Åpenhet

Ti still eller forsvinn!

Ti still eller forsvinn!

Henning Økland om Oslo Universitetssykehus: Vil ikke ha fagfolk som sier i fra.

"Da jeg var klinikktillitsvalgt for legene i medisinsk klinikk ved Ullevål sykehus forsøkte ledelsen å bli kvitt meg. Jeg ble kalt inn til min leder som ikke hadde fagmedisinsk kompetanse. Jeg var akkurat ferdig med min spesialitet som geriater. Hun sa ordrett "Henning, jeg vil ikke ha deg som overlege her fordi du går videre med ting i avdelingen jeg vil holde innenfor avdelingen. Du har rapportert og snakket med folk høyere opp i linja og også snakket med hovedtillitsvalgt om forhold i avdelingen." Jeg spurte om lederen hadde noen faglige ting å utsette på meg. Det ble avkreftet. Jeg svarte at min oppgave som tillitsvalgt bl.a nettopp var å varsle.

Min kontrakt gikk ut etter en mnd., men bare et par dager etter samtalen ble jeg bedt om å levere inn nøkler og kort. Dette visste jeg var en vanlig måte å ydmyke folk på som hadde opplevd det samme tidligere. I stedet for å trekke meg unna i skam fortalte jeg mine kollegaer om opplevelsen. Alle sykepleierne skrev et brev til ledelsen, alle overlegene, alle LIS legene, sjefen i akuttmottaket skrev et brev hvor alle bekreftet at de støttet meg og gav meg svært gode faglige skussmål. Saken gikk opp til direktøren. De nektet likevel å fornye kontrakten min selv om jeg fikk beste skussmål fra fra alle mine legekollegaer og sykepleier-kollegaer.

Sykehuset hadde altså brukt hundretusener av kroner på å utvikle min spesialkompetanse, men ville ikke ha den fordi jeg kom med kritikk av forhold som var viktig for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. I løpet av noen uker stod jeg uten jobb! 12 år utdannelse, høyspesialisert og kompetent, hvorfor? Bl.a fordi jeg hadde påpekt at legene måtte ha tilgang til journalsystemene til pasientene de plutselig fikk ansvaret for om sommeren, men uten å kunne lese journaler. Dette var et åpenbart avvik som lederen ikke ønsket skulle komme ut," skriver Henning Økland blant annet.

Les hele hans historie nedenfor. Kort tid etter var han hovedtillitsvalgt for Den norske Legeforening for hele Oslo Universitetssykehus!

Eldrerådets ledelse: Sensurforsøk overfor rådsmedlemmer

Eldrerådets ledelse: Sensurforsøk overfor rådsmedlemmer

Oslo bystyre har oppnevnt et sentralt eldreråd, som et rådgivende organ for byråd og bystyret i saker som angår levekårene for eldre i Oslo kommune. Ikke unaturlig er medlemmer av et slikt råd aktive i samfunnsdebatten, holder foredrag, og skriver i media. Sånn skal det være.

Jeg blir derfor noe overrasket når jeg ser at rådsmedlem Tore Nyseter har sendt fram denne henvendelsen til den administrative leder av bystyrets sekretariat, direktør Lars Arne Ryssdal:

"Siden du kjenner de interne forholdene i Det sentrale eldreråd, jf. møte hos ordføreren 27.6.17, tillater jeg meg å henvende meg til deg.

Nylig fikk jeg en henvendelse fra Forsvarets seniorforbund om å holde foredrag om eldreomsorgen i Oslo. Bakgrunnen for henvendelsen er at jeg gjennom et langt yrkesliv har arbeidet i velferdssektoren, skrevet bok om temaet, og som medlem av en arbeidsgruppe, nedsatt og med mandat av rådet, har utarbeidet en rapport om eldreomsorgen i Oslo, basert på tilgjengelig dokumentasjon og fakta (rådets flertall har vedtatt at rapporten ikke skal behandles). I tillegg har jeg som skribent omtalt temaet i flere artikler.

