Åpenhet
Kartdata: Offentlig informasjon bør være gratis for innbyggerne
Plan- og Bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune selger i dag kartprodukter til publikum, etater/virksomheter og kunder for rundt 20 millioner kroner pr. år. Kartproduktene er tilgjengelig gjennom tjenester på internett, samt gjennom å besøke PBEs kundesenter. Jeg mener disse kartdata prinsipielt sett bør være gratis tilgjengelig for byens innbyggere, ut fra 5 grunner:
Offentlig informasjon bør være gratis tilgjengelig for alle
Betalingskrav hindrer verdiskapning
Betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering
Betalingskrav hindrer bruk i fri programvare
Betalingskrav kan gi dårligere samfunnsikkerhet
Jeg har derfor sendt fram et forslag følgende forslag som skal behandles i bystyret: "Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett."
Den våkne leser vil vite at jeg fremmet likelydende forslag i 2009, og som ble nedstemt av bystyrets borgerlige flertall. Men siden dengang har Oslo Høyre snudd og de gikk til valg på å "Frigi offentlige data, som kartdata, slik at hvem som helst kan bruke dem." Så hvis Høyre er lojale på sitt program må de stemme for forslaget, og derfor prøver jeg meg igjen.
Oslo bystyre v/ ordføreren
Oslo, 9. januar 2012
Privat forslag fra Ivar Johansen på vegne av SV:
OFFENTLIG INFORMASJON – GRATIS FOR INNBYGGERNE
Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:
”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”
På bakgrunn av dette fremsendes det privat forslag som følger:
Plan- og Bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune selger i dag kartprodukter til publikum, etater/virksomheter og kunder for rundt 20 millioner kroner pr. år. Kartproduktene er tilgjengelig gjennom tjenester på internett, samt gjennom å besøke PBEs kundesenter. For virksomheter (offentlige og private) er kartprodukter også tilgjengelig gjennom abonnementsavtaler.
Jeg mener disse kartdata prinsipielt sett bør være gratis tilgjengelig for byens innbyggere, kommunale virksomheter og næringsdrivende av 5 årsaker;
Det prinsipielle:
Offentlig informasjon bør være gratis tilgjengelig for alle. At byens innbyggere som over skatteseddelen betaler mange millioner for at kartdata skal skapes og vedlikeholdes, ikke får lov til fritt å laste ned det de har betalt for, anser mange med rette for urimelig.
Betalingskrav hindrer verdiskaping:
Å gjøre kartdata gratis tilgjengelig legger til rette for at terskelen blir lavere for at gründere og nyskapere kan bruke disse ved nye, digitale tjenester. Resultatet blir flere og bedre tjenester for innbyggerne, og med tiden økte skatteinntekter.
At kartdata koster mye penger kan føre til at det ikke blir brukt i mange sammenhenger der de ville være nyttige. At næringsliv eller offentlige virksomheter ikke benytter oppdaterte kartdata tjener kommunen ingenting på, men for næringslivet blir det tap. Samlet sett blir dette er tap for samfunnet. Samfunnsmessig får man mer igjen for pengene jo flere som bruker dataene.
Betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering:
Et eksempel fra et selskap som leverer trådløst bredbånd, hvor løsningen deres krever fri sikt. Basert på kartdata kunne de gjennomført automatiske analyser og kommet fram til 2 om det er mulig å levere til en kunde. Men fordi kartdataene de trenger til det er så dyre (kr. 100 000 +) kjører de fortsatt rundt og forsøker manuelt om det er fri sikt.
Betalingskrav hindrer bruk i fri programvare:
Oslos innbyggere gjør for tiden en kjempejobb med å gjenskape gatekart for Oslo for fri bruk, jfr. prosjektet OpenStreetMap. Mye av dette arbeidet kunne skje raskere, nøyaktigere og bedre med tilgang til offentlige kartdata. Mangel på frie kartdata fører altså til dobbeltarbeid; der en rekke ulike aktører prøver å gjenskape det samme datasettet. Det må derfor være bedre at mange aktører samarbeider om et godt datasett, enn at de lager hvert sitt halvdårlige datasett
Betalingskrav kan gi dårligere samfunnssikkerhet:
Jeg forutsetter at offentlige rednings- og sikkerhetsetater som politi, ambulanse og brannvesen til enhver tid holder seg oppdatert med de siste kart. Men en kan ikke se bort fra at private sikkerhetsselskaper, eller firmaer som selger karttjenester i det sivile samfunn, av økonomiske grunner begrenser oppdateringen eller ikke bruker de siste versjoner. Dyre kartdata kan føre til dårligere sikkerhet, (for eksempel ved at en i ulykkessituasjoner kommer for sendt fram) og lavere kvalitet i tjenester hvor kartdata inngår.
