Åpenhet

Privat kinomonopol i Oslo?

Vi står overfor et betydelig ytringsfrihetsproblem dersom noen få konserner kan kontrollere alle nyheter, all informasjon og all underholdning.  Bystyreflertallet i Oslo burde tillagt det så stor vekt at en ikke ga byrådet en blankofullmakt til å selge majoritetsaksjene i Oslo Kinematografer uten noen kultur- eller verdipolitiske føringer, skriver Ivar Johansen i en kronikk i VG. Dette som en kommentar til at bystyreflertallet i Oslo har gitt byrådet en fullmakt til å selge ut 66 % av aksjene i Oslo Kinematografer, som i realiteten dermed blir et privat monopol.

Fylkesmannen refser byrådsleder Erling Lae: Bryter Offentlighetsloven

I et brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til byrådsleder Erling Lae understreker fylkesmann Hans J. Røsjorde at "kommunen ikke har hjemmel for å unnlate journalføring av all innkommet e-post etter en generell forhåndsvurdering."  Byrådslederen ba publikum komme med innspill og forslag pr. e-post til byrådets budsjettforslag for 2002. Han garanterte samtidig at alle henvendelser skulle behandles fortrolig og verken bli journalført eller vedlagt saken.  Etter anmodning fra SV's Ivar Johansen sier altså fylkesmannen nå at dette er hemmelighold i strid med lovens bestemmelser og pålegger kommunen å opptre annerledes i fremtidige saker.

Les Fylkesmannens brev

Åpenhet om partienes inntekter

- Det er problematisk at vi ikke vet hvem som gir penger til partier, hvor tillitsvalgte er folkevalgte beslutningstakere som forvalter store fellesskapsverdier. Åpenhet er det beste vern mot økonomiske samrøre, sier SVs medlem i bystyrets finanskomite Ivar Johansen. Han har skapt flertall i bystyret for et fellesforslag fra SV. Ap, Fr.P. og Uavhengige med teksten:"Oslo bystyre anmoder partienes fylkesorganisasjoner i Oslo om å praktisere " Lov om offentliggjøring av politiske  partiers inntekter", slik at det blir full åpenhet også om Oslopartienes inntekter og bidrag av vesentlig størrelse." Forslaget kommer til avstemming i bystyrets møte 16. oktober.

Les lederartikkel i Aftenposten

Hva er ytringsfrihet?

Testen på ytringsfrihet er nettopp at man kan tillate ytringer man ikke liker. Tanken er at det offentlige rom virker rensende, ved at misvisende ytringer kan blottstilles og imøtegås, mener Francis Sejersted, professor i historie og tidligere leder for Ytringsfrihetskommisjonen. Den sentrale begrunnelse for ytringsfriheten i vårt land, helt fra Holbergs tid, har ikke vært individets frihet til å si hva det måtte ønske, men hensynet til samfunnet. Det er i offentligheten at "ugrunnede Fabler" kan "igjendrives", for å bruke Holbergs begreper. Vi må altså tillate usannheter og diskriminerende ytringer fordi det er en forutsetning for å komme usannhetene og de diskriminerende holdninger til livs.
 

Les mer

Fortsatt bekymring for rektorers ytringsmulighet

Skoledirektøren var onsdag innkalt til bystyrets finanskomite for å forklare seg om rektorers og læreres mulighet til å ytre seg.   Jeg er ikke beroliget etter dette møtet. Etaten vektlegger ikke i tilstrekkelig grad viktigheten av en åpen debatt om det som skjer i Osloskolen. Jeg merket meg dog at skolebyråden ved flere konkrete eksempler som ble brakt opp under møtet viste en større forståelse for – og så verdien i at - rektorer uttaler seg og deltar i den offentlige debatt enn den holdning skoledirektøren representerer. Kanskje kan det føre til en korrigering av den meningsknebling vi i dag ser i Osloskolen, og at vi får en åpnere skole, sier Ivar Johansen.