I rådsmøte 17.10.17 meddelte jeg at jeg hadde holdt et slikt foredrag. Det medførte en sterk irettesettelse fra ledelsen i rådet om at dette hadde jeg ikke anledning til. Slike henvendelser måtte behandles og godkjennes i rådet, og rådet måtte gjøres kjent med foredragets innhold. Det var heller ikke tillatt å ta i mot gaver eller honorar. Jeg ba om en orientering om hvor jeg kunne finne regler om dette. Rådets leder svarte at det fantes ikke - "det bare er sånn".

Jeg er opptatt av det frie ord og åpenhet, og har ikke opplevd tilsvarende tidligere. I forrige rådsmøte orienterte jeg om at jeg hadde holdt tilsvarende foredrag etter anmodning fra Vestre Aker eldreråd. Da var det ingen reaksjon fra rådets ledelse.  Så mitt spørsmål til ledelsen i Oslo kommune er om det finnes retningslinjer som regulerer dette, og om det er etablert en praksis som jeg bør være kjent med. Jeg vil ikke utelukke at det kan komme flere slike henvendelser. Jeg finner rådslederens sterke reaksjoner som bemerkelsesverdig.

Jeg vil være takknemlig om du kan bidra til en avklaring av dette - eller videresende dette til rette vedkommende - slik at slike episoder kan unngås i framtiden."

Sånn kan vi selvsagt ikke ha det, og jeg forutsetter at ting her blir satt på plass, slik at eldrerådets medlemmer - på linje med alle andre - kan delta i den alminnelige samfunnsdebatt.

Romavlytting i Velferdsetaten: Etatsledelsen ser svært alvorlig på hendelsen

Romavlytting i Velferdsetaten: Etatsledelsen ser svært alvorlig hendelsen

I sommer la en ansatt på rustiltaket Prindsen i Velferdsetaten merke til en mobiltelefon som ligger på bordet under et vaktskifte. Denne telefonen er det flere som har lagt merke til tidligere, viser det seg. Hun ser litt nærmere på telefonen og ser at den står på opptak av samtalen i rommet. Displayet viser at den hadde stått på opptak i omtrent ett kvarter. Etter hvert finner de som er tilstede ut at dette er telefonen til teamleder. En ansatt tar den med til teamleder, spør hva hun holder på med og krever at hun straks sletter opptaket. Teamleder nekter å slette opptaket, tar telefonen og forsvinner fra arbeidsplassen.

De ansatte sier: "Vi sitter igjen med spørsmål om hvem som står bak dette. Er det arbeidsgiver på et eller annet høyere nivå, eller er det teamleder."

Jeg har tatt spørsmålet opp med Byrådet, som i notat til bystyrets finanskomite skriver:

"Det er innhentet tilbakemelding fra Velferdsetaten på representantens spørsmål. Velferdsetaten svarer som følger:

«Hvordan har ledelsen i Velferdsetaten forholdt seg til de forhold som beskrives i brevet?

Velferdsetatens ledelse ser alvorlig på hendelsen og behandler saken som en personalsak. Det er gjennomført nødvendige samtaler og arbeidet med gjennomføring av en faktaundersøkelse er igangsatt for å få saken belyst i sin fulle bredde.

Avlytting er et straffbart forhold. Hvilke skritt har Velferdsetaten tatt i den forbindelse?

Avlytting av medarbeidere er helt uakseptabelt og under gitte forhold straffbart. Vi er i gang med å klarlegge faktum i saken. Faktaundersøkelsen blir gjennomført av eksterne, uavhengige personer med spesialkompetanse innenfor arbeidsrett og organisasjonspsykologi. Velferdsetaten vil avvente resultatet av faktaundersøkelsen før eventuelle nye tiltak iverksettes. Nevnte teamleder er overført til annet arbeid i tiden klarleggingsarbeidet pågår.»

Dette er ryddig håndtert fra ledelsen i Velferdsetaten.

 

KS-veileder om ytringsfrihet og varsling

KS-veileder om ytringsfrihet og varsling

Kommunesektoren forvalter fellesskapets ressurser og ivaretar viktige oppgaver. Det forutsetter stor åpenhet og god håndtering av varsler om kritikkverdige forhold, mener KS.

