Åpenhet

Bydelsutvalg Frogner skal ikke drive politisk sensur

Bydelsutvalg Frogner skal ikke drive politisk sensur

Bydelsutvalg Frogner liker ikke politiske ytringer som kan virke provoserende.

Amnesty har, med tillatelse, satt opp en benk i parken nedenfor Saudi Arabias ambassade. Bydelsutvalget krever at teksten på plaketten blir skiftet ut til det nøytrale «Donert av Amnesty International» og truer med å fjerne benken om så ikke skjer.

Det er altså ikke benken i seg selv, som bydelsutvalget i Frogner vil ha bort. Det er et soleklart inngrep i ytringsfriheten. Det nytter ikke nå å koke i hop andre, vikarierende argumenter for å få benken fjernet likevel. De vil bare få bort påminnelsen om ytringsfriheten, en frihet som hos oss har vært grunnlovsfestet siden 1814, og som er en bærebjelke i menneskerettighetene.

Dette er politisk sensur, og et forsøk på et ulovlig inngrep fra bydelsutvalget i Frogner. Det er et soleklart inngrep i ytringsfriheten, skriver Olav Torvund blant annet i et gjesteblogginnlegg. Bydelsutvalget har nå tatt en timeout om saken i påvent av å utarbeide retningslinjer.

Les gjesteblogginnlegget nedenfor - under "les mer." Les også Dagsavisens lederartikkel i går.

Amnesty får piskeslag av bydelspolitikerne i bydel Frogner for bruk av ytringsfriheten

Amnesty får piskeslag av bydelspolitikerne i bydel Frogner for bruk av ytringsfriheten

I Saudia Arabia er bloggeren Raif Badawi idømt 1000 piskeslag. Nå slår bydelspolitikerne i bydel Frogner pisken over Amnesty.

I desember ga Frogner bydel tillatelse til at Amnesty International satte opp en benk i den lille parken foran den Saudi-Arabiske ambassaden. Amnesty ville opprinnelig gjerne skrive noe om Saudi-Arabiske samvittighetsfanger på benkens plakett. Det aksepterte ikke bydelen, så etter flere forslag landet man på "Ytringsfrihetens benk".

Benken skal være en kontinuerlig påminnelse om, og protest mot, de grove bruddene på menneskerettigheter og ytringsfrihet som finner sted i Saudi Arabia. Raif Badawi er bare en av mange saudiske borgere som er idømt fengselsstraff, pisking eller dødsstraff for å forlate troen eller for å vise for sterk interesse for menneskerettigheter.

Badawi fikk de første 50 piskeslagene i januar i fjor. Det var da aktive Oslo-borgere hver fredag begynte å møte opp foran ambassaden. Siden har de blitt godt kjent med den lille parken, mens Raif Badawi fortsatt sitter fengslet for å ha skrevet om liberalisme og tankefrihet. Det har vært minneverdige hendelser der, som da Badawis kone, Ensaf Haydar, kom fra Canada for å stå der sammen med dem i mai, og gleden over tildelingen av Sakharov-prisen i oktober. Stedet og saken fortjener en minnebenk.

Nå krever bydelsutvalget i bydel Frogner at teksten på plaketten blir endret til det helt nøytrale «Donert av Amnesty International». Bøyer ikke Amnesty seg for dette kravet (fristen Amnesty fikk var fredag 4. mars) vil bydelen fjerne benken for Amnestys regning.

Jeg må si jeg undres over at bydel Frogners administrative og politiske ledelse kan stå for en slik politisk sensur. De alvorlige menneskerettighetsbrudd Saudi Arabia står for bør tilsi at bydelspolitikere i bydel Frogner verdsetter ytringsfriheten høyere. Jeg har utfordet bydelsutvalgsleder Jens Jørgen Lie til å begrunne bydelsutvalgets vedtak.