EU
EU-kommisjonen lanserte for noen uker siden (pressemelding 12. des. 2012) en strategi for europeisk bruk av åpne data. Kommisjonen mener at Europas offentlige administrasjoner sitter på en gullgruve med ikke-realisert, økonomisk potensial, nemlig de store mengdene med informasjon som er samlet inn av alle de ulike offentlige myndighetene og etatene i medlemslandene.
Ved hjelp av en trepunktsplan vil kommisjonen gjøre åpne data til regelen i stedet for unntaket i hele EU. I dag er det bare enkelte medlemsland som har begynt å tilby fri tilgang og bruk av informasjon fra offentlig sektor.
De tre punktene innebærer at kommisjonen selv åpner sine informasjonssamlinger til offentligheten gjennom en ny dataportal, at EU-landene kommer opp på et tilsvarende nivå, og at det i perioden 2011 til 2013 bevilges 100 millioner euro til forskning på hvordan teknologier for datahåndtering kan forbedres.
Kommisjonen mener at frigjøringen av slike data er viktig for flere grupper enn de bruker det i dag, nemlig at bl.a. journalister og akademikere også vil kunne ha stor nytte av enklere tilgang til slike data.
Om Staten og kommunesektoren gjør offentlig informasjon gratis tilgjengelig i digital form vil dette kunne utløse milliardverdier i ny innovasjon og nyskapning. Gjennom å gjøre sine kartprodukter gratis tilgjengelig vil Oslo kommune gi sitt bidrag.
Forslag
Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett.
Ivar Johansen /s/
Sosialistisk Venstreparti
Kommentarer
Økte skatter i Oslo?
Det er mulig å bare frigi utdaterte data (f.eks 2 år gamle kartdata). Det holder til en gratis tjeneste på Internett, og så kan Plan- og Bygningsetaten fortsatt finansiere nye kart.
Noen må faktisk betale for disse kartene. Det eneste spørsmålet er om det bør være kundene som bruker disse kartene eller, som du foreslår, skattebetalerne .
Svaret er: dette er fellesskapsverd ier, og betales som en del av det felles spleiselaget.
Og dette blir i den store sammenheng ikke en utgift, men en inntekt. Dette vil legge til rette for mye kreativ næringsvirksomh et, som vil gi skatteinntekten e til kommunen.
- Jeg har vært kunde på PBE, og har sett hvordan eiendomsutvikle re bare blar opp 20-30 saker, som behandles på rekordtid, fordi de kan dette på fingrene. Vanlige byggesaker tar nok mye lengre tid, vil jeg tro.
Det er jo offentlig ansatte som har skapt kartgrunnlaget, blant annet kartlagt de 1000 øyene i Glomma som var det siste ingenmannslande t Norge hadde. (Statkart og Høgskolen i Hedmark ca. år 2000.)
- I dag er det mange offentlig ansatte som i det stille jobber for å frigi data mest mulig - de skaper såkalte "Mashups", som er med på å styrke datatilgangen. Ett eksempel i Norge er FixGataMi. Nå er dette med kartdata et mye større spørsmål. - Hvorfor er skattedata helt åpne for allmenheten, mens eiendomsdata er skjult for eierne?
- Angela Merkel har nettopp ment at det er mulig for Europa å få opp virksomheter ved hjelp av verdiøkende tjenester på offentlige data. De snakker om "Tilgjengeliggj øring", men det er nok mer PBE-lignende virksomhet de ser for seg.
2. og 3. februar har Høgskolen i Oslo og Akershus såkalte KORG-dager (Kunnskapsorganisasjonsdager).
Her er programmet:
www.hioa.no/.../(language)/nor-NO
Hilsen fra Kristin Røijen, som daglig arbeider for at folk skal få tilgang til "kommersielle" data, som bibliotekene forhåndsbetaler .
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.