Åpenhet
Lojalitet også til skolen
Men i den senere tid har jeg fått svært mange henvendelser fra rektorer og ansatte i Osloskolen som forteller om en etatsledelse som ikke oppmuntrer til at skolens ansatte deltar i den alminnelige samfunnsdebatt, og herunder bringe fram erfaringer fra egen skole og arbeidssituasjon. De forteller om ansatte som får korreks fordi de har ytret seg.
I bystyrets finanskomite 15. januar konfronterte jeg skoledirektør og byråd med et utvalg av disse eksemplene. Skoledirektøren svar beroliget meg ikke. Svarene synliggjorde at etatsledelsen gjerne ønsker rektorer som markedsfører offensivt alt det flotte som skjer i Osloskolen. Men foreldre med barn og unge i Osloskolen trenger rektorer som åpent også informerer om driftsrammer, innhold og planer for skolen, og ikke bare presenterer glans-bildet. Foreldre har krav på sann og fullstendig informasjon om skolen.
En skoledirektør som i alle sammenhenger framhever begrepet lojalitet i denne sammenheng, gir det signal at det er illojalt å ytre seg. Lojalitet er imidlertid mer enn grenseløs forguding av etatsledelse og skolebyråd. Lojalitet er også lojalitet til faget, til egen skole, til elevene og foreldre. Det krever åpenhet. Vi trenger profilerte skoleledere og ansatte som med glød og engasjement deltar i den alminnelige offentlige om Osloskolen. Som mener noe, og da ikke nødvendigvis alltid det samme som skoleetatens ledelse eller byens politiske ledelse.
Skolebyråd Kjell Veivåg skriver i Aftenposten aften 6. januar at han ønsker at flere rektorer synliggjør sin skole og tar del i den offentlige debatten omkring skoleutviklingen. Synspunktet er bra, men blir totalt uten verdi hvis den bare framføres i media. Virkeligheten i Osloskolen er i dag en annen, og hvis byråden ikke griper inn - og endrer denne praksis - vil Voltaires gode demokratiske læresetninger være fremmed i Osloskolen.