Åpenhet
Unntatt offentligheten
Oslo kommune la ut barnevernsanbud til en samlet verdi på 600 millioner, men da presse og offentlighet ville titte kommunen i kortene, kom hemmelighetsstempelet. Kommunen overlot i praksis til anbudstilbyderne selv å vurdere hva kommunen skal unnta fra offentlighet. Sånn er naturligvis ikke offentlighetsloven, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus er knusende i sin dom når det gjelder Oslo kommunes hemmelighold rundt barnevernsanbudene.Forvaltningen skal også være lojal mot det politiske system og lovgivers understrekning av åpenhet som en viktig forutsetning for vårt demokrati. Forvaltningen disponerer fellesskapets verdier på vegne av innbyggerne, og innbyggerne har krav på innsyn i hvordan dette gjøres. Da må faktisk næringsdrivendes ønske om hemmelighold vike for felleskapshensynene. Nå må vi snart få på plass en større åpenhetskultur i offentlig forvaltning, skriver jeg bl.a. i en artikkel i tidsskriftet Rus & Samfunn.
Unntatt offentligheten
AV Ivar Johansen, SV
Oslo kommune la ut barnevernsanbud til en samlet verdi på 600 millioner, men da presse og offentlighet ville titte kommunen i kortene, kom hemmelighetsstempelet. Kommunen overlot i praksis til anbudstilbyderne selv å vurdere hva kommunen skal unnta fra offentlighet.
For som etaten selv skrev: «Vi er av den oppfatning at forvaltningsorganet skal være forsiktige med å overprøve hva leverandørene selv mener er forretningshemmeligheter. Våre saksbehandlere er ikke de nærmeste til å ha detaljkunnskap om markedet og hva som er den ene leverandørens konkurransefortrinn fremfor en annen.»
Anbudstilbyderne brukte svartsladden over en lav sko.
Sånn er naturligvis ikke offentlighetsloven, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus er knusende i sin dom når det gjelder Oslo kommunes hemmelighold rundt barnevernsanbudene:
«Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbud er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyders egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvilke opplysninger som eventuelt kan unntas offentlighet.»
Dette er en logisk og klok konklusjon. Oslo kommunes opptreden hadde som følge at leverandør x anså en informasjon i deres anbud som ikke å være en forretningshemmelighet, mens leverandør y mente tilsvarende informasjon i deres anbud var en forretningshemmelighet. En anbyder sladdet hele anbudet, mens en annen i praksis ikke sladdet noe. En slik ulik håndtering av like anbud måtte opplagt være forskjellsbehandling og lovstridig.
Stortinget endret for noen år siden (Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) loven for å sikre større åpenhet rundt anbud og anbudsprosesser: Anbudsdokumentene skal være offentlige fra det tidspunkt leverandøren er valgt. Og det var klokt begrunnet: Høy grad av innsyn i innkjøpsprosessene bidrar til at det ikke blir tatt utenforliggende hensyn, og motvirker korrupsjon og andre uheldige forhold.
Lovgiver har understreket at hemmelighold ikke kan begrunnes alene med at noe er forretningshemmeligheter eller av konkurransemessig betydning. Opplysningene kan bare lovmessig unntas fra offentlighet der det kan føre til økonomisk tap for virksomheten dersom opplysningene gjøres kjent.
New Public Management, anbud og kommersialisering av offentlig sektor tilhører den politiske arena, og besluttes der. Forvaltningen må være lojal mot de politiske vedtak. Men forvaltningen skal også være lojal mot det politiske system og lovgivers understrekning av åpenhet som en viktig forutsetning for vårt demokrati. Forvaltningen disponerer fellesskapets verdier på vegne av innbyggerne, og innbyggerne har krav på innsyn i hvordan dette gjøres. Da må faktisk næringsdrivendes ønske om hemmelighold vike for felleskapshensynene. Nå må vi snart få på plass en større åpenhetskultur i offentlig forvaltning.
(tidsskriftet Rus & Samfunn nr. 1- 2011)
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook.
Kommentarer
som vi alle er pålagt å følge. Gang på gang går FRP/H byrådet i baret.Først med at de liksom skal spare, men resultatet blir gang på gang at de sløser med skattebetalerne s penger.
Som denne saken viser hemmeligholder kommunen, i strid med lovens bestemmelser.
Derfor opphevet Statens tilsynsmyndighe t, Fylkesmannen, kommunens hemmeligholdved tak. Kommunen er pålagt å behandle innsynskravet på ny, og i tråd med lovens bestemmelser.
Det er da ikke et fnugg av "konklusjoner" fra min side overfor som i det hele tatt omtaler det temaet. Mine "konklusjoner" handler utelukkende om at vi må ha en kommune som følger Offentlighetslo vens prinsipper om at forvaltningens saksdokumenter er offentlige, med de unntak som lover stiller (forretningshem meligheter osv). Fylkesmannen sier altså at kommunen har hemmeligholdt flere opplysninger enn det loven gir adgang til.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.