

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har på oppdrag fra Solberg-regjeringen publisert et interaktivt kart over Forsvarets installasjoner og anlegg landet over. Kartet inkluderer også de strengt hemmelige og skjermingsverdige forsvarsanleggene, herunder anlegg som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten. Reaksjonene er mange og sterke.

Selv har jeg en fengselsdom på et år, hvorav 60 dager ubetinget, fordi jeg for noen år siden skaffet meg den samme informasjon fra åpne kilder. Statsministerens kontor truet oss f.eks. skriftlig med straffereaksjon dersom vi i Ikkevoldredaksjonen offentliggjorde hvor regjeringens krigshovedkvarter ligger.

Flaggkommandør Jacob Børresen skriver: "Det kan være interessant å sette denne saken inn i et historisk perspektiv. Jeg var, sammen med Finn Lied, rettsoppnevnt sakkyndig i saken mot sju medarbeidere i Folkereisning mot krigs avis Ikkevold i 1984. Forsvarssjefen hadde anmeldt dem, og de var blitt tiltalt for, spionasje ved å ha offentliggjort beliggenheten til en lang rekke forsvarsanlegg, etterretninsstasjoner, sambandsinstallasjoner, radarstasjoner over hele landet, inkludert SOSUS-anlegget på Andøya. Strafferammen var 20 år! Folkereisning mot krigs formål var å gjøre lokalbefolkningen i området rundt stasjonene/installasjonene oppmerksomme på at de i krig ville være bombemål, og at de dermed ville reise seg i protest mot anleggene. Det skjedde jo ikke.

Lied og jeg avviste anklagene på alle punkt unntatt ett, SOSUS-stasjonen. På de andre punktene mente vi at stasjonene beliggenhet var så allment kjent at det ikke kunne betraktes som spionasje å offentliggjøre den. Derimot dreide det seg klart om brudd på fotoforbud osv. Men da til helt andre strafferammer. De ble dømt for å ha røpet SOSUS-stasjonen, men Høyesterett opphevet senere dommen. Forsvarerne greide nemlig å sannsynliggjøre at Sovjet kjente til stasjonens beliggenhet, og slik norsk lov er utformet, kan du ikke dømmes for spionasje for å ha røpet noe som beviselig allerede er kjent (jeg er ikke jurist, så ta høyde for at dette er upresist beskrevet).

Kan det være slik at bare formålet med å røpe sikkerhetsbelagt informasjon er aktverdig, og beslutningen om å røpe den er fattet av kompetent myndighet, så er det i orden? Ref. f eks beslutningen om å slippe Treholt inn som elev ved FHS når man var sikker på at han var spion, ja nettopp derfor, fordi man da kanskje kunne få samlet konkrete bevis mot ham? Det kan virke slik. Og om det er tilfelle, er jeg usikker på hvor klokt det er, hvilke signaler det sender, og om det ikke bidrar til en uheldig sikkerhetskultur i hele statsforvaltningen som kan få ubehagelige følger vi i dag ikke overskuer. Og så var det dette med Kong Salomo og Jørgen Hattemaker da."

Fredrikstad: Høyre-avisa var Vietnamkrigernes støttespiller

Fredrikstad: Høyre-avisa var Vietnamkrigernes støttespiller

Norsk presse har en historie med tydeligere partipolitisk forankring enn i dag, og ikke minst: Med et tett samarbeid med etterretnings- og overvåkingsorganer, bl.a. i det nettverk som fulgte med daværende Regjeringens pressetjeneste i krig.

Min lokalavis Høyre-avisa Fredriksstad Blad var intet unntak. Men at de også drev politisk sensur av ytringer de ikke likte er en mindre hederlig historie. Under opprydding i heimen ble jeg påminnet om følgende sak:

I 1967, på USAs nasjonaldag 4. juli, ønsket vi å rykke inn følgende opprop som helsides annonse i avisa:

«Vietnam

Vi støtter Det andre Amerika representert med senator William Fulbright og dr. Martin Luther King.

Vi anklager det offisielle Amerika representert ved president Lyndon B. Johnson og kardinal Spellman.

