Åpenhet

Full åpenhet om folkevalgtes økonomi?

Full åpenhet om folkevalgtes økonomi

Skal Oslo-politikere fortsatt ikke ha full åpenhet om personlige økonomiske eierinteresser?

I høst hadde Dagbladet en rekke artikler hvor det ble rettet søkelyset på at stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner, i strid med regelverket for registering av stortingsrepresentantenes økonomiske interesser.

Også i kommuner og fylker er det registre hvor folkevalgte – rett nok frivillig – skal registrere alle verv og økonomiske interesser som kan ha betydning for den folkevalgte sin habilitet. Det er frivillig å stå i dette registeret, men om først folkevalgte velger å registrere seg, skal det som oppføres være komplette.

Men regelverket har sine begrensninger, når det heter at man skal føre opp «navn på selskaper eller firmaer hvor vedkommende eier aksjer eller andre former for andeler som overskrider 1 % av selskapets aksjekapital.» Dette er selvsagt for slapt. En folkevalgt som eier opp mot 1 pst av Telenors aksjekapital på 9 milliarder bør opplagt melde seg inhabil når et folkevalgt organ behandler saker som direkte eller indirekte har betydning for Telenor.

Derfor er det riktig når Oslo bystyre nå drøfter å skjerpe inn regelverket, og sørger for større åpenhet om folkevalgtes økonomi. Forslaget er nå at den folkevalgte skal føre opp selskaper hvor den folkevalgte har aksjeinteresser som overskrider grunnbeløpet i folketrygden (1G), kr. 90.068. Jeg mener vi bør gå lenger. Forslaget ville bety at Fabian Stang fortsatt slipper å opplyse om sine 530 aksjer i Orkla AS, James Stove Lorentzen slipper å opplyse om side 1.091 aksjer i eiendomsselskapet Entra ASA, Per Trygve Hoff slipper å fortelle om sine 180 Orkla-aksjer og 464 DnB-aksjer, og Raymond Johansen behøver ikke opplyse om sine 588 Orkla-aksjer, 135 Statoil-aksjer og 228 Telenor-aksjer. Bare for å nevne noen.

Jeg mener alle økonomiske selskapsinteresser folkevalgte har bør inn i et slikt register, slik at innbyggerne selv har mulighet for å sjekke opp om folkevalgte opptrer i strid med de grunnleggende habilitetsregler. Myndighetene sitter allerede med denne info. Jeg ville jo tro at det enkleste derfor er at Oslo bystyre selv aktivt innhenter disse opplysninger fra Skatteetaten, som jo sitter på et komplett aksjonærregister, og legger dette inn i bystyrets offentlige register. Og så kan den folkevalgte en gang eller to i året komplettere og korrigere for endringer.

Dagbladet og Kommunal Rapport skriver om saken i dag.

"Hemmelige" folkevalgte

"Hemmelige" folkevalgte

Har du behov for å ta en telefon til en av byens folkevalgte?

Det kan bli en utfordring. På Oslo bystyres nettsider finner du selvsagt en oversikt over alle bystyremedlemmene. Men der finner du ikke annen kontaktinformasjon enn mailadressen. Bystyrets forretningsutvalg har aktivt besluttet at bystyremedlemmenes telefon-nummere ikke skal være tilgjengelig for byens innbyggere. Det får holde med å kunne sende en mail.

Jeg ønsker å være mer tilgjengelig enn dette for folk i denne byen. Jeg har bedt om at mitt mobilnummer står oppført, men har – så langt - ikke nådd fram. Ønsker du kontaktinformasjon til byens øverste folkevalgte er du prisgitt å benytte min infobase over folkevalgte.

Men mange folkevalgte har jo kontor i Rådhuset, og da kan jeg vel ringe Oslo kommunes sentralbord 02 180, tenker du? Joda, jeg sitter på mitt kontor i 6. etasje i Rådhusets vestre tårn, og med en fasttelefon på kontorpulten. Men sentralbordet har ikke informasjon om meg og mitt telefonnummer.