"Hemmelige" politikere

"Hemmelige" politikere

"Nå skal du få vite noe om bystyremedlem Ivar Johansen (SV) som Oslo kommune ikke vil røpe. Han kan ringes på 90661520.

Og så skal jeg fortelle deg noe ikke engang sentralbordet i Oslo kommune vet: Når Johansen er på kontoret sitt i rådhuset, nås han på 23461623.

Når Dagsavisen røper disse «hemmelighetene» er det med Johansens fulle velsignelse. Han ikke bare ønsker at flere får kjennskap til hvordan de kan kontakte ham, han rett og slett ser på det som en nødvendighet. 

– Det er viktig ut fra demokratiperspektivet at folk lett skal kunne ta kontakt med oss som er folkevalgte, og komme med synspunkter på saker som er til behandling, eller saker de mener vi bør se på. Dét er en forutsetning for å kunne gjøre jobben som folkevalgt. Derfor ønsker jeg å være så tilgjengelig som mulig, sier Johansen.

Så langt har han ikke fått gehør for dette i rådhuset. Den som går inn på Oslo bystyres nettsider vil derfor ikke finne noe nummer til Johansen."

Ja, så skriver Dagsavisen i dag.

Full åpenhet om folkevalgtes økonomi?

Full åpenhet om folkevalgtes økonomi

Skal Oslo-politikere fortsatt ikke ha full åpenhet om personlige økonomiske eierinteresser?

I høst hadde Dagbladet en rekke artikler hvor det ble rettet søkelyset på at stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner, i strid med regelverket for registering av stortingsrepresentantenes økonomiske interesser.

Også i kommuner og fylker er det registre hvor folkevalgte – rett nok frivillig – skal registrere alle verv og økonomiske interesser som kan ha betydning for den folkevalgte sin habilitet. Det er frivillig å stå i dette registeret, men om først folkevalgte velger å registrere seg, skal det som oppføres være komplette.

Men regelverket har sine begrensninger, når det heter at man skal føre opp «navn på selskaper eller firmaer hvor vedkommende eier aksjer eller andre former for andeler som overskrider 1 % av selskapets aksjekapital.» Dette er selvsagt for slapt. En folkevalgt som eier opp mot 1 pst av Telenors aksjekapital på 9 milliarder bør opplagt melde seg inhabil når et folkevalgt organ behandler saker som direkte eller indirekte har betydning for Telenor.

Derfor er det riktig når Oslo bystyre nå drøfter å skjerpe inn regelverket, og sørger for større åpenhet om folkevalgtes økonomi. Forslaget er nå at den folkevalgte skal føre opp selskaper hvor den folkevalgte har aksjeinteresser som overskrider grunnbeløpet i folketrygden (1G), kr. 90.068. Jeg mener vi bør gå lenger. Forslaget ville bety at Fabian Stang fortsatt slipper å opplyse om sine 530 aksjer i Orkla AS, James Stove Lorentzen slipper å opplyse om side 1.091 aksjer i eiendomsselskapet Entra ASA, Per Trygve Hoff slipper å fortelle om sine 180 Orkla-aksjer og 464 DnB-aksjer, og Raymond Johansen behøver ikke opplyse om sine 588 Orkla-aksjer, 135 Statoil-aksjer og 228 Telenor-aksjer. Bare for å nevne noen.

Jeg mener alle økonomiske selskapsinteresser folkevalgte har bør inn i et slikt register, slik at innbyggerne selv har mulighet for å sjekke opp om folkevalgte opptrer i strid med de grunnleggende habilitetsregler. Myndighetene sitter allerede med denne info. Jeg ville jo tro at det enkleste derfor er at Oslo bystyre selv aktivt innhenter disse opplysninger fra Skatteetaten, som jo sitter på et komplett aksjonærregister, og legger dette inn i bystyrets offentlige register. Og så kan den folkevalgte en gang eller to i året komplettere og korrigere for endringer.