De høye amerikanske idealer om frihet og likhet for alle bør gjelde også i Vietnam.»

Oppropet var undertegnet og finansiert av 150 personer i lokalmiljøet, med bred politisk bredde.

Høyre-avisa Fredriksstad Blad nektet å ta inn annonsen med denne begrunnelse: «Når en slik tekst bes innrykket 4. juli, USAs frihetsdag, synes vi nok det nærmer seg betenkelig en sjikane av det offisielle USA, og vår avis finner ikke å kunne medvirke til det overfor en stat som Norge har vennskapelige forbindelser med.»

Ytringer de ikke likte ble avvist. Annonsen ble i stedet rykket inn i Arbeiderpartiavisa Demokraten.

EU-kampen: Politiforbud mot opphenging av plakater

EU-kampen: Politiforbud mot opphenging av plakater

Under EU-kampen og folkeavstemningen i 1972 var jeg ansatt i Folkebevegelsen mot EEC sitt fylkeskontor i Østfold.

Under opprydding i heimen kommer jeg over en nyttig påminnelse: Når the establishment blir utfordret kan vi heller ikke stole på at politiet ivaretar rettsstatens grunnprinsipper.

I sluttfasen foran folkeavstemningen søkte vi om politiets tillatelse til å henge opp plakater rundt i Fredrikstad, og forventet at politiet i slik sammenheng kun vurderte de ordensmessige forhold. Men politimesteren opptrådde som en politisk aktør og nedla forbud mot plakater.

Vi måtte få bistand fra Justisdepartementets ledelse, som omgjorde politimesterens beslutning. I sin beslutning skriver Justisdepartementet:

«Departementet antar det kun er politivedtektene for Fredrikstad p.grf. 33 og for Onsøy p.grf 20 og 21 som gir politimesteren adgang til å nekte oppslag av plakater. Man er også av den oppfatning at de nevnte bestemmelser ikke gir hjemmel for å innføre et totalforbud mot plakater, men bare gir anledning til å begrense og kontrollere opphengning av slike ut fra ordens- og renholdsmessige hensyn.

Man antar imidlertid at det ordens- og renholdsmessige problem opphengning av de omsøkte plakater vil medføre, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avslå søknaden av 26. juli 1972, og finner derfor å måtte omgjøre politimesterens vedtak av 11. august 1972. I den anledning har en bl.a. lagt vekt på klagerens uttrykkelige forutsetning om at tillatelse fra grunneiere vil bli innhentet og at plakatene vil bli fjernet innen åtte dager etter folkeavstemningen.»

Politimesteren i Fredrikstad og den lokale avdeling av Overvåkingspolitiet var en aktiv politisk aktør i de årene jeg var politisk aktiv der.

Oslo kommune: Vær åpen-plakat

Oslo kommune: Vær åpen-plakat

Oslo kommune har oppdatert sin Vær åpen-plakat. Jeg sier ofte at Oslo kommune lenge hatt svært gode formuleringer på åpenhet og ansattes rett til å ytre seg. Problemet er at det er lang vei å gå fra vedtak til at en åpenhetskultur gjennomsyrer hele organisasjonen. En slik plakats viktigste funksjon er kanskje at ansatte kan vise til den dersom de kommer opp i diskusjoner og problemer med ytringsfrihet på sin arbeidsplass. Og.... hjelper ikke det kan det være en løsning å ta kontakt med meg.

Vær åpen

Oslo kommune skal være en åpen kommune som opptrer i samsvar med sine kjerneverdier brukerorientering, engasjement og respekt.

1. Åpenhetskultur i Oslo kommune

Oslo kommune vil videreutvikle og styrke det lokale folkestyret med åpenhet, gjennomsiktighet og god kommunikasjon. Forholdene skal legges mest mulig til rette for offentlighetens innsyn i den kommunale forvaltning.

2. Brukerorientering

Oslo kommune skal aktivt legge til rette for at byens innbyggere kan bidra i samfunnsdebatten og påvirke kommunens tjenester.

