Åpenhet

Fagfolk: Plikt til å si i fra

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Åpenhet
Publisert søndag 06. februar 2011 02:29
Fagfolk: Plikt til å si i fraSom folkevalgt spør jeg meg ofte: Hvorfor kommer ikke fagfolkene på banen i den konkrete saken vi her har til behandling? Hvorfor står de ikke opp i kamp for utsatte grupper? For de mest hjelpetrengende som selv verken har ork eller evne til i tilstrekkelig grad å kjempe for at de får tilstrekkelig hjelp og et verdig liv? Hvorfor bruker de ikke sin fagkunnskap til å delta i den alminnelige samfunnsdebatten? skriver jeg bl.a. en kommentartikkel i bladet Oss tilltsvalgte, et informasjonsblad til tillitsvalgte i Fagforbundet.


Fagfolk: Plikt til å si i fra

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo/hovedstyremedlem i KS (SV)

Som folkevalgt spør jeg meg ofte: Hvorfor kommer ikke fagfolkene på banen i den konkrete saken vi her har til behandling? Hvorfor står de ikke opp i kamp for utsatte grupper? For de mest hjelpetrengende som selv verken har ork eller evne til i tilstrekkelig grad å kjempe for at de får tilstrekkelig hjelp og et verdig liv? Hvorfor bruker de ikke sin fagkunnskap til å delta i den alminnelige samfunnsdebatten?

Jo da, vi har brukerorganisasjoner, og også pårørendeorganisasjoner. Og de gjør alle en utmerket jobb. Også å sloss for utsatte og hjelpetrengende grupper.

Relativt ofte hører jeg som folkevalgt fra organisasjoner som Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Fysioterapeutforbundet og Fagforbundet. Men veldig ofte er dette knyttet til bemannings- og ressurssituasjonen, lønns- og arbeidsforhold, stillinger og lignende. Forhold som selvsagt har betydning for dimensjonering og kvaliteten i tjenestetilbudet, men som allikevel er mest knyttet til medlemmenes mer tradisjonelle egeninteresser. Og for å understreke det; fordi dette har betydning for kvalitet ønsker jeg slike henvendelser som folkevalgt.

Men jeg savner større tilstedeværelse fra fagfolk i den generelle samfunnsdebatten:

- at ungdomsarbeidere er tydeligere i den offentlige debatt når fritidsklubber og forebyggende tiltak for barn og unge trues av nedleggelse

- at ansatte i for eksempel i rusomsorgen er tydeligere når de ser at mangel på sosial boligpolitikk fører til at bostedsløse i praksis blir henvist til å sove under broer og i trappeoppganger

- at helsepersonell tydeliggjør at når så få står på venteliste til sykehjemsplass så er dette ikke uttrykk for behovsdekning, men at betalingsordninger kombinert med administrativt og politisk press tilsier at man ikke skal sette folk på venteliste

Så vet jeg at en av forklaringene på dette er knyttet til forventninger om lojalitet til politisk- og administrativ ledelse. Ansatte gis det inntrykk at det er illojalt om de i offentligheten er kritisk til regjerings- eller byrådsforslag eller er kritisk til hva som gjøres/ikke gjøres på et felt.   Det lages interne reglementer for hvem som skal kunne uttale seg til media.

Jeg har den klare oppfatning at kommunalt ansatte i første rekke skal ha sin lojalitet knyttet til brukerne tjenestene. Det innebærer for eksempel at helse- og omsorgspersonell skal bruke sitt fag og kunnskap fra eget arbeid til og sloss for at vi har en tilstrekkelig dimensjonert og kvalitativt godt tjenestetilbud. Der politisk ledelse farer med tåkeprat, tilsløringer eller gir feilaktige beskrivelse av virkeligheten er det etter min oppfatning fagfolkenes plikt til å si i fra både i forhold til folkevalgte beslutningstakere og offentligheten.

Kommunesektorens mange dyktige fagfolk har et betydelig ansvar for å bidra til at den offentlige debatt får nødvendig tilfang av kunnskap og faglige perspektiver.

