Åpenhet

Inga Marte Thorkildsen: Åpenhet er bunnplanken

Inga Marte Thorkildsen: Åpenhet er bunnplanken

En tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen på dagens konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"For å få en god skole for alle, må alle som bryr seg om skolen føle at deres stemmer og synspunkter er velkomne, også de kritiske. Elever må oppleve det. Lærere må oppleve det. Foreldre og foresatte må oppleve det. Skoleledere må oppleve det. Og journalister må oppleve at de får tilgang til informasjon som gjør deres samfunnsoppdrag mulig.

I dagens Osloskole er det mange som opplever at klimaet for debatt og kritisk tenking er for dårlig. Det må vi erkjenne for å komme videre.

Byrådet gikk til valg på å gjennomføre en tillitsreform i Oslo kommune. Skolen er intet unntak. Det jobbes på alle nivåer nå for å endre måten kommunen styres og ledes på. Som erfaringene fra andre steder som har gjennomført en tillitsreform viser: En reform av denne dimensjonen er ikke gjennomført over natta. Du kan ikke bare vedta den, en slik forandring krever systematisk og målretta arbeid over lang tid, sterk vilje og engasjement. Det krever en ny form for kompetanse. Det krever at det er lov til å gjøre feil.

Byrådet har store ambisjoner. Vi skal endre strukturer som kan hemme ytringsfriheten, fordi hensynet til økonomien settes foran hensynet til åpenhet og debatt. Derfor skal vi endre stykkprisfinansieringen, og vi skal sette ned et utvalg som skal drøfte alternativer til karakterbasert skolevalg. Vi gir større tillit til skolene og deres faglige skjønn. Derfor har vi gjort osloprøvene og de skriftlige halvtårsvurderingene frivillige. Sist, men ikke minst: Vi har gitt etaten i oppdrag å endre på måten etaten leder og styrer skolene på. Vi skal over fra kontroll til skoleutvikling, fra konkurranse basert på kvantitative mål, til større vekt på samarbeid om utfordringer som ikke alltid lar seg måle ved hjelp av tall.

Vi er helt tydelige: Det skal bli enklere for folk i skolen å bli hørt, både når det gjelder gode ideer og forslag til løsninger, og når det gjelder problemene de strever med. Som vold, et problem mange skoler har, men som mange lærere opplever at de ikke får god nok hjelp til å takle. Dette må vi gjøre noe med," sa byråden blant annet. Les hele hennes åpningsinnlegg nedenfor.

Konferanse om ytringskultur i Osloskolen

Konferanse om ytringskultur i Osloskolen

Mandag formiddag bør du være tilstede i Oslo Rådhus, dersom du er opptatt av ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Da arrangerer byrådet åpen konferanse om ytringskultur i Osloskolen. Den starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 11.30. Detaljert program her.

Temaene som belyses er:

- Hvordan kan hensynet til ytringsfrihet og hensynet til elevenes personvern leve side om side i Osloskolen? Anine Kierulf, Norges nasjonale insitutusjon for menneskerettigheter

- Elevstemmen i en ytringskultur, mobbeombud Kjerstin Owren og Elev- og lærlingombud Melinda Jørgensen

- Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur, lærer Simon Malknes, Ulsrud Videregående Skole

- Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket, rektor Kjell Hauge, Kuben Videregående Skole

- Debattklimaet i Osloskolen, Edvard Botterli Udnæs, leder for Elevorganisasjonen i Oslo

- Trygt å lære - trygt å ytre seg, Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten

- Korte innlegg fra Hovedverneombudet i Utdanningsetaten, Skolelederforbundet, Utdanningsetaten, Norsk Redaktørforening og Oslo kommunale foreldreutvalg.

- Åpen diskusjon på rundt en time.

Byråd Inga Marte Thorkildsen åpner og avslutter konferansen. Konferansen mandag vil bli streamet på https://oslo.kommunetv.no/. Her vil det være mulig å følge konferansen direkte, og også til å se konferansen i etterkant.

