Åpenhet

Rådhuset ble ulovlig stengt

Politiets jernring rundt Oslo rådhus sist onsdag møter krass kritikk. Kommunens bidrag var å stenge bystyrets galleri for publikum. Bare egne ansatte fikk lov til å høre de folkevalgte snakke. Nå har SVs bystyregruppe sendt et krast brev til ordføreren med krav om en forklaring på utestengelsen av demonstranter og andre interesserte tilhørere.Ifølge ordfører Per Ditlev-Simonsen var avgjørelsen tatt i samråd med politiet og Rådhusets sikkerhetsfolk. Hensikten var å hindre forstyrrelse av bystyremøtet.


SVs Ivar Johansen reagerte spontant, og protesterte på at et åpent møte var lukket uten lovlig grunn.- Vi kan ikke gå ut fra at noen vil lage bråk før de eventuelt har gjort det. Jeg kan ikke avgjøre om de som sitter på galleriet nå er mer verdige enn de som demonstrerer ute i borggården.

Les mer

Ansattes ytringsfrihet i Oslo kommune

Som sykepleieer sitter dere med enormt mye kunnskap om hvordan virkeligheten er for brukerne av kommunens helse- og sosialtjenester. Dere ser hvor skoen trykker. Dere har synspunkter på hvilke endringer som er ønskelig og nødvendig. Jeg har nå skaffet dere et vedtak i Oslo bystyre som ikke bare gir dere en rett til å ytre dere, men hvor det understrekes at det er viktig at dere ytrer dere. Det betyr at dere kan snakke med pressen. Dere kan snakke med politikere. Bruk denne muligheten! Til beste for byens innbyggere, som trenger gode helse- og sosialtjenester. Og skulle noen etatsledere - eller andre - forsøke å undergrave denne rettigheten; Ikke nøl da med å ta kontakt med meg. Da kan jeg love dere at jeg umiddelbart skal ta forholdet opp i bystyrets organer, sa Ivar Johansen bl.a. da holdt en innledning for Norsk Sykepleierforbund, Oslo krets.

Statsansattes rettigheter

I den senere tid har det vært fokus på «varslere» - ansattes mulighet til å si i fra om kritikkverdige forhold. Og som det er naturlig at kommunalt ansatte varsler politiske beslutningstakere i kommunestyret, bør statsansatte kunne varsle stortingsrepresentanter. Men en av de siste handlinger fra Bondevik-regjeringen var å sette en effektiv bom mot dette. I september ble det fastsatt etiske retningslinjer for statstjenesten, retningslinjer som i hovedsak er helt utmerket. Retningslinjene gjelder for hele statstjenesten og alle statsansatte. I retningslinjene slås det krystallklart fast: «Statsansatte skal ikke ha kontakt med Stortingets komitéer eller komitéfraksjoner uten at dette er klarert med overordnet departement.» skriver Ivar Johansen bl.a. i Dagbladet.

Les mer

Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar

Dei folkevalde er likevel berre "tenarar for folket". Det er veljarane som til ei kvar tid avgjer kva for politikk kommunen skal føre. Via dei politiske vala avgjer folket kva for val og prioriteringar kommunen bør satse på, og gjennom politisk debatt i lokalpressa og andre stader er folket med på å påverke premissane for avgjerdene som skal treffast. Politisk og moralsk er det såleis folket som er den eigentlege arbeidsgivaren i kommunen. For at folket skal kunne øve påverknad og føre ein etterfølgjande kontroll, er det ein føresetnad at det vert informert om faktiske tilhøve og meiningsbrytingar i kommunen. Tenestemenn som sit inne med faktakunnskap som kan vere av allmenn interesse, har difor også ei moralsk plikt til å halde folket informert, skriver Kommunaldepartementets rundskriv "Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar".

Kommunaldepartementet: Om ytringsfridom og lojalitetsplikt for tilsette i kommunar og fylkeskommunar

Ytringsmot og ytringsplikt i byråkratiet

Det er ikke lett å trekke opp klare retningslinjer for ytringsfriheten i offentlig forvaltning. Men man kommer vel et stykke på vei hvis man husker på at det er velgerne som er de egentlige sjefene, med de informasjonsbehov de har som øverste myndighet. Retningslinjene må likevel bli ulike i ulike deler av den offentlige forvaltning, som har ulike behov og muligheter for ytringsfrihet. Men overalt må man huske at begrepet ytringsplikt også er relevant, og at det ikke er frimodigheten, men begrensningene i den som trenger hjemmel, skriver Kåre Willoch bl.a.

Kåre Willoch: Ytringsmot og ytringsplikt i byråkratiet