I Oslo kommune har vi en bestiller- og utførerorganisering, i "beste" New Public Management-stil. De kommunale virksomheter sender fakturaer til hverandre. Kommunale Utviklings- og kompetanseetaten (som drifter 02 180) fakturerer kommunale Bystyrets sekretariat for noen tusen kroner for hver person de har oppført i deres infobase. Bystyrets sekretariat vil spare penger, og dermed er mange av oss folkevalgte «hemmelige» for kommunens sentralbord. De er ute av stand til å sette over telefoner til mitt nummer 23 46 16 23 fordi nummeret er hemmelig for dem.

Sånn går no dagan, mens vi snakker om åpenhet.

10.000 følger meg på sosiale medier, og 255.000 besøkte bloggen i fjor

10.000 følger meg på sosiale medier, og 255.000 besøkte bloggen i fjor

Antallet som følger meg på sosiale medier er rimelig bra:

Facebook-venner 5.000, Facebook-følgere 2.100, Twitter 2.900 og Linkedin 2.500. Justert ned for at noen kanskje følger meg i flere kanaler antar jeg det er rundt 10.000 som følger meg gjennom disse kanalene.

Jeg ønsker gjennom tilstedeværelse på sosiale medier å ha en aktiv dialog. Derfor har jeg bevisst valgt å ha en personlig Facebook-profil, og ikke en side eller andre varianter som har mindre muligheter for dialog. Det betyr dessverre at det øvre taket på 5.000 venner som oftest er nådd. Alternativet på Facebook er da å følge meg, som i hovedsak har samme funksjon.

Men hovedkanalen min er bloggen, hvor jeg hver dag legger ut saker. I folkeopplysningens tjeneste, for å be om innspill til saker eller starte viktige debatter. Bloggen hadde i fjor 255.00 besøkende som var innom 314.000 sider. Besøkende la igjen nærmere 3.000 kommentarer og innspill på bloggsidene.

Dessuten: Tusener abonnerer på mine nyhetsmailer. Mange benytter Folkevalgtbasen for å finne kontaktinformasjon til folkevalgte og folk henvender seg til Osloombudet.

For meg er denne dialogen en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb i folkets tjeneste.

Oslo kommunes nye nettsted: Et nytt og brukervennlig nettsted?

Oslo kommunes nye nettsted: Et nytt og brukervennlig nettsted?

For et års tid siden lanserte Oslo kommune nye nettsider.

Målet for nettstedet ble formulert slik:

"Oslo kommune har et nytt og brukervennlig nettsted som skal bidra til at flere innbyggere finner det de leter etter og får løst sine oppgaver på nett. Målet er at det skal være:

- Lettere å finne frem

- Enklere å forstå

- Tilgjengelig fra mobil og nettbrett

- Brukervennlig design."

Jeg har meninger om hvordan dette er blitt, men hva mener brukerne av kommunens nettsted? De ansatte, samarbeidspartnere, innbyggerne, politikere med flere. Det  ønsker jeg gjerne å høre, som grunnlag for diskusjon i Rådhuset.

Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

To eksperter møtes

To eksperter møtes

Velferdsetaten har opprettet et brukerråd, og har kloke tanker rundt det:

"Brukerne er eksperter på sine liv. Vi er eksperter på våre fag. Hvordan kan vi forene dette og skape god samhandling?

Som rådgivende organ for direktøren er målet at Velferdsetatens sentrale brukerråd skal bidra aktivt på overordnet nivå i saker som angår brukere og pårørende.

Kommunal kjerneverdi

Brukerne skal gjennom medvirkning ha reell innflytelse på utformingen av tjenestene de benytter seg av. Foruten av at medvirkning er lovfestet, er brukerorientering en av Oslo kommunes verdier og bidragene fra brukerne har egenverdi i form av at det forbedrer og kvalitetssikrer tjenestene våre. Det er de som mottar våre tjenester hele vårt virke handler om.

