Åpenhet
Ytringsfrihet i stat og kommune?
"Kristoffer Gaarder Dannevig har fått kritikk av Oslo kommune for et avisinnlegg hvor han oppga arbeidsgiver. Jeg fikk for en del år siden en tilsvarende kritikk (eller tilrettevisning) fra et statlig direktorat (Rikstrygdeverket). Jeg tok dette opp Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen avviste kritikken. Mitt innlegg var i Aftenposten i 2002 og undertegnet med navn og "rådgiver i Utredningsavdelingen, Rikstrygdeverket". Innlegget ga en sterk kritikk av Rikstrygdeverket. Det var da åpenbart at innlegget ikke uttrykte Rikstrygdeverkets oppfatninger. Likevel fikk jeg en skriftlig tjenstlig tilrettevisning: "Leserinnlegg underskrevet med tittel og arbeidssted gir inntrykk av at innholdet gir uttrykk for arbeidsgivers offisielle oppfatning. Slike innlegg er egnet til å skape mistillit både fra våre overordnede myndigheter, publikum og internt i direktoratet." Denne tilrettevisningen avviste Sivilombudsmannen, (jfr Sivilombudsmannens årsmelding 20004 s 100-104. Finnes på sivilombudsmannen.no.)"
Les Per Boe Kiellands beskrivelse av sine erfaringer.
Ytringsfrihet i stat og kommune?
Av Per Boe Kielland
Bydelsdirektør i bydel Grünerløkka, Heidi Larssen, kritiserer i Aftenposten 7.6.12 Kristoffer Gaarder Dannevig for hans bruk av ytringsfriheten. Hun skriver:
"I Gaarder Dannevigs tilfelle brøt han gjeldende regler ved å skrive et kontroversielt avisinnlegg og undertegne med stillingstittel og arbeidssted. På den måten kan han ha gitt det feilaktige inntrykk at han uttalte seg på vegne av Enhet for integrering og mangfold (EMI), og på den måten skapte misforståelser blant enkeltpersoner, grupper og organisasjoner innenfor arbeidsområdet mangfold og integrering om hva EMI som kommunal virksomhet står for."
Jeg hadde for ti år siden en lignende sak som jeg tok opp med Sivilombudsmannen (saken er omtalt i ombudsmannens årsmelding 2004 s 28 og s 100-104. Finnes på sivilombudsmannen.no). I et innlegg i Aftenposten 16.3. 02 hadde jeg en sterk kritikk av min arbeidsgivers behandling av en gruppe krigspensjonister i forbindelse med en boligfinansieringsordning. Innlegget var undertegnet med navn og "rådgiver i Utredningsavdelingen, Rikstrygdeverket".
Jeg fikk en skriftlig tjenstlig tilrettevisning: "Leserinnlegg underskrevet med tittel og arbeidssted gir inntrykk av at innholdet gir uttrykk for arbeidsgivers offisielle oppfatning. Slike innlegg er egnet til å skape mistillit både fra våre overordnede myndigheter, publikum og internt i direktoratet. "
Denne tilrettevisningen ble avvist av Sivilombudsmannen: "Bruken av tittel og arbeidssted var egnet til å vise hvem artikkelforfatteren var, og at han hadde en faglig bakgrunn for sin uttalelse. Dette var imidlertid ikke ment – og kunne heller ikke forstås – slik at forfatteren opptrådte på direktoratets vegne."
Hvordan reagerte RTV på Sivilombudsmannens uttalelse? Jeg ba RTV klargjøre sitt standpunkt til uttalelsen. RTV svarte med et kort brev:
"REFERAT FRA MØTE – SIVILOMBUDSMANNENS UTTALELSE
Vi viser til din mail av 10.september 2004.
Rikstrygdeverket har tatt sivilombudsmannens uttalelse til etterretning. Vi vurderer det slik at tilrettevisningen hadde saklig grunnlag, og at dette fortsatt står ved lag fra vår side. Sivilombudsmannens uttalelse er arkivert i din personalmappe, og vi anser oss med dette ferdig med saken.