Taushetskulturen i Oslo-skolen

Taushetskulturen i Oslo-skolen

Osloskolen preges av en taushetskultur. Osloskolens ansatte har et tydelig inntrykk av at det er ønskelig at de holder kjeft. I alle fall dersom det handler om systemkritikk eller er faktainformasjon som gir er annet bilde av Osloskolen enn det etatsledelsens ønsker å skape.   Debatt-klimaet og debattform er selvsagt av betydning.

Aktørene kan her bidra konstruktivt: Jeg forutsetter at ledelsen ved Ulsrud har dette som et naturlig tema når det gjennomføres medarbeidersamtaler med de ansatte. Ta snarlig en slik kollegial samtale med Malkenes. Osloskolen er på vei mot en tillitsbasert ledelse, og her har skoleledelsen et særlig ansvar. Simon Malkenes kan selv bidra ved etter Dagsnytt18-innslaget å gå i en konstruktiv dialog med sin klasse om hendelsen og bakgrunnen for denne.  

Deretter kan Malkenes-saken legges død. Men hendelsen krever at vi setter inn tiltak for å sikre ytringsfrihetens vilkår i Oslo-skolen.  

Lærerne skal først og fremst ha sin lojalitet hos elevene, men naturligvis også lojalitet til sitt fag, sine kolleger og skoleledelsen. Men lojalitet betyr ikke taushet, og lydighet betyr ikke underkastelse.  

Hvordan Ulsrud-ledelsen og Utdanningsetatens ledelse håndterer Malkenes-saken er nå selve testen på om Oslo-lærerne har en reell ytringsfrihet. Som folkevalgt er min forventning krystall-klar: Personalforføyninger mot Simon Malkenes er helt uakseptabelt, skriver jeg blant annet.  Les også: Du har kollegene i ryggen, Malkenes.

Les hele teksten under "les mer."

Folkevalgte må ha god tilgang til faktainformasjon

Folkevalgt må ha god tilgang til faktainformasjon

I Rådhuset er det et begrep om "tanta til Østen." Dette var en beskrivelse av at tanta til daværende folkevalgte og bystyremedlem Sigurd Østen (Høyre) fikk faktainformasjon fra kommunale etater som den folkevalgte selv ikke fikk dersom bystyremedlemmet henvendte seg direkte til de samme etater.

Det er selvsagt viktig at byens øverste folkevalgte har minst like god – og rask - tilgang til faktainformasjon fra byens etater og virksomheter som presse og offentlighet for øvrig. Ofte er det raskt behov for å sjekke ut et en opplysning eller rykte som verserer, og da er det klokt at dette kan kontrolleres før jeg f.eks. uttaler meg i media.

For mange år siden vedtok derfor bystyret at følgende skulle være en del av reglementet for folkevalgtes innsynsrett: "Kommunens virksomheter skal så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger. Partigrupper og enkeltrepresentanter kan henvende seg direkte til disse. I den utstrekning enkelthenvendelser representerer en arbeidsmessig belastning av betydning eller innebærer politiske vurderinger, tar virksomhetene dette opp med byrådet."

Fra bystyresiden opplever vi av og til at virksomhetene ikke er seg dette bevisst, og det der derfor klokt når byrådslederen nå har sendt ut en påminning om dette til virksomhetene.

Oslo: En mer åpen kommunal forvaltning

Oslo: En mer åpen kommunal forvaltning

I gårsdagens bystyremøte drøftet vi spørsmålet om offentlighet i Oslo kommune. I den sammenheng brukte jeg også min egen historie:

Gjennom mange år var jeg i en massiv drakamp med statsapparatet fordi jeg sloss for større åpenhet enn det øvrigheta aksepterte. Over flere år tilbragte jeg mange måneder i rettssalene, og i et par måneder i fengsel i Åkebergveien. I den siste saken ble jeg frikjent av Høyesterett, etter mange rettsrunder. Høyesterett mente opplysningene jeg offentliggjorde ikke var hemmeligheter. Og i dag finnes mesteparten av disse opplysningene tilgjengelig på internett.

Og det er dette som er parallellen til saken om hvorvidt Oslo kommune bør ha egne regler for offentlighet.