(artikkel i bladet "Oss Tillitsvalgte", et informasjonsblad for tillitsvalgte i Fagforbundet nr. 1 - 2011)

Følg meg på Twitter eller Facebook.

Kommentarer   

#1 Cato 06-02-2011 10:16
Godt skrevet, Ivar. Jeg mener også at det er avgjørende for velferdstjenest ene at fagpersoner sier i fra om negative tendenser og ikke minst sier i fra om hvordan ting kan gjøres bedre. Yrkesetikken er også klar på hvem man skal være lojal mot, nemlig brukerne av tjenestene. Når det er sagt er det en utfordring om dette blir et individualisert krav. Fagfolk må få nødvendig støtte til dette. Da er det selvsagt en utfordring at vi som representerer fagforeningene stort sett blir oppfattet som talspersoner for "medlemmenes..e geninteresser". Jeg forstår at det blir slik, for det er jo det vi er. Men det er viktig å påpeke at jeg som tillitsvalgt for helse- og sosialarbeidere også har et ansvar for å påpeke forhold som først og fremst handler om situasjonen for brukerne. De to ulike perspektivene bør ikke utelukke hverandre, og alt henger sammen med alt!
#2 Anniken Hauglie 06-02-2011 11:49
Mitt inntrykk er at mange tør å si i fra selv om det sikkert kan variere. Jeg er opptatt av at viktig info som kan sikre utsatte personer også fremkommer. Desto mer overraskende er det at du, i flg medier, sitter med info om kriminelle aktører i barnevernet som du ikke ønsker å formidle videre.
#3 Ivar J 06-02-2011 11:50
Anniken: kurl.no/6cE9
slik forsøker Oslo kommune under H/Fr.P-byrådets ledelse å kneble folk som vil si i fra.
du risikerer jobben din
#4 Berit Berntsen 06-02-2011 11:51
Jo det skal jeg si deg. Da jeg jobbet med barnevern for mange år siden, skulle all kritikk gå tjenestevei og vi måtte undertegne på å ikke gikk utenom, til andre etater og pressen. Det kunne medføre at vi mistet jobben. Vi og fagforeningen kjempet imot, men tapte. Ettersom kritikk kunne ramme ledelsen, stanset den ofte der, vi kunne få det ganske ubehagelig etterpå og det hele var forgjeves.
Denne bestemmelsen krasjet ofte med våre yrkesetiske retningslinjer, som påbød oss å si fra om kritikkverdige forhold som rammet de vi skulle hjelpe. Da ble vi fortalt at de kommunale reglene sto over der yrkesetiske.
Det er blitt meg fortalt at det fremdeles er slik.
Men iblant gjorde vi det, sa fra til pressen, selv om det kunne bety en skrape eller tap av fast jobb. Ikke morsomt. Iblant anonymt, men de fant alltid ut hvem det var likevel, så egentlig like greit å bruke navn. Vi gikk da ut som gruppe sa belastningen ble delt over flere og det ville vært vanskeligere å sparke alle da.
Kommunene ha taket på folk.
En annen ting er at folk jobbet så hardt og mye at de knapt hadde overskudd og energi til å tre litt ut av hverdagsrollen og jobbe med en sak.
Dette førte til mang en tøff arbeidskonflikt der det sjelden var den om sa fra som kom best ut.
#5 Terje Jacobsen 06-02-2011 11:52
etter min mening er arbeidstaker forholdsvis godt sikret gjennom varslingsparagr afen i AML. Man må selvfølgelig trå litt varsomt i forhold til hva som reguleres av taushetsplikten , men dette kan ikke resultere i at vi ikke tør å delta i samfunnsdebatte n. Slå ring om de som varsler om kritikkverdige forhold!
#6 Ivar Christensen 06-02-2011 12:10
Hva gjør politikerne på venstresiden når tillitsvalgte sier fra og resultatet er knebling og tvangsflytting?
#7 Ivar J 06-02-2011 12:13
Ivar Christensen: : jeg kan bare svare for meg selv, som "politiker på venstresiden". i fjor høst skrev jeg dette
kurl.no/04Sz
på bloggen min
#8 Berit Berntsen 06-02-2011 12:29
Jeg er altså ikke helt enig i at folk er så godt sikret ennå, etter hva jeg hørt i dagens situasjon. Papiret vi måtte signere er visst høyaktuelt fremdeles.
Dette har ikke noe med taushetsplikten å gjøre da det gjelder generelle spørmål og ordninger og kan tas uten å nevne enkeltpersoner. Ellers har vi lang erfaring med å anonymisere data, OM enkeltsaker må brukes for å eksemplifisere. Dette er et problem fremdeles iflg folk i felten. Det får også flinke folk til å slutte og nye uerfarne til å fylle stillingene.
Nok et problem som svekker bransjen.