Dere som daglig er i direkte kontakt med brukerne har tanken på brukernes behov i ryggmargen. Tidligere har ikke Velferdsetaten på overordnet nivå samarbeidet systematisk og tilstrekkelig nok med brukerne og deres interesseorganisasjoner. Det er ikke det samme som å si at vi ikke har tatt brukerne med på råd tidligere. De som arbeider med tilrettelagt transport i Velferdsetaten kan fungere som et eksempel på hvordan brukerne har blitt invitert med i arbeidet. I forbindelse med utarbeidelsen av nye krav til TT-tjenesten ble brukernes erfaringer og ønsker tatt på alvor. Det betyr ikke at alt ble fulgt, men brukermedvirkning handler heller ikke om det. Det er samspillet mellom oss, fagpersonene, og dem, brukerne, som er nøkkelen.

Bredt spekter av tjenester skal representeres

Det viste seg krevende å sette sammen et brukerråd som representerer det brede spekteret i våre tjenester. Velferdsetaten leverer tjenester til svært ulike grupper innbyggere i hovedstaden, og vi la derfor vekt på å sikre at bredden i våre tjenester ble gjenspeilet. Samtidig var vi klare på at brukerrådet ikke måtte bli for stort. Representanter fra Norges Handikapforbund, Leieboerforeningen, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse, Foreningen for human narkotikapolitikk, Norsk forbund for utviklingshemmede, Oslo fylkeslag, Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS), Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og Mental Helse, Oslo er med i vårt sentrale brukerråd.

Det tar tid og finne formen for samhandling på systematisk, overordnet nivå. Opprettelsen av brukerrådet i Velferdsetaten danner et godt grunnlag for medvirkning og reell innflytelse. Vi er trygge på at det er et riktig grep for å bidra til bedre tjenester i etatens regi."

Hva er brukernes, pårørendes og fagfolks erfaring og synspunkter?

…. av hensyn til rikets sikkerhet

…. av hensyn til rikets sikkerhet

En NRK Fjernsynsteater-oppsetning om en sentral del av mitt politiske virke.

Det er en spesiell opplevelse å få en viktig hendelse i sitt politiske liv skildret gjennom en halvannen times fjernsynsteater-forestilling, sendt på NRK i beste sendetid og med profesjonelle skuespillere. 2. mai 1989 sendte NRK TV Fjernsynsteateret oppsettingen «. … av hensyn til Rikets sikkerhet.» Skuespilleren Kai Remlov spilte meg.

Bakgrunnen var den såkalte Ikkevold-saken, en sak som beskrives slik i Wikipedia:

«Ikkevold-saken er en razzia mot avisa Ikkevold i Oslo den 13. oktober 1983. Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS). Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.

Den første rettsaken gikk i Oslo Byrett 29. mai 1985, for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, eller de såkalt «spionparagrafene». Strafferammen for dette var tjue år.

15. juni 1984 la de sakkyndige, Jacob Børresen og Finn Lied, frem sin rapport hvor de konkluderte på samme vis som aktoratet. Ved å publisere en artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde brutt spionparagrafene.

Når saken ble anket til Høyesterett ble den opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner. Tilbake i Oslo byrett ble de tiltalte dømt på ny 9. desember 1986. Også denne dommen havnet i Høyesterett og de tiltalte ble frifunnet med tre mot to stemmer.»

NRK gjør for tida en viktig jobb med å digitalisere historisk materiale og gjøre dette tilgjengelig for publikum. Fjernsynsteater-oppsetningen er derfor nå tilgjengelig på internett. For meg er dette en morsom gjenoppfriskning av en for meg viktig kamp om åpenhet om freds- og sikkerhetspolitiske spørsmål, og ikke minst: kampen for presse- og ytringsfriheten.

I alle beskjedenhet: Sendingen anbefales.

Stortinget må si nei til regjeringens tankepoliti

Stortinget må si nei til regjeringens tankepoliti

Det er høyst problematiske sider ved å gi politiet lov til å hacke.