Han vil fortsatt følge saken og temaet nøye.


Les artikkel av Ivar Johansen
Les lederartikkel Aftenposten

Helsevesenet unndras offentlig innsyn

Mangelfullt offentlig innsyn, begrenset lokal innflytelse og favorisering av spesialistveldet kan komme til å prege de nye helseforetak - fordi lover og regelverk tillater det, skriver professor Noralv Veggeland ved Høgskolen i Lillehammer. De negative sidene ved at statlige monopoler faller, bør frem i lyset, mener han. 


Les mer i Aftenposten

Natur og Ungdom får nei til utstilling på T-banen

Utfra begrunnelse om å sikre flest mulige tilgjengelige møteplasser for det frivillige organisasjonsliv til meningsbrytninger og debatt for byens innbyggere påla et bredt flertall i Oslo bystyre 16. oktober i fjor byrådet å gå i dialog med Sporveien, NSB m.fl. for å legge til rette for at deres områder gjøres tilgjengelig som treffsted mellom organisasjoner, partier etc. og byens innbyggere. Men tydeligvis har intet skjedd. Groruddalen Natur og Ungdom får nei fra Sporveien til en utstilling på Furuset T-banestasjon med begrunnelse "Vi gir aldri tillatelse til noe politisk parti eller til organisasjoner som argumenterer for spesielle konkrete politiske saker, å fremme sine standpunkt fra våre områder. Det gjelder både i form av utstillinger, stands og utdelinger av flyers.” Ivar Johansen tar saken opp med byrådet.
 

Les mer
Les Akers Avis

En lukket skole

I Oslo er skolepolitikerne nødt til å arrangere egen høring for å skaffe seg oversikt over hva slags forhold elever og lærere lever under. Oslo-skolen er blitt et lukket system, og det er et demokratiproblem, skriver politisk reporter i NRK Østlandssendingen Olav Juven.

Underlig nok er det da at skolebyråd Kjell Veivåg - som forvalter hemmeligholdet og munnkurven representerer partiet Venstre. Men samtidig går Venstres parlamentariske leder på Stortinget Trine Skei Grande svært så høut ut og sier at "Venstre vil slå ring om Grunnlovens paragraf 100, retten til ytringsfrihet. Våre lokale folkevalgte vil jobbe for at kommunalt ansattes ytringsfrihet respekteres. "Så langt har vi ikke sett noe til denne garantien i Oslo.


Les Olav Juvens kommentar

Sang ut - får saken opp på nytt

Skoleetaten i Oslo straffet kommuneansatte Jan Rune Lund fordi han snakket med P4. Nå får han støtte av Sivilombudsmannen, og saken må behandles på nytt av klagenemnda. Saken har betydning for ytringsfriheten til 43.000 ansatte. Det heter i Sivilombudsmannens uttalelse: "Åpenhet i virksomheten og tjenestemenns frihet til å ytre seg bidrar til en effektiv kontroll med virksomheten. Beskyttelse av tjenestemenns adgang til å uttale seg og deres frimodighet er derfor viktig. Å reagere med ordensstraff vil etter forholdene kunne virke som en trussel mot den kontroll og åpenhet som forvaltningen skal være omgitt med."

Når noen må si fra

Stadig flere nordmenn får munnkurv når de ønsker å varsle offentligheten om kritikkverdige forhold. Reglene som forbyr arbeidstakere å uttale seg til pressen blir stadig flere og strengere. Og represaliene mot dem som velger å stå frem med slik kritikk blir stadig hardere. Personer som betjener viktige funksjoner på sykehjem, skoler og andre offentlige institusjoner møter stadig oftere begrensninger i sin rett til ytringsfrihet. I samarbeid med Norsk Redaktørforening har Brennpunkt gjort en omfattende undersøkelse av ansattes ytringsfrihet i over 130 norske kommuner. Resultatet er illevarslende.