Men det jeg har vært opptatt av er at om folk sier fra i langt større grad, alltid, ville evt restriksjoner bli meningsløse og derfor ikke lenger til hinder for at fagfolk og andre følger sin moralske og faglige forpliktelse , )
#9 Anne Gunn Knudsen 06-02-2011 13:07
Som fagfolk har vi yrkesetiske rettningslinjer . De gir oss plikt til å melde fra. Som kommunalt ansatte har vi taushetsplikt. Dette medfører at vi må si fra om ting som må endres innenfor det systemet vi er en del av.. Jeg synes dette er en god ordning. Det hadde blitt vanskelig om alle skulle uttale seg til media og polititkere om hvordan verden ser ut hele tiden.
#10 Øyvind Michelsen 06-02-2011 13:16
Når jeg er privatperson som her, så vil jeg aldri gå ut med hvor jeg jobber. Når jeg er på jobben vil jeg jobbe lojalt for de mål som min arbeidsgiver og bedriftens eier har uttalt. I de konsernet som jeg jobber i og som Ivar sitter i øverste organ for, så har vi fulle muligheter til å sende inn varslinger til konsernets ledelse om alle de forhold vi ønsker både anonymt eller med fullt navn. Derimot å gå ut i mediene og mene ting og signere med arbeidsgivers navn kan vi ikke og det skjønner jeg fullt ut hvorfor! Det gjelder forøvrig for de fleste arbeidsplasser i offentlig eller privat virke hvor arbeidsgiver sjelden eller aldri setter pris på at ansatte kobler arbeidsgivers navn med sine private politiske ytringer!! Alle har altså en grunnlovsfestet rett til å ytre seg slik de vil på egne vegne, men svært få av oss får anledning til å koble arbeidsgivers navn til våre private ytringer! Slik mener jeg at det må være for arbeidsgiver har ofte et helt annet mål og formål enn å ytre seg politisk, de skal stort sett produsere varer eller tjenester til alle! I offentlige organer er det folkevalgte organer som skal mene noe på vegne av organet og ikke de ansatte!!!
#11 Ivar J 06-02-2011 13:17
Anne Gunn, Øyvind m.fl: det jeg skriver om er ikke primært varsler-rollen, men at fagfolk må delta i den alminnelige samfunnsdebatte n på det fagfelt hvor de sitter med en særskilt kompetanse, nettopp fordi det er dette de jobber med til daglig. på den måten kan debatten få viktig tilfang av fakta.