Åpenhet, god håndtering av kritikk og varsling av kritikkverdige forhold er viktig for kommunale virksomheters legitimitet til å forvalte fellesskapets ressurser. I en virksomhet med god ytringskultur er det mindre behov for å ta i bruk de særlige varslingsreglene som nylig trådte i kraft.

KS har utarbeidet den nye veilederen "Ytringsfrihet og varsling – veileder for kommuner og fylkeskommuner."

En del av grunnlaget for denne er forskingsrapporten Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner, som FAFO presenterte i vår. Den viser at mange kommuneansatte ikke varsler om kritikkverdige forhold av frykt for represalier. Rapporten viser også at en relativt stor andel, fire av ti, tror de vil bli møtt med uvilje av sjefen dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben. 

Jeg tror nok at Paul Leer-Salvesen, medlem av KSs etikkutvalg har rett når han sier: - Selv om vernet er blitt bedre, opplever vi en stadig større angst for å ytre seg, Han viste til at ansatte opplever at det de skriver om sin egen arbeidsplass må godkjennes av ledelsen eller informasjonsavdelingen.

Offentlighet i Oslo kommune: Kloke innspill fra presseorganisasjonene

Offentlighet i Oslo kommune: Kloke innspill fra presseorganisasjonene

I en henvendelse til Oslo bystyre kommer Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag med innspill til bystyrets behandling av byrådets forslag om å oppheve Oslo kommunes regler.

De tre organisasjonene skriver blant annet:

«Byrådet foreslår å oppheve regler om offentlighet i Oslo kommune ettersom de er utdaterte og flere av dem strider med gjeldende rett. Videre anbefaler Byrådet at det ikke lages nye regler om offentlighet. Begrunnelsen er at kommunen allerede har tilstrekkelig regler for innsyn og åpenhet gjennom offentlighetsloven og arkivloven slik at eget regelverk derfor vil bli en dobbeltregulering som vil kunne bidra til uklarhet og tolkningstvil. Målet er altså å forenkle saksbehandlingen.

På vegne av organisasjonene Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund vil vi legge fram et alternativt forslag.

I Byrådserklæringen s. 5 står det følgende:

«En forutsetning for et folkelig demokrati er åpenhet og at de politiske beslutningene ikke er for langt unna innbyggerne. Som hovedstad er Oslo vertsby for landets fremste demokratiske institusjoner, og de største nasjonale mediene. Samtidig er det et underskudd på lokal offentlighet om Oslo og det er for lite debatt om beslutningene som tas av bydelsutvalg og bystyre. For byrådet er det derfor viktig å styrke bydelene som politisk arena, gjøre informasjon om politiske prosesser mer åpent og allment tilgjengelig, og selv løfte politiske debatter ut til befolkningen.»

Man har altså et uttalt mål om at Oslo kommune – som «vertsby for landets fremste demokratiske institusjoner» - skal være mer åpen og allment tilgjengelig. Her ligger det føringer om at Oslo kommune skal være en foregangskommune når det kommer til åpenhet.»

Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag kommer med kloke, og konkrete, innspill til offentlighetsregler for Oslo kommune.

Les hele innspillet på linken nedenfor.

Trenger Oslo kommune egne regler for offentlighet?

Trenger Oslo kommune egne regler for offentlighet?

Nei, mener byrådet, og foreslår at dagens regler oppheves.

Regler for offentlighet i Oslo kommune (reglementet) ble vedtatt av bystyret i 2002. Reglementet ga presiserende og utfyllende bestemmelser for kommunen til den nå opphevede offentlighetsloven av 1970. Dagens lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (Offentleglova) trådte i kraft 01.01.2009.

Byrådet har gjennomgått reglementet, og foreslår at det oppheves.

Ett av formålene med Offentleglova var å gi økt innsyn i kommunesektoren. Byrådet mener at loven har tatt igjen kommunens reglement på dette området. Reglementet er også utdatert, siden det bygget på loven fra 1970. Byrådet mener en oppheving også vil videre bidra til sanering og forenkling av kommunalt regelverk.