Dagbladet og Kommunal Rapport skriver om saken i dag.

"Hemmelige" folkevalgte

"Hemmelige" folkevalgte

Har du behov for å ta en telefon til en av byens folkevalgte?

Det kan bli en utfordring. På Oslo bystyres nettsider finner du selvsagt en oversikt over alle bystyremedlemmene. Men der finner du ikke annen kontaktinformasjon enn mailadressen. Bystyrets forretningsutvalg har aktivt besluttet at bystyremedlemmenes telefon-nummere ikke skal være tilgjengelig for byens innbyggere. Det får holde med å kunne sende en mail.

Jeg ønsker å være mer tilgjengelig enn dette for folk i denne byen. Jeg har bedt om at mitt mobilnummer står oppført, men har – så langt - ikke nådd fram. Ønsker du kontaktinformasjon til byens øverste folkevalgte er du prisgitt å benytte min infobase over folkevalgte.

Men mange folkevalgte har jo kontor i Rådhuset, og da kan jeg vel ringe Oslo kommunes sentralbord 02 180, tenker du? Joda, jeg sitter på mitt kontor i 6. etasje i Rådhusets vestre tårn, og med en fasttelefon på kontorpulten. Men sentralbordet har ikke informasjon om meg og mitt telefonnummer.

I Oslo kommune har vi en bestiller- og utførerorganisering, i "beste" New Public Management-stil. De kommunale virksomheter sender fakturaer til hverandre. Kommunale Utviklings- og kompetanseetaten (som drifter 02 180) fakturerer kommunale Bystyrets sekretariat for noen tusen kroner for hver person de har oppført i deres infobase. Bystyrets sekretariat vil spare penger, og dermed er mange av oss folkevalgte «hemmelige» for kommunens sentralbord. De er ute av stand til å sette over telefoner til mitt nummer 23 46 16 23 fordi nummeret er hemmelig for dem.

Sånn går no dagan, mens vi snakker om åpenhet.

10.000 følger meg på sosiale medier, og 255.000 besøkte bloggen i fjor

10.000 følger meg på sosiale medier, og 255.000 besøkte bloggen i fjor

Antallet som følger meg på sosiale medier er rimelig bra:

Facebook-venner 5.000, Facebook-følgere 2.100, Twitter 2.900 og Linkedin 2.500. Justert ned for at noen kanskje følger meg i flere kanaler antar jeg det er rundt 10.000 som følger meg gjennom disse kanalene.

Jeg ønsker gjennom tilstedeværelse på sosiale medier å ha en aktiv dialog. Derfor har jeg bevisst valgt å ha en personlig Facebook-profil, og ikke en side eller andre varianter som har mindre muligheter for dialog. Det betyr dessverre at det øvre taket på 5.000 venner som oftest er nådd. Alternativet på Facebook er da å følge meg, som i hovedsak har samme funksjon.

Men hovedkanalen min er bloggen, hvor jeg hver dag legger ut saker. I folkeopplysningens tjeneste, for å be om innspill til saker eller starte viktige debatter. Bloggen hadde i fjor 255.00 besøkende som var innom 314.000 sider. Besøkende la igjen nærmere 3.000 kommentarer og innspill på bloggsidene.

Dessuten: Tusener abonnerer på mine nyhetsmailer. Mange benytter Folkevalgtbasen for å finne kontaktinformasjon til folkevalgte og folk henvender seg til Osloombudet.

For meg er denne dialogen en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb i folkets tjeneste.

Oslo kommunes nye nettsted: Et nytt og brukervennlig nettsted?

Oslo kommunes nye nettsted: Et nytt og brukervennlig nettsted?

For et års tid siden lanserte Oslo kommune nye nettsider.