og da er taushetsplikt/p ersonvern som oftest irrelevant, for det er ikke på deltaljnivå debatten skal gå. ansatte i eldreomsorgen, rusomsorgen, barnevernet osv vet veldig mye om hvordan tilstanden er, hvilke utfordringer man står overfor, og har tanker om hva som bør gjøres av endringer.
#12 Edith Tvedt 06-02-2011 13:44
om det skal vera slik i eit annsettelsesfor hol at ein kun kan gå tjenesteveg for å ytra missnøye med ledelsen , so har dei demokratiske rettane våre drukna i bedrifta sitt sjølvpålagde regelverk! dette tvingar ytringtfriheita vår i kne, og fortel oss at det ligg føre eit styre i mange føretak som minner om diktatoriske styresett der ledelsen vedtek lover som kneblar ein kvar motstand!
#13 Anne Gunn Knudsen 06-02-2011 13:45
Det er sant at vi på generellt grunnlag kan uttale oss litt mer om hvordan verden ser ut. Problemet er at "vår" verden er liten, og det vi sier kan lett relateres til vårt arbeidssted. Det vi kan si noe om er hva mennesker trenger i den situsjonen de er i. Der kan man bruke den kunnskap og erfaring man har tilegnet seg.. Men man må trå forsiktig, som kommunalt ansatt.
#14 Edith Tvedt 06-02-2011 13:45
meinar du det er rett at kommunen kan knebla deg , og trua arbeidsplassen din, om du ytrar deg om tilstandar som er til-lik lovbrudd frå kommunen si sida?
#15 Anne Gunn Knudsen 06-02-2011 13:52
Nei. Men i den grad jeg skulle oppleve slike lovbrudd, må jeg ta det tjenestevei. Kommunen har systemer for å ivareta slike hendelser.
#16 Anniken Hauglie 06-02-2011 13:57
Jeg har i alle fall vært opptatt av at alle som har informasjon i den konkrete saken jeg viser til, også videreformidler den, enten tjenestevei, vis kommunens varslerordning eller til byrådsavdelinge n/meg direkte. Ingen kan beskylde meg for å ha ønsket å kneble noen.
#17 Hjelpepleier 06-02-2011 14:23
Fra Oslo kommunes etiske regler som alle ansatte skriver under på at man følger.

"Ansatte i Oslo kommune kan gi faktaopplysning er om eget
arbeidsområde. Som alle andre
borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunns-debatt en og uttale seg på egne vegne. Kritikkverdige forhold i en virksomhet bør tas opp, slik at forholdene kan bedres. Varsling bør først skje internt, men ansatte har rett til å varsle offentlig når dette er formålstjenlig."

"Ansatte i Oslo kommune har et personlig og selvstendig ansvar for å følge kommunens etiske regler. [...] Brudd på de etiske reglene kan i henhold til personalregleme ntet medføre konsekvenser for arbeidsforholde t."
#18 Ivar J 06-02-2011 14:33
Ja, hjelpepleier, som du siterer fra Oslo kommunes etiske retningsliner: "Ansatte i Oslo kommune kan gi faktaopplysning er om eget arbeidsområde. Som alle andre
borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunnsdebatte n og uttale seg på egne vegne."

jeg er selv ansvarlig for å ha fått inn akkurat disse formuleringer, og det jeg altså ber kommunes ansatte er: bruk denne muligheten!
#19 Edith Tvedt 06-02-2011 14:36
ja det er greit, ein skal alltid gå tjenestveg, men om opplysningar om eventuell missleghald , eller unnlatelse i å halde seg til lova, eller avvik i lov om kommunale tjenester, vert unnlate offentlegheita, for å skåna ledelsen , så er det eit brot på dei demokratiske rettane våre , om me skal risikere å miste jobben vår, dersom me ytrar oss offentleg, om slike tillhøve.
#20 John 06-02-2011 15:28
Avgjørelsen i arbeidslivet er ikke faglig begrunnet, det er karriere, networking og kortsiktig profitt som er førende i prosessene.
Å prøve seg på faglige innspill leder kun til selvdestruksjon , og er en svært effektiv karrierebrems.
De tillitsvalgte sitter nærmere ledelsen enn fotfolket, de er jo oftest karriere mennesker de også, med svært liten mulighet til å vende tilbake til det faget de så vidt praktiserte for en mannsalder siden.
Det største problemet er imidlertid at ledelsen har liten eller ingen praktisk forståelse av hva bedriften skal utføre, deres jobb er primært å strupe budsjetter, samt å sørge for mest mulig til seg selv.
Hele offentlig sektor er i dag bygget opp etter det samme prinsippet, å spise seg feit ved å frigjøre resurser bygget opp møysommelig av velferdssamfunn ets grunnleggere, hva som skal produseres er et fordyrende biprodukt.
Men det er jo mulig man dør lykkelig som fattig og venneløs ved å stå frem med faglig begrunnede og konstruktive innspill, trøsten er at man kanskje blir hedret etter sin død. :-)
#21 Hjelpepleier 06-02-2011 15:33
Hvis misslighold og unnlatelse i å holde seg til lovene blir unnlatt offentligheten for å skåne ledelsen er jeg enig i at vi bør varsle offentlig. Hvis det er unnlatt offentlighet fordi problemet er løst blir det noe annet.