For en som meg, som alltid har slåss for økt åpenhet og innsyn i offentlig forvaltning, er det naturligvis nødvendig å gå grundig inn i denne saken når vi skal behandle den i bystyret.

Har byrådet rett i at Oslo kommune ikke trenger egne regler for offentlighet? Hva mener du?

Her og nå, NRK P1: Jeg var dagens gjest

Her og nå, NRK P1: Jeg var dagens gjest

Forleden dag var jeg dagens gjest i NRK P1s nyhetsmagasin Her og nå. Temaet var det som har vært en råd tråd i hele mitt politiske virke: Åpenhet.

På 70- og 80-tallet var hovedsaksfeltet forsvars- og sikkerhetspolitikk, som førte til en rekke rettsprosesser fordi daværende overvåkingspolitiet og toppledelsen i Forsvaret ønsket med maktmidler å forhindre f.eks. at jeg offenliggjorde og dokumenterte at  Norge var - og er - en etterretningsmessig stormakt med en rekke installasjoner på norsk jord, finansiert av amerikanerne.

Og for meg som bystyremedlem i Oslo har det vært naturlig å slåss for større åpenhet i de lokalpolitiske prosesser, som dokumentåpenhet, ansattes ytrngsfrihet, og åpnere beslutningsprosesser.

Folkevalgtbasen er en del av denne åpenhet, en oppslagsbase med kontaktinformasjon på rundt 1.600 nåværende og tidligere folkevalgte. Statsråder, ordførerere, stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte skal være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer.

De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra innbyggerne representerer. De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker, som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud. I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten. Det var dette, og begrunnelsen for hvorfor jeg har folkevalgtbasen, jeg snakket om i "Her og nå" forleden dag.

Innskjerping: Velferdsetatens ansatte har selvsagt ytringsfrihet

Innskjerping: Velferdsetatens ansatte har selvsagt ytringsfrihet

«Faglig uenighet skal som hovedregel diskuteres internt.» Dette er beskjeden de ansatte i Velferdsetaten i Oslo kommune får som kjøreregler for «ytringer som medarbeider i VEL.»

Jeg mener er særs viktig for en opplyst samfunnsdebatt at fagfolk deltar med sine personlige synspunkter og erfaringer. Samfunnsdebatten ville bli vesentlig svekket dersom faglig uenighet innenfor et saksfelt skal holdes inne i de lukkede rom, og ikke være en del av den offentlige debatt. Ikke minst gjelder dette rusfeltet, hvor det vel er grunn til å si at det er få «vedtatte sannheter.»

Vi kan derfor ikke ha det sånn. Jeg har tatt opp dette med byrådet. I et brev til byrådsavdelingen skriver etatsdirektør Lilleba Fauske:

«Velferdsetaten er enig i at dokumentet Ivar Johansen viser til, ikke er heldig formulert. Vi kan forsikre om at kjørereglene for medarbeideres ytringer ikke er ment for å lukke debatten. Samtidig ser vi at vi har mye å hente på å formulere oss på en måte som unngår den slags tolkning. Velferdsetaten har allerede begynt å se på revisjon av retningslinjene, og den nye versjonen vil invitere våre medarbeidere til å delta i ordskiftet, samt tydeliggjøre skillet på egne meninger og når de uttaler seg på vegne av arbeidsgiver.»

Da blir den saken løst! Opplever folk problemer på egen arbeidsplass oppfordrer jeg til at de tar kontakt med meg.

Kommunene knebler de ansattes ytringsfrihet

Kommunene knebler de ansattes ytringsfrihet

51 prosent av kommunale ledere ønsker ikke at ansatte skal kritisere kommunen i media, delta i markeringer mot kommunen de jobber i eller ytre seg om forhold på arbeidsplassen.

Verst er det i kommuner som har rutiner for informasjonsflyt og har rutiner om hvem som kan uttale seg til journalister. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Fafo, finansiert av Fritt Ord.

