Åpenhet
Oslo og åpenhet: Stort forbedringspotensiale
Norsk Presseforbund har utarbeidet en åpenhetsindeks for alle landets kommuner, og oppsummeringen for Oslos del er sannelig ikke god:Å være størst forplikter. Man skulle kanskje tro at Norges hovedstad ville gå foran som et godt eksempel når det gjelder åpenhet. Men Oslo er lite imponerende i så måte.
Det er flere områder der Oslo har forbedringspotensial:
*Oslo kommune og bydelene har et felles postjournalsystem som er særdeles lite brukervennlig. Journalen mangler en skikkelig søkefunksjon – post registreres i pdf-dokumenter som publiseres dag for dag, dermed må man gå inn på hver enkelt dato og lete etter oppføringer. Journalen er tung å bruke – man må fylle ut et innsynsskjema for hvert eneste dokument man ønsker innsyn i.
*Dokumentene i journalen tilbys ikke som nedlastbare filer.
*Oslo har anledning til å åpne dørene i kommunens mange KF'er, men har ikke benyttet den muligheten.
*Hverken bydelene eller Oslo kommune sentralt har i noen av de utlyste stillingsannonsene nevnt at opplysninger om søker kan havne på offentlig søkerliste til tross for at vedkommende har skjermet seg.
*Oslo kommune sentralt får stryk når det gjelder hvor lang tid de brukte på å svare på innsynsbegjæringen: Innsynskrav ble sendt 24. mai, journalisten ble oppringt syv dager senere. Først 3. juni kom svar på innsynsbegjæringen.
Les hele Åpenhetsindeksen her
Les en presentasjon av undersøkelsen
Les Presseforbundets oppsummering for Oslo under
Oslo kommune og bydelene: ikke noe forbilde
SNITT KOMMUNE OG BYDELER: 11 poeng
BESTE BYDEL: Gamle Oslo
DÅRLIGSTE BYDEL: Søndre Nordstrand
Å være størst forplikter. Man skulle kanskje tro at Norges hovedstad ville gå foran som et godt eksempel når det gjelder åpenhet. Men Oslo er lite imponerende i så måte.
Det er flere områder der Oslo har forbedringspotensial:
*Oslo kommune og bydelene har et felles postjournalsystem som er særdeles lite brukervennlig. Journalen mangler en skikkelig søkefunksjon – post registreres i pdf-dokumenter som publiseres dag for dag, dermed må man gå inn på hver enkelt dato og lete etter oppføringer. Journalen er tung å bruke – man må fylle ut et innsynsskjema for hvert eneste dokument man ønsker innsyn i.
*Dokumentene i journalen tilbys ikke som nedlastbare filer.
*Oslo har anledning til å åpne dørene i kommunens mange KF'er, men har ikke benyttet den muligheten.
*Hverken bydelene eller Oslo kommune sentralt har i noen av de utlyste stillingsannonsene nevnt at opplysninger om søker kan havne på offentlig søkerliste til tross for at vedkommende har skjermet seg.
*Oslo kommune sentralt* får stryk når det gjelder hvor lang tid de brukte på å svare på innsynsbegjæringen: Innsynskrav ble sendt 24. mai, journalisten ble oppringt syv dager senere. Først 3. juni kom svar på innsynsbegjæringen.
Oslo kommune kan imidlertid klappe seg på skulderen for å ha saksdokumenter til politiske møter på nett, samt kontaktinformasjon til alle folkevalgte politikere. I tillegg har kommunen understreket ansattes ytringsfrihet i sine reglementer, og har åpne møter i kontrollutvalget.
Spesielt om de 15 bydelene: Det er ikke mange parametere i denne undersøkelsen bydelene kan påvirke. Det er likevel noe som skiller dem ad; det gjelder hvor lang tid de brukte på å svare på innsynsbegjæringen og hvorvidt de har informasjon om offentleglova på sine nettsider.
Best i Oslo: Gamle Oslo. Bydelen sendte etterspurte dokumenter allerede dagen etter innsynsbegjæringen ble sendt, og er én av bare fem bydeler som nevner offentleglova på sine nettsider. Lenken til loven er imidlertid brutt.
Dårligst i Oslo: Søndre Nordstrand. Bydelen svarte ikke i det hele tatt på innsynsbegjæringen av 24. mai 2011. Bydelen har heller ikke noen informasjon om offentleglova på sine nettsider. 17
Ellers: Svarene fra bydelene og Rådhuset tyder på at Oslo kommune har en jobb å gjøre når det gjelder å skolere sine ansatte, det vitner også om mangelfull kunnskap om offentleglova. Man svarer ikke innen lovens frist, sender mangelfulle svar, og eposter som videresendes for ytterligere informasjon resulterer ikke i svar. Det mangler heller ikke på pussige kommentarer; her er et eksempel fra byens beste bydel, Gamle Oslo: "Spørsmålet om innsyn henviser ikke til noe saksnummer i Bydel Gamle Oslo. Rådhuset kan være behjelpelig med dette."
*: Når det gjelder svartid på innsynsbegjæringer er postjournalen til byrådslederens kontor undersøkt. Dette fordi kommunens informasjonsseksjon hører til denne avdelingen.