Oslo kommune har aldri hatt noen reell åpenhetskultur. Joda, vi har i og for seg hatt mange gode vedtak, instrukser og sånt, men som i saksområdet med ansattes ytringsfrihet: reglene sier at de ansatte har rett til å ytre seg, men kulturen er allikevel slik at: Du har lov til å ytre deg, men du gjør allikevel klokest i å holde kjeft. Det rødgrønne byrådet er tydelig på at sånn skal vi ikke ha det.

Jeg har ofte sagt, selvsagt litt tabloidisert, at bevisstheten om åpenhet er større i Forsvarsstaben enn i Oslo kommune. Typisk nok: Oslos regler om offentlighet som vi i dag skroter er for lengst forbigått av en relativt offensiv offentlighetslov. Staten har lagt milelangt foran oss. Egne kommunale regler har derfor har derfor bare rotet det til, og sånn sett undergravet en offensiv praksis.

Det viktige er ikke vakre programerklæringer men praktisk politikk.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Lojalitet og ytringsfrihet: Dilemmaer i profesjonsetikken

Lojalitet og ytringsfrihet: Dilemmaer i profesjonsetikken

Spennende innspill fra Paul Leer-Salvesen, teolog og professor ved Universitetet i Agder, om ansattes ytringsfrihet. Et av hans perspektiver er:

- Lydigheten er blind og intuitiv og bejaende

- Lydighet innebærer å oppgi autonomi

- Lojaliteten er kritisk, reflekterende og kan også innebære protest

- Alle arbeidsplasser har noen situasjoner som kaller på lydighet

- Ingen arbeidsplasser er av en slik art at lojalitet alltid er det samme som lydighet

Er lojalitet ensbetydende med lydighet? Bør man trofast følge leders bestemmelse eller er et kritisk blikk og i ytterste konsekvens varsling også en form for lojalitet? Fins det situasjoner hvor man kan være mest lojal ved å utvise ulydighet?

Se hans PowerPointer fra en innledning i Utdanningsforbundet.

Oslo kommune: Åpenhetskultur, ikke mer regelverk

Oslo kommune: Åpenhetskultur, ikke mer regelverk

Oslo kommunes regelverk for åpenhet og offentlighet er akterutseilt av en langt bedre nasjonal lovgivning. Det er derfor helt naturlig å skrote Oslos regelverk, slik at dette ikke blir et verktøy som bidrar til det motsatte: mindre åpenhet. Og jeg er enig med byrådet i at det ikke nødvendigvis er behov for ytterligere regler.

Det er en kultur som må endres. Det krever at byens politiske ledelse er i front. Det skjer ved at byrådet har en offensiv åpenhetsholdning i sin egen praksis, og med et tydelig signal overfor etater og virksomheter.

Som en nødvendig øvelse for å sjekke ut at byrådet er på rett vei i sitt forslag fikk jeg finanskomiteen til å initiere at Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening ga en uttalelse til bystyrets behandling av byrådets forslag om å oppheve kommunens regelverk.

Presseorganisasjonene har gitt et svært grundig og nyttig innspill, som byrådet har kommentert.

Byrådet understreker i sin kommentar at «forslag om å oppheve regler om offentlighet for kommunen ikke må forstås som en nedprioritering av arbeidet med åpenhet og innsyn. I det politiske grunnlaget for byrådet fremkommer det tydelig at byrådet har svært høye ambisjoner for åpenhet og lokaldemokrati. Byrådet vil at kommunen skal være mer åpen og gjennomsiktig. Budsjetter og kommunale dokumenter skal være forståelige, og folk skal ha innsyn i saker som behandles i demokratiske organer. Åpenhet gir innbyggerne innsyn i hvordan kommunen forvalter fellesskapets verdier, og er viktig for å ivareta mindretallets interesser.»

Presseorganisasjonenes innspill, med byrådets kommentar, er vel verdt å lese.