3. Redelighet

Informasjon fra Oslo kommune skal være korrekt og relevant. Ledere for virksomheter i Oslo kommune har rett og plikt til å gi opplysninger på virksomhetenes vegne og til å avklare hvilke andre ansatte som eventuelt kan uttale seg på virksomhetenes vegne.

4. Engasjement

Tillit ligger til grunn for styring og ledelse i Oslo kommune.

Kommunen ønsker at ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten, slik at deres kunnskap kan bidra til en opplyst debatt.

Kommunens ansatte må skille mellom uttalelser på egne vegne og på vegne av virksomheten.

Alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde.

5. Respekt

Oslo kommune skal vise respekt for brukeres og ansattes personvern. Det skal ikke gis innsyn i lovbestemt taushetsbelagte opplysninger.

Inga Marte Thorkildsen: Ytringskultur i Osloskolen

Inga Marte Thorkildsen: Ytringskultur i Osloskolen

Byråd Inga Marte Thorkildsen og hennes to rådgivere Tarjei Helland og Anna Tresse har sendt en orienteringsmail til Oslo SVs medlemmer om dette temaet. I tråd med min åpenhetslinje deler jeg informasjonen her. Dette er jo informasjon som er nyttig for flere.

Kjære SVere!

Denne våren har det vært mye oppmerksomhet om ytringskultur i Osloskolen. Bare de siste ukene har flere enn 900 Oslolærere gitt uttrykk i avisene for at de ønsker en bedre ytringskultur. Denne debatten ønsker vi i SV velkommen.

Hvis skolen skal være god og trygg for alle elever, må både velgerne og vi politikere vite hva som fungerer og hva som må forandres. Det er en forutsetning at medarbeiderne våre i Osloskolen både tør, vil og opplever det som meningsfylt å delta i den offentlige, politiske debatten. De må oppleve at de blir hørt når de sier fra om alvorlige forhold, og at de faktisk får hjelp med det de sliter med. De må aldri oppleve at det å si fra er illojalt eller problematisk for skolens økonomi.

Denne debatten handler både om kultur og struktur. En god ytringskultur kan ikke bare vedtas – den må jobbes fram hver eneste dag. Samtidig tar vi også tak i de strukturene som hemmer god ytringskultur, som kombinasjonen av stykkprisfinansiering og karakterbasert opptak, og ensidig mål- og resultatstyring.

SV gikk til valg på en åpenhets- og tillitsreform i kommunen. Dette er et av våre aller viktigste oppgaver – også i Osloskolen. Dette er et tema vi bruker mye tid på. Både vi og de toneangivende organisasjonene er klare på behovet for en tillitsreform hvor medarbeidere får større profesjonelt handlingsrom, mer tid og frihet til å styre arbeidsdagen sin sjøl. Beslutninger og ansvar flyttes nedover i systemet til rektorer, lærere og elever i samarbeid.

Derfor:

- Har vi arrangert en konferanse om ytringskultur i bystyresalen med over 100 deltakere, som skal munne ut i noen felles prinsipper for en god ytringskultur i Osloskolen

- Skal vi fjerne stykkprisfinansieringen i videregående

- Setter vi ned et bredt kommunalt offentlig utvalg for å utrede alternativer til dagens karakterbaserte opptak, og få debatten ut i offentligheten

- Skal vi sikre at etatens styringssystem er i tråd med tillitsbasert styring og ledelse

Denne uken har media skrevet om et varsel mot leder av Utdanningsetaten Astrid Søgnen fra 2014. Det som er viktig for oss, og som er vårt ansvar, er situasjonen slik den er i dag. Når det kommer påstander i mediene om at det fortsatt er kritikkverdige forhold rundt arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten, har vi bestemt at det skal gjennomføres en ekstern undersøkelse av arbeidsmiljøet i etaten. Vi trenger å sørge for at vi får bragt fakta på bordet om hvordan det egentlig står til.

Dersom dere har spørsmål eller innspill, så er det bare å ta kontakt med byrådssekretærene Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. mobil 976 85 690 og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. mobil 454 50 111. 

Med vennlig hilsen

Inga Marte Thorkildsen

Tarjei Helland

Anna Tresse