Åpenhet

Munnkurv på skolesjef?

Den ene dagen ser vi politikere fra Arbeiderpartiet og Venstre som snakker om en åpnere kommune, deltakerdemokrati og at fagfolk og publikum i større grad må delta i debatten om de spørsmål som behandles i bystyret, for så neste dag ser vi de samme politikere gi kraftig korreks når kommunens fagfolk bringer fram faktaopplysninger til den samme debatten, skriver Ivar Johansen bl.a.

Kommunalt ansatte har en selvsagt plikt til å rette seg etter vedtak i folkevalgte organer. Men en like selvsagt plikt er at en etatssjef i kommunen gir beskjed til sine overordnede dersom denne ser uheldige virkninger av folkevalgte beslutninger. Skolesjefen i Oslo ser at fritt skolevalg og karakteropptak fører til at elever med veldig gode karakterer samles på noen få skoler, og at dette bl.a. har som konsekvens at elever som bor i sentrum blir presset bort fra sine lokale skoler, og blir henvist til skoler i byens ytterkant.

Med bakgrunn i dette sender skolesjefen på korrekt måte en henvendelse om dette til sine overordnede i Rådhuset. Men da begynner enkelte å rope et fy-fy, og en advarende pekefinger. Bl.a. Terje Bjøro i Venstres bystyregruppe, som i Aftenposten 30. januar understreker at skolesjefen værsågod har å «bøye seg lojalt for politiske vedtak i Oslo bystyre». Selvsagt! Skolesjefen gjennomfører ethvert vedtak som bystyret til enhver tid fatter, men kan virkelig Venstre-politikeren mene at kommunens øverste fagsjef for skolen skal unnlate å si ifra dersom han ser uheldige sider ved vedtakene?
 

Partiet Venstres slagord ved siste kommunevalgkamp var en åpnere kommune og at «du er sjefen». Og det siste var visstnok velgerne. Jeg oppfattet beskjeden slik at folkevalgte i større grad skulle lytte. Lytte til fagfolk i og utenfor kommunen. Lytte til velgerne. Og da bekymrer deg meg at et medlem av Venstres bystyregruppe nærmest antyder at det beste hadde vært at skolesjefen i Oslo hadde holdt kjeft når det gjelder å framføre faglige vurderinger om karakteropptak til de videregående skoler.

Tidligere i januar la Plan- og bygningsetaten fram en plan om 12.000 boliger på Oslo Havn. En utredning blitt til nettopp på oppdrag fra det daværende Arbeiderparti-byråd. Innholdet i planen skapte begeistring hos noen, men vrede hos andre. Og en av dem var leder av Oslo Arbeiderparti, Britt Hildeng. I Aftenposten 27. januar kan vi lese at hun mener at «utredningen aldri skulle vært offentliggjort». « - Vi trenger slett ingen debatt nå om hva Oslo havn kanskje kan brukes til om 20 år, sier Hildeng, som tvert i mot mener at hele rapporten burde «fulgt protokollen og blitt lagt i skuffen».

Hva er det som skjer? Den ene dagen ser vi politikere fra Arbeiderpartiet og Venstre som snakker om en åpnere kommune, deltakerdemokrati og at fagfolk og publikum i større grad må delta i debatten om de spørsmål som behandles i bystyret, for så neste dag ser vi de samme politikere gi kraftig korreks når kommunens fagfolk bringer fram faktaopplysninger til den samme debatten. «Mange politikere og byråkrater har glemt at kommunen er til for innbyggerne», leste jeg i Venstres valgbrosjyre. Ja, kanskje det er nettopp det det dreier seg om når det for meg ser ut som om Venstres bystyrepolitiker Terje Bjøro og Arbeiderpartiets Britt Hildeng ønsker seg etatsjefer som etterplaprere og nikkedukker, og som værsågod har å holde kjeft hvis de sitter med faktaopplysninger og faglige innspill som ikke passer for det politiske establishment.

(en artikkel fra Aftenposten aftennummer 10. febr. 1998)

You have no rights to post comments