"Smak på ordet 'dataavlesing'. Det høres nesten tilforlatelig ut. Hvorfor pakke det inn med bomull? Bak denne sekkebetegnelsen finner vi ønsket om å innføre de mest inngripende overvåkningsmetodene i Norges historie.

Regjeringen ved justisminister Anders Anundsen (Frp) ønsker å gi grønt lys til et ekstremt inngripende og kontroversielt tvangsmiddel. Politiet skal få hacke utstyret til mistenkte kriminelle og terrorister. Det blir i så fall en lovhjemmel med hemmelige metoder som ikke er en rettsstat verdig.

Nødvendigvis må dette foregå med bruk av sniffer-software, keyloggere, trojanere, ondsinnet programvare eller skjult skadevare om du vil. Innbrudd i datautstyr for å overvåke alt som tastes inn, er det vi egentlig snakker om her.

Myndighetene skal med andre ord bruke de samme metodene for innbrudd som kriminelle benytter seg av. Når politiet skal kontrollere hva noen skriver, selv før det er sendt, kan vi snakke om et tankepoliti," skriver redaktør Marius Jørgenrud i Digi.no.

Klokt sagt. Vår viktigste forsvarsevne er at innbyggerne ser at vi har en stat som ivaretar viktige kvaliteter som det er verdt å slåss for. Hvis vi her steg for steg flytter grenser undergraver vi samtidig rikets sikkerhet. Voltaire hadde et godt poeng i at det beste er det godes verste fiende.

Det er lurt å være særs kritisk til regjeringens forslag.

Folkevalgtbasen: Dine folkevalgte skal være tilgjengelig for deg

Folkevalgtbasen: Dine folkevalgte skal være tilgjengelig for deg

Her finner du deres mailadresser og telefonummere.

Dialog bør være god mellom de folkevalgte og velgerne. Stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte skal selvsagt være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer. De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra publikum representerer.

De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker og konkrete helse- og sosialsaker som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud.I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten.

Jeg ønsker at tilgjengelighet skal være høyest mulig, og at folkevalgte ikke skal gjemme seg bak hemmelige telefonnummere eller hemmelige mailadresser. Derfor har jeg etablert folkevalgbasen, hvor du finner kontaktinfo for stortingsfolk, regjeringsmedlemmer, ordførere og andre folkevalgte. Basen har info om mer enn 1.400 personer. Bruk muligheten dersom du har en sak du vil ta opp med en eller flere politikere.

Bystyre-hemmelighold: Hver enkelt folkevalgt med selvstendig ansvar

Bystyret-hemmelighold: Hver enkelt folkevalgt med selvstendig ansvar

Flertallet kan ikke pålegge meg lovstridig hemmelighold.

«I folkevalgte organer må det være slik at det er organet som tar stilling til om dokumenter og opplysninger er taushetsbelagte eller ikke. Hvert enkelt medlem kan ikke vurdere dette for egen del," skrev ledelsen i Kontrollutvalget i Oslo kommune til ordføreren 30. januar i fjor, henvendelsen som ga grunnlag for at flertallet i Oslo bystyre vedtok å politianmelde bystyrekollega Bjørnar Moxnes.

Men dette er en gal lovforståelse. Helt riktig må selvsagt f.eks. finanskomiteen som organ ta stilling til henvendelse fra media om innsyn i et dokument, men jeg er som medlem ikke underordnet organet og har et selvstendig ansvar. Det ville derfor kunne skje at jeg offentliggjorde dokumenter finanskomiteens flertall ønsket hemmeligholde. Reelt sett står jeg i slik sammenheng bare til ansvar overfor velgerne, som kan la være å gjenvelge meg dersom de ikke er fornøyd med min innsats. Men selvsagt står jeg ikke over loven, og kan bli straffet om jeg gjør noe galt.

