Åpenhet

Privat kinomonopol i Oslo?

Vi står overfor et betydelig ytringsfrihetsproblem dersom noen få konserner kan kontrollere alle nyheter, all informasjon og all underholdning.  Bystyreflertallet i Oslo burde tillagt det så stor vekt at en ikke ga byrådet en blankofullmakt til å selge majoritetsaksjene i Oslo Kinematografer uten noen kultur- eller verdipolitiske føringer, skriver Ivar Johansen i en kronikk i VG. Dette som en kommentar til at bystyreflertallet i Oslo har gitt byrådet en fullmakt til å selge ut 66 % av aksjene i Oslo Kinematografer, som i realiteten dermed blir et privat monopol.

Tirsdag 27. november kl. 09.30. Heftyevillaen ved Frognerseteren i Oslo. Oslo bystyres finanskomite skal avgi sin innstilling til kommunens budsjett for 2002. Høyres gruppeleder Bård Folke Fredriksen gjør finanskomiteens øvrige partier, presse og publikum kjent med at Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Uavhengige representanter vil fremme følgende forslag: ”Byrådet bes foreta salg av inntil 66 % av Oslo kommunes aksjer i Oslo Kinematografer AS”.


Det inviteres ikke til debatt. Det foreligger ingen faglige utredninger eller konsekvensanalyser. Ingen uttalelse fra fagbyråden, selskapets styre, de ansattes organisasjoner eller kinoens faglige ledelse.


6 timer senere er saken banket igjennom, uten at noen utenfor Heftyevillaen engang hadde hørt om at saken var til behandling. Det var etablert flertall for et forslag som 14 dager senere ble banket igjennom i Oslo bystyre. Byrådet har fått marsjordre om å selge et flertall av aksjene i kulturbedriften Oslo Kinematografer, en bedrift som kontrollerer 30 % av det norske kinomarkedet.


Så lett tar bystyreflertallet på en drøfting av kino- og kulturpolitikken i landets hovedstad, at normal saksbehandling settes til side. I løpet av første halvår skal byrådet fremme en bystyremelding om Oslos kinopolitikk, men bystyreflertall så intet behov for å vente på den. Når meldingen kommer til bystyret kan kommunen allerede være minoritetsaksjonær. ”Det er oppsiktsvekkende at politikerne vedtar et salg uten noen offentliggjøring av intensjonene eller debatt i forkant. Verken styret eller ledelsen i Oslo Kinematografer har fått signaler om dette. Dette er som å bli kuppet”, sier kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen til Dagens Næringsliv.


Det mest oppsiktsvekkende er at bystyreflertallet Oslo flytter helt vitale kulturpolitiske beslutninger fra det folkevalgte organet bystyret og over til de lukkede rom i byrådet. For bystyreflertallet valgte å gi byrådet en ren blankofullmakt, uten noen som helst bindinger eller føringer. Selg til hvem som helst, til høyest mulig pris.


På flere samfunnssektorer ser vi nå at kartellene tar over kontrollen over hele verdikjeden. Innenfor kultursektoren kan vi oppleve at samme eierkonstellasjon både eier forlaget som har utgitt boka filmen er basert på, produksjonsselskapet som har laget filmen, filmens distribusjonsselskap, avisa og TV-selskapet som gir filmen gode anmeldelser og selve kinoen. I Norden sloss mediegigantene Schibsted, Bonnier og Egmont om kontrollen over film og kinomarkedet, i tillegg til de store Hollywood-selskapene.


Dagens konsesjonsregler forhindrer selskaper med eierinteresser i distribusjon eller produksjon av film til å drive kino i Oslo kommune. Som det heter: ”Konsesjonæren skal ikke ha økonomiske interesser i distribusjon av film eller video.” Dermed har dette inntil nå ikke vært noe problem. Men med en ny, privat, hovedaksjonær i Oslo Kinematografer er det åpnet for at disse mediegigantene kan komme inn bakveien. I de samme konsesjonsreglene er det nemlig et unntak; ”Dette krav gjelder ikke for Oslo Kinematografer”. Det betyr ikke bare at store mediegiganter med såkalt vertikal integrasjon kan få kontroll over Oslo-kinoen, men med dagens konsesjonsregler får de samtidig et privat monopol.


I Stockholm ser vi nå at Bonniers film- og kinoselskap, SF, nekter Stockholms største kino å vise SF’s største filmsuksesser fordi de vil ha reservert disse kassasuksessene til SF’s egne kinoer.


Byrådspartiet Venstre, med kulturbyråden, ønsker å opprettholde dagens konsesjonsregler, mens Høyre, anført av gruppeleder Bård Folke Fredriksen, har varslet at de ønsker en endring av reglene. Men bystyret har ikke satt noen forutsetning om endring av konsesjonsreglene. Derved kan en risikere at kontrollen over Oslo Kinematografer i løpet av vinteren går over til private uten at et slikt særs viktig kulturpolitisk premiss er avklart. Det påvirker selvsagt også hva en potensiell kjøper er villig til å betale for aksjene.


Vedtaket i Oslo bystyre var et resultat av budsjettforhandlinger bak lukkede dører mellom byrådspartiene (Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti) og Fremskrittspartiet og utbrytere fra Fr.p.  Når en altså går til sengs med Fr.P. flyttes de viktige prinsipielle kulturvedtak bort fra  åpne debatter i bystyret og  over til de lukkede rom i byrådet. I dette råkjøret ofres faglige utredninger, konsekvensanalyser og normale demokratiske prosesser. Og Oslo kan i løpet av noen måneder i realiteten ha fått et privatkontrollert kinomonopol.


Vi står overfor et betydelig ytringsfrihetsproblem dersom noen få konserner kan kontrollere alle nyheter, all informasjon og all underholdning. Bystyreflertallet i Oslo burde tillagt det så stor vekt at en ikke ga byrådet en blankofullmakt til å selge majoritetsaksjene i Oslo Kinematografer uten noen kultur- eller verdipolitiske føringer.


(VG 8. jan. 2002)

You have no rights to post comments