Tillitsvalgt Stine Westrum: Diskusjon og debatt bringer verden framover

Tillitsvalgt Stine Westrum: Diskusjon og debatt bringer verden framover

Stine Westrum, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Velferdsetaten er tydelig:

"Faglig uenighet skal som hovedregel diskuteres internt. Det var beskjeden de ansatte i Velferdsetaten i Oslo kommune fikk før. Jeg vet ikke hva de var redde for? Etter min vurdering bringer diskusjon og debatt verden framover. Det å kunne ytre seg er en sentral rett, som selvsagt også må gjelde kommunalt ansatte. Så får vi stole på at medarbeidere også tar ytringsansvar.

En stor del av Velferdsetatens virke er rusomsorg. Det ville vært underlig om alle ansatte i skadereduksjon, omsorg, rehabilitering og ettervern til enhver tid ville ment det samme.  Det er naturlig at ulike profesjoner og tradisjoner får prege den faglige diskusjonen. Det er denne forskjelligheten som gir bredde til feltet, og utfyller hverandre. Om vi kan ikke kan ha meningsutvekslinger og refleksjon i det offentlige rom, stivner debatten. Faglig uenighet er ikke farlig. Det betyr bare at vi kan lære av hverandre, være åpne for andre innfallsvinkler og utvikle nye fagtradisjoner.

Det er ikke bare innafor den faglige diskusjonen det er viktig med ytringsfrihet for ansatte. Det å kunne ytre seg om kommunens organisering og tjenester, er med på å utvikle tjenestene til det beste for alle som bor i byen. En åpen og trygg diskurs i det offentlige rom bidrar til å styrke demokratiet og gir politikere rom til å fatte kloke beslutninger.

Heldigvis har vi i fellesskap diskutert og drøftet oss fram til nye kjøreregler for ytringer for oss medarbeidere. Heia medbestemmelse, ytringsfrihet og ytringsansvar!, " sier Stine Westrum.

I de nye retningslinjene heter det nå: "Både som privatperson og som medarbeider i Velferdsetaten har du en grunnleggende rett til å ytre deg.

Alle medarbeidere i Velferdsetaten kan uttale seg om faktiske forhold ved virksomheten de er ansatt i, og delta i politisk og faglig debatt om spørsmål som berører virksomheten. Som medarbeider i Velferdsetaten oppfordres du på bakgrunn av kompetansen din til å bidra til en opplyst samfunnsdebatt gjennom blant annet å dele faktaopplysninger om ditt arbeidsområde.

Det er viktig at du tydelig skiller mellom når du ytrer deg som medarbeider i Velferdsetaten og når du uttaler deg som privatperson."

Dette ble et godt resultat av et initiativ jeg tok tidligere i år.

Lokaldemokratiet må få bedre arbeidsvilkår

Lokaldemokratiet må få bedre arbeidsvilkår

I folkevalgte organer er det svært mye å hente på å ha gode informasjonskanaler, og ha fora for på litt uformelt grunnlag å drøfte aktuelle saker. I bystyret er det forretningsutvalget som har denne posisjonen, og vi har klokelig nok lagt opp til at alle partier er representert, enten som medlemmer eller varamedlemmer.

Sånn bør det også være i bydelene. Arbeidsutvalget har der en slik funksjon. I bystyret i går var Rødt, Venstre, Kr.F, MDG og SV alene om å stemme for at observatører til arbeidsutvalget ikke bare skal ha talerett – slik byrådet foreslår, men også forslagsrett. Fra SVs side tror vi dette hadde vært klokt. Jo tidligere i behandlingsprosessen alle forslag kommer på bordet, jo større sjans er det for å få et godt resultat. Det overrasker meg at partier som Ap, Høyre og Fr.P. stemte ned et slikt forslag.

Rødt reiste spørsmålet om lovligheten av at bydelsutvalg har lukkede budsjettkonferanser og seminarer, som en del av den forberedende prosessen fram mot å behandle og vedta bydelens budsjett.

Det er liten tvil om at møter som dette er å anse som møter i et folkevalgt organ, og derfor et møte som ikke kan holdes bak lukkede dører.  Jeg forstår at enkelte av bydelsutvalgene her har en lovstridig praksis, og bystyret vedtok å be byrådet sikre at bydelsutvalgene og bydelsadministrasjonene ikke har lukket møtevirksomhet i strid med kommuneloven.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor, under "les mer.".