Målet for nettstedet ble formulert slik:

"Oslo kommune har et nytt og brukervennlig nettsted som skal bidra til at flere innbyggere finner det de leter etter og får løst sine oppgaver på nett. Målet er at det skal være:

- Lettere å finne frem

- Enklere å forstå

- Tilgjengelig fra mobil og nettbrett

- Brukervennlig design."

Jeg har meninger om hvordan dette er blitt, men hva mener brukerne av kommunens nettsted? De ansatte, samarbeidspartnere, innbyggerne, politikere med flere. Det  ønsker jeg gjerne å høre, som grunnlag for diskusjon i Rådhuset.

Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

To eksperter møtes

To eksperter møtes

Velferdsetaten har opprettet et brukerråd, og har kloke tanker rundt det:

"Brukerne er eksperter på sine liv. Vi er eksperter på våre fag. Hvordan kan vi forene dette og skape god samhandling?

Som rådgivende organ for direktøren er målet at Velferdsetatens sentrale brukerråd skal bidra aktivt på overordnet nivå i saker som angår brukere og pårørende.

Kommunal kjerneverdi

Brukerne skal gjennom medvirkning ha reell innflytelse på utformingen av tjenestene de benytter seg av. Foruten av at medvirkning er lovfestet, er brukerorientering en av Oslo kommunes verdier og bidragene fra brukerne har egenverdi i form av at det forbedrer og kvalitetssikrer tjenestene våre. Det er de som mottar våre tjenester hele vårt virke handler om.

Dere som daglig er i direkte kontakt med brukerne har tanken på brukernes behov i ryggmargen. Tidligere har ikke Velferdsetaten på overordnet nivå samarbeidet systematisk og tilstrekkelig nok med brukerne og deres interesseorganisasjoner. Det er ikke det samme som å si at vi ikke har tatt brukerne med på råd tidligere. De som arbeider med tilrettelagt transport i Velferdsetaten kan fungere som et eksempel på hvordan brukerne har blitt invitert med i arbeidet. I forbindelse med utarbeidelsen av nye krav til TT-tjenesten ble brukernes erfaringer og ønsker tatt på alvor. Det betyr ikke at alt ble fulgt, men brukermedvirkning handler heller ikke om det. Det er samspillet mellom oss, fagpersonene, og dem, brukerne, som er nøkkelen.

Bredt spekter av tjenester skal representeres

Det viste seg krevende å sette sammen et brukerråd som representerer det brede spekteret i våre tjenester. Velferdsetaten leverer tjenester til svært ulike grupper innbyggere i hovedstaden, og vi la derfor vekt på å sikre at bredden i våre tjenester ble gjenspeilet. Samtidig var vi klare på at brukerrådet ikke måtte bli for stort. Representanter fra Norges Handikapforbund, Leieboerforeningen, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Foreningen for human narkotikapolitikk, Norsk forbund for utviklingshemmede, Oslo fylkeslag, Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og Mental Helse, Oslo er med i vårt sentrale brukerråd.

Det tar tid og finne formen for samhandling på systematisk, overordnet nivå. Opprettelsen av brukerrådet i Velferdsetaten danner et godt grunnlag for medvirkning og reell innflytelse. Vi er trygge på at det er et riktig grep for å bidra til bedre tjenester i etatens regi."

Hva er brukernes, pårørendes og fagfolks erfaring og synspunkter?

…. av hensyn til rikets sikkerhet

…. av hensyn til rikets sikkerhet

En NRK Fjernsynsteater-oppsetning om en sentral del av mitt politiske virke.

Det er en spesiell opplevelse å få en viktig hendelse i sitt politiske liv skildret gjennom en halvannen times fjernsynsteater-forestilling, sendt på NRK i beste sendetid og med profesjonelle skuespillere. 2. mai 1989 sendte NRK TV Fjernsynsteateret oppsettingen «. … av hensyn til Rikets sikkerhet.» Skuespilleren Kai Remlov spilte meg.