Noen bystyrepolitikere mener dette kan ha som konsekvens at bystyret ikke får nødvendig informasjon som folkevalgte, som her Aps Rina Mariann Hansen: «Bystyret må (..) ta et ansvar for tilliten til bystyret og våre komiteer som organ. Vårt ønske er at taushetsbelagte dokumenter fortsatt skal kunne utleveres til gjennomlesning, og ikke bare kunne leses i et lukket rom med tilbakelevering umiddelbart. Hvis en lemfeldig omgang med slike dokumenter fortsetter er alternativet at kommunen strammer inn og ikke gir folkevalgte innsyn i taushetsbelagt informasjon. Det er ingen ønsket situasjon.»

Åpenhet skal og må fortsatt være det bærende prinsipp i Oslo Rådhus, og vi må tåle å leve med konsekvensen av dette: At vi har meningsbrytninger, og at folkevalgte bedømmer saker forskjellig. Det kan også skje der noen av politiske årsaker ønsker hemmelighold, mens vi andre mener demokratiske hensyn tilsier at innbyggerne får innsyn.

Slik unngår du internett-overvåking

Slik unngår du internett-overvåking

Du som privatperson blir sporet og overvåket av myndigheter, reklamenettverk og hackere. Det nye nettstedet SerDeg.no har satt seg som mål å hjelpe deg å ta riktige forholdsregler.   Nettstedet tar for seg overvåkning, sporing og sensur. For hvert av områdene får man en innføring i hvilke trusler som finnes og hvilke tiltak man som privatperson kan benytte for å beskytte seg. Her kan du finne informasjon om alt fra anonymt nettbruk til hvordan man omgår sensur fra myndigheter.  

Andre trusler du kan beskytte deg mot inkluderer blant annet amerikanernes overvåkning via Prismprogrammet avslørt av Edward Snowden, Sveriges overvåkning av norsk nettrafikk og sperring av nettsteder i land som Kina, Tyrkia, Russland og selv Norge!   Serdeg.no er et viktig og ikke minst nyttig tiltak, som informerer kort og enkelt om hvilke trusler som lurer på nett, og hva en kan gjøre for å beskytte seg selv. Siden er tydelig og rett på sak, og en gullgruve for mennesker som ikke kan veldig mye om nettsikkerhet.

Siden er utviklet på privat initiativ med sponsorstøtte.

Åpenhet i digitaliseringens tid

Åpenhet i digitaliseringens tid

Oslo kommunes nettside-prosjekt kommenterer mitt blogginnlegg.

De skriver blant annet: "Ivar Johansen skriver i blogginnlegget «Kommunale kvalitetsrapporter: Ikke lenger tilgjengelig på nett» at han er «sterkt i tvil» om hvorvidt omleggingen av kommunens nettsider er til det beste. Innlegget peker på at viktige kommunale rapporter om kvaliteten på tjenestene kommunen leverer, ikke er tilgjengelige på kommunens nettsider. De nye nettsidene er bygget ut i fra et brukerperspektiv. Der rapportene er relevante er de tilgjengelig i tilknytning til tjenesten. I en ny dokumentoversikt vil også flere rapportene tilgjengeliggjøres."

"Der rapportene er relevante er de tilgjengelig i tilknytning til tjenesten," skriver prosjektet, og henviser f.eks. til Lillohjemmet hvor det finnes resultater fra beboerundersøkelser, kvalitetsundersøkelser m.v. for dette sykehjemmet. Men sett i et brukerperspektiv er brukerne også interessert i hvordan totaltilstanden er ved Oslos sykehjem. Denslags info må finnes ved at samlerapporten finnes sentralt på kommunens nettsider og ikke kreve at brukerne skal måtte samle inn informasjonen på hver enkelt av de 55 sykehjemmenes nettsider.

Jeg tror fortsatt ikke dette er godt nok, og la meg ta et annet eksempel fra bydelssektoren. Bydelene har ofte samarbeidsarrangement med frivillig organisasjonsliv eller private aktører. Og det kan være at idrettslaget eller en foreldregruppe har et viktig arrangement for byens befolkning. Slike arrangementer vil bydelene naturligvis gjerne markedsføre på sine egne nettsider. Men der har det sentrale prosjektet for kommunens nett-sider lagt ned forbud.

Jeg synes ikke dette er særlig klokt.