152 kommunikasjonsårsverk i Oslo kommune

152 kommunikasjonsårsverk i Oslo kommune

- En fare for demokratiet, mener Gunnar Bodahl-Johansen, etikkrådgiver og tidligere fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk.

Antallet kommunikasjonsmedarbeidere i de største norske kommunene økte fra 144,3 årsverk til 199,3 årsverk fra 2014 til 2017, viser en kartlegging Medier24 har gjort. Tallet gjelder for Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Den største økningen har skjedd i Oslo kommune, hvor det er 50 flere enn for bare tre år siden.

– Byrådsleder Raymond Johansen gikk til valg på å åpne Oslo kommune og stimulere til mer lokaljournalistikk. Da skylder han velgerne sine å fortelle hvordan han har tenkt å bruke 50 ekstra kommunikasjonsrådgivere til å sørge for økt åpenhet og lettere tilgang for journalister - og at ikke det motsatt skjer ved av kommunen skaper hindringer for mediene. Noen kommunikasjonsrådgivere er til god hjelp for journalister, men i det store bildet jobber de med å strømlinjeforme budskap gjennom at man skal snakke med én stemme. Det er stikk i strid med lokaldemokratiet, som bygger på uenighet og debatt. Derfor kan vi se på økningen i antallet kommunikasjonsrådgivere i direkte strid til det journalistiske oppdraget, mener generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening.

Det er et viktig tema som her løftes, men det er ikke opplagt at kritikken og bekymringen er riktig. Men det er noen forutsetninger som vi da må oppfylle:

- Kommunens ansatte må tydelig ha beskjed om at den menige ansattes stemme er ønskelig i samfunnsdebatten, og at de fritt (innenfor rammen av taushetsplikt) kan ytre seg på eget initiativ eller når en journalist ringer.

- At pressen skal ha tilgang til primærkildene/fagfolka ute i feltet, de som er nærmest til faget og brukerne, og ikke bli henvist til at sjefen må uttale seg.

- Politisk og administrativ topp-ledelse må være tilgjengelig for pressen, og journalister må ikke bli avspist med et skriftlig statement formidlet av en kommuniksjonsrådgiver.

Kommunikasjonsrådgivere som legger til rette for å åpne dører og bidra til menings- og informasjonsmangfoldet er utmerket! Og ikke minst: Kommunikasjonsfolk skal gjøre kommunens informasjon forståelig og tydelig. Formidling er et fag!

"Listesak" - tanker 40 år etter

"Listesak" - 40 år etter

I dommen jeg fikk i forbindelse med Listesaken, var det såkalte dråpen/beger-premisset helt sentralt.

Jeg ble ikke tiltalt for å ha satt meg i besittelse av et eneste gradert dokument, eller enkeltopplysning. Men summen av den informasjon jeg skaffet meg via åpne kilder ble til sammen et hele som ble en hemmelighet.

Eller som Høyesterett sier: «Opplysninger som ikke inneholder hemmeligheter når de bedømmes hver for seg, kan til sammen gi et helhetsbilde som ikke er kjent på forhånd, og som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet like overfor annen stat.»

Hva slags samfunn er dette. Jo mer kunnskap jeg skaffer meg ved å lese tidsskrifter, bøker, telefonkataloger, intervjue folk – og nå: bruke Google og internett – så vet jeg til slutt så mye at jeg er en fare for rikets sikkerhet? Da kommer Statens maktapparat og vil bure meg inne.

Sånt tenker man nok i totalitære stater, men ikke i et demokrati.

Rettspraksis er svært problematisk. Dette er fortsatt gjeldende rett, med den modifikasjon som ble gjort i Ikkevold-saken: Dråpen/beger-argumentet slår ikke inn når det dreier seg om relativt få og lett tilgjengelige opplysninger.

Dette og andre spørsmål reflekterte jeg over på Forsvarergruppen i Advokatforeningens høstsseminar - med 275 deltakere - på Sundvolden lørdag. Forsvarergruppen ble nettopp opprettet i 1977, som en direkte konsekvens av myndighetenes håndtering av Listesaken.

Les mitt innlegg nedenfor, under "les mer."