Bakgrunnen var den såkalte Ikkevold-saken, en sak som beskrives slik i Wikipedia:

«Ikkevold-saken er en razzia mot avisa Ikkevold i Oslo den 13. oktober 1983. Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS). Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.

Den første rettsaken gikk i Oslo Byrett 29. mai 1985, for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, eller de såkalt «spionparagrafene». Strafferammen for dette var tjue år.

15. juni 1984 la de sakkyndige, Jacob Børresen og Finn Lied, frem sin rapport hvor de konkluderte på samme vis som aktoratet. Ved å publisere en artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde brutt spionparagrafene.

Når saken ble anket til Høyesterett ble den opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner. Tilbake i Oslo byrett ble de tiltalte dømt på ny 9. desember 1986. Også denne dommen havnet i Høyesterett og de tiltalte ble frifunnet med tre mot to stemmer.»

NRK gjør for tida en viktig jobb med å digitalisere historisk materiale og gjøre dette tilgjengelig for publikum. Fjernsynsteater-oppsetningen er derfor nå tilgjengelig på internett. For meg er dette en morsom gjenoppfriskning av en for meg viktig kamp om åpenhet om freds- og sikkerhetspolitiske spørsmål, og ikke minst: kampen for presse- og ytringsfriheten.

I alle beskjedenhet: Sendingen anbefales.

Stortinget må si nei til regjeringens tankepoliti

Stortinget må si nei til regjeringens tankepoliti

Det er høyst problematiske sider ved å gi politiet lov til å hacke.

"Smak på ordet 'dataavlesing'. Det høres nesten tilforlatelig ut. Hvorfor pakke det inn med bomull? Bak denne sekkebetegnelsen finner vi ønsket om å innføre de mest inngripende overvåkningsmetodene i Norges historie.

Regjeringen ved justisminister Anders Anundsen (Frp) ønsker å gi grønt lys til et ekstremt inngripende og kontroversielt tvangsmiddel. Politiet skal få hacke utstyret til mistenkte kriminelle og terrorister. Det blir i så fall en lovhjemmel med hemmelige metoder som ikke er en rettsstat verdig.

Nødvendigvis må dette foregå med bruk av sniffer-software, keyloggere, trojanere, ondsinnet programvare eller skjult skadevare om du vil. Innbrudd i datautstyr for å overvåke alt som tastes inn, er det vi egentlig snakker om her.

Myndighetene skal med andre ord bruke de samme metodene for innbrudd som kriminelle benytter seg av. Når politiet skal kontrollere hva noen skriver, selv før det er sendt, kan vi snakke om et tankepoliti," skriver redaktør Marius Jørgenrud i Digi.no.

Klokt sagt. Vår viktigste forsvarsevne er at innbyggerne ser at vi har en stat som ivaretar viktige kvaliteter som det er verdt å slåss for. Hvis vi her steg for steg flytter grenser undergraver vi samtidig rikets sikkerhet. Voltaire hadde et godt poeng i at det beste er det godes verste fiende.

Det er lurt å være særs kritisk til regjeringens forslag.

Folkevalgtbasen: Dine folkevalgte skal være tilgjengelig for deg

Folkevalgtbasen: Dine folkevalgte skal være tilgjengelig for deg

Her finner du deres mailadresser og telefonummere.

Dialog bør være god mellom de folkevalgte og velgerne. Stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte skal selvsagt være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer. De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra publikum representerer.

De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker og konkrete helse- og sosialsaker som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud.I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten.

Jeg ønsker at tilgjengelighet skal være høyest mulig, og at folkevalgte ikke skal gjemme seg bak hemmelige telefonnummere eller hemmelige mailadresser. Derfor har jeg etablert folkevalgbasen, hvor du finner kontaktinfo for stortingsfolk, regjeringsmedlemmer, ordførere og andre folkevalgte. Basen har info om mer enn 1.400 personer. Bruk muligheten dersom du har en sak du vil ta opp med en eller flere politikere.