– Jeg er ikke overrasket over funnene. Det er tilsvarende i tidligere undersøkelser. Men det oppsiktsvekkende er de ambivalente følelsene ledere har til temaet, sier Sissel Trygstad, forskningssjef ved Fafo, til Avisenes Nyhetsbyrå.

Hvordan er situasjonen i din kommune? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Det er en redselskultur for åpenhet i forvaltningen, sier riksrevisor

Det er en redselskultur for åpenhet i forvaltningen, sier riksrevisor

Åpenhet i offentlig sektor har ikke høy proritet i Justisdepartementet, under Fr.Ps ledelse: For nesten 2 år siden ba stortingsflertallet «regjeringen ta initiativ til at alle offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.»

Nylig sendte Justisdepartementet denne anmodningen til de øvrige departementer:

«Som ledd i oppfølginga av stortingsvedtaket, ber vi med dette om at alle adressatar går gjennom interne reglement og retningslinjer som er knytt til openheit og innsyn. Dette kan til dømes gjelde rutinar i samband med innsynskrav, interne reglar for kva som skal gjevast ut, rutinar for journalføring osv.

Vi ber om at departementa formidlar denne førespurnaden til underordna eller tilknytte organ som ikkje står på adressatlista her. Alle adressatar bør vurdere om førespurnaden skal formidlast vidare til tilknytte sjølvstendige rettssubjekt som er eller kan vera omfatta av offentleglova.»

Som en konsekvens av dette fikk også landets kommuner, inklusive Oslo, en henvendelse. Og byrådet sender appellen videre til bydeler, etater og øvrige virksomheter. Virksomhetene skal rapportere tilbake til byrådet, og som derfor har mulighet til å rydde for større åpenhet.

Riksrevisor Per Kristian Foss var forleden ute og refset forvaltningen: «Det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen, mener riksrevisor Per-Kristian Foss. Departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven. Riksrevisjonen har avdekket omfattende svikt i praktisering av reglene for arkivering av dokumenter og åpenhet i statsforvaltningen. - Det er ikke mindre alvorlig å bryte arkivloven enn å bryte straffeloven, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.»

Blogg - i folkets tjeneste

Blogg - i folkets tjeneste

Denne bloggen er viktig for meg i rollen som folkevalgt, først og fremst fordi den gir mulighet for dialog med dem som berøres av de beslutninger som fattes i Oslo bystyre: 

- Oppslag om pårørenes opplevelser ved sykehjem driftet av kommersielle velferdsprofitører fører til flere  henvendelser fra andre pårørende og ansatte ved sykehjem som forteller om sine erfaringer. Dette gir viktige innspill for å følge opp og forbedre sykehjemssektor og hjemmetjenester.  

- Oppslag om barnevern og rollen som Osloombudet fører f.eks til at en ung muslimsk jente i sin fortvilelse tar kontakt fordi barnevernet sender henne tilbake til foreldrene hvor hun mener hun blir utsatt for alvorlige trusler og overgrep. Jeg kobler inn administrativ og politiske ledelse i kommunen, som tar grep.  

- Oppslag med oversikt hvilke restaurant og utesteder i Oslo som har tariffavtaler for sine ansatte gir folk et verktøy for sine valg, for  selvsagt bør vi i forbrukerrolle velge steder som har ryddige lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte.  

- Oppslag om saker som er til politisk behandling gir folk mulighet for å påvirke sakene underveis i prosessen, og et bedre resultat. For de gode vedtak skapes ikke i de lukkede rom i Rådhuset, men i dialog med -og innspill fra - de mange brukere, ansatte og fagfolk ute i byen.  

- Og bloggen har selvsagt også et internasjonalt perspektiv. Som det heter; lokalpolitikken handler om hvordan vi skal leve, mens fred og internasjonal politikk handler OM vi skal leve.  

Bloggen er et åpenhetsprosjekt der jeg jobber i folkets tjeneste. 16.000 personer følger meg på Facebook, Twitter og LinkedIn, mens rundt 200.000 er innom bloggen i løpet av et år.