Dillemmaet er at helsevesenet er fullstendig avhengig av troverdighet for å fungere. Stoler du ikke på at sykehjemmet klarer å ta vare på dine foreldre gjør du det heller selv. Hvis problemer som alt er løst blir slått opp i krigstyper i tabloidene svekker det troverdigheten til helsevesenet unødvendig mye. Tror jeg.
#22 Hjelpepleier 06-02-2011 15:56
John.

Jeg er ikke enig i at man stuper seg selv hvis man argumenterer faglig. Når man argumenterer med fag kan det nok hende at økonomi vinner men bare til et visst punkt. Det vil, til sist være de faglige vurderingene som vinner. Være seg om man bygger skyskrapere eller tar vare på mennesker. Jo sterkere markedstenking får fotfeste jo mindre faglig forsvarlig blir det men, på et punkt vil fagfolk ikke lenger føle det forsvarlig å jobbe og vil ta affære. Streike, slutte, gå ut til offentligheten med problemene osv.

Så. Mener du virkelig at det offentlige er skapt for å spise seg feit ved å frigjøre resurser...? Jeg ville vel heller trodd at det gjelder det private.
#23 Odd Oskarsen 06-02-2011 23:39
Det er en interessant artikkel Ivar Johansen har tatt opp.Dessverre er flesteparten av de ansatte og deres tillitsvalgte bragt til taushet av administrative ledere(arbeidsg iver) som totalt har miste ethvert evne til å tenke rasjonelt. Når en ansatt eller tillitsvalgte forsøker å si i fra om kritikkverdige forhold eller forsøker å delta i den offentlige debatt som berører deres fagfelt, blir de av arbeidsgiver som hovedregel i de aller aller fleste tilfeller premiert med en advarsel eller ennå verre tjenestelige konsekvenser (oppsagt).Så lenge de administrative arbeidsgiverne får holde på slik han gjør uten at politikerne, som er de egentlige arbeidsgivere,i kke griper inn og setter de administrative arbeidsgiver på plass en gang for alle, så vil ikke noen ansatte eller tillitsvalgte tørre å uttale seg eller delta i den offentlige debatt på sitt fagområde, uansett og hvor galt det måtte bærer av sted, av frykt for represalier fra hans administrative arbeidsgiver. Den varslingsregele n som forefinnes i arbeidsmiljølov en er ikke verd papiret den er skrevet på. Den artikkelen "sladrehank skal selv ha bank" som er i fagbladet "Fontene nr.1/2011" for organisasjonen FO, er det meget godt eksempel for hvordan den administrative arbeidsgiver på en meget snedig måte kan få lov til å operere på, uten at politikerne griper inn.
#24 Nils Christian Nordahl 07-02-2011 10:41
Jeg tenker at veien opp til politikere fra fagfolkene som er nærmest brukerne ofte føles lang. For oss som har jobbet mye som tillitsvalgte er veien kanskje kortere. Taushetsplikten kan kanskje også føles som et hinder, samt at når man hører om represalier mot varslere øker det ikke akkurat lysten på å ta opp tema. (Jeg er sosionom, ansatt i barnevernet og medlem i FO.)

You have no rights to post comments