Med hilsen
Utredningsavdelingen"
Redaktør Harald Stanghelle betegnet - på et offentlig møte - RTVs brev som "infamt". Før avisinnlegget hadde jeg fått trussel om oppsigelse hvis jeg skrev avisinnlegg. Jeg skrev en protest til Trygdedirektøren. Jeg ble innkalt til Trygdedirektøren (sammen med kontorsjef). Han ba meg trekke protesten til tilbake. Han mente han ikke hadde truet med oppsigelse. Jeg så ikke saklig grunn til å trekke protesten tilbake. Trygdedirektøren gjorde det klart at han forventet lojalitet til de beslutninger han tok på vegne av trygdeetaten. Jeg spurte hvordan han ville se på det hvis jeg likevel skrev avisinnlegg. Dette ville han ikke svare på fordi han av prinsipp ikke svarte på hypotetiske spørsmål. Han utdypet dette ved at han ikke ville diskuterte "pavens skjegg". Jeg spurte om betydningen av å "diskutere pavens skjegg". Jeg fikk forklart dette. Trygdedirektøren forklarte også at å diskutere keiserens skjegg, har samme betydning. Det var altså etter Trygdedirektørens syn utenkelig at jeg skulle skrive et avisinnlegg med kritikk av RTVs behandling av krigspensjonister. For meg var dette ikke utenkelig, så jeg fortsatte: Jeg nevnte at det ble ansett som vanlig at offentlige virksomheter reagerer på kritiske avisinnlegg fra ansatte med "skitne virkemidler" som f eks plassering på "tørkeloftet" og spurte om hvordan han så på bruk av denne type virkemidler. Trygdedirektøren tok ikke avstand fra bruk av slike virkemidler.
Jeg så senere to interne notater fra RTV. Dette var notater det ikke var meningen jeg skulle se. Det ene notatet 21.6.01 var fra leder for Utredningsavdelingen i RTV Hilde Olsen (senere fagdirektør i NAV) til Trygdedirektøren. Overskriften på notatet var mitt navn. Olsen skrev:
"Vi må avgjøre hvor langt vi skal gå i å klargjøre spillereglene for Per", bl a mht "Konsekvenser for Kielland av ulike hypotetiske situasjoner". Hun skriver videre at hun har merket seg Trygdedirektørens "uttalelser om 'keiserens skjegg'. Dersom jeg ikke får beskjed om noe annet kommer jeg til å fortsette med å framheve at det ikke foreligger en lojalitetssituasjon nå, og at RTV eventuelt må ta stilling i tilfelle dette skulle oppstå. Samtidig vil vi fortsette med å framheve at du krever lojalitet i forhold til de beslutninger som du treffer på Rikstrygdeverkets vegne."
Hva ligger i dette med "å klargjøre spillereglene"? Offentlig ansatte har etter grunnloven ytringsfrihet, også en frihet til offentlig kritikk av egen arbeidsgiver. Denne ytringsfriheten er det få offentlige virksomheter som aksepterer. De fleste offentlige virksomheter vil straffe ansatte som bruker ytringsfriheten til å kritisere arbeidsgiver. Offentlige virksomheter har da en type spilleregler de ikke kan uttrykke i klartekst fordi de er lovstridige. Spillereglene må derfor formidles på annen måte.
Disse spilleregler er uttrykt nokså klart i RTVs andre notat fra juni 2001. Det opplyses her at den forrige leder for Utredningsavdelingen i RTV (som hadde gått av med pensjon) "var kjent med at saksbehandler [dvs jeg] ... ikke så det som usannsynlig at han ville komme til å benytte seg av grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet selv om han var klar over at det kunne ha som konsekvens at RTV ville iverksette tiltak som kunne medføre at han ble sagt opp fra sin stilling."
Når RTV her skrev om å iverksette tiltak som kunne medføre at jeg ble sagt opp fra min stilling, var dette en hensikt om systematisk og målrettet avstraffing av en ansatt som gjorde lovlig bruk av grunnlovens bestemmelser om ytringsfrihet. Straffen gjennomføres ved en systematisk og målrettet trakassering. Årsaken til iverksettelsen av tiltakene vil være systematisk løgnaktig. Årsaken – offentlig kritikk av arbeidsgiver – kan ikke oppgis fordi den er lovstridig. Arbeidsgiver må derfor begrunne tiltakene må andre måter. En slik planlagt trakassering som kan gå over måneder eller år, kan gi betydelig inntektstap for den som blir rammet og kan også medføre helseskader.
Slik jeg ser det er det her en grov kriminalitet. Men det er en kriminalitet som staten støtter i stedet for å straffe. Så langt jeg har registrert er det hittil ingen offentlige instanser – eller ledere – som er blitt møtt med sanksjoner eller straff for denne type kriminalitet. Statens policy er basert på en systematisk dobbeltmoral: I prinsippet er staten tilhenger av ytringsfrihet for ansatte. I praksis er både staten og kommuner tilhengere av trakassering av ansatte som bruker ytringsfriheten.
Den trygdedirektør jeg har omtalt ble senere både statsråd og partileder. I en fjernsynsdebatt med Kristin Halvorsen sa han at han villig til å dø for ar Halvorsen skal få mene akkurat hva hun vil. Min erfaring var at han ikke hadde respekt for andres ytringsfrihet.
Det ville være bedre om stat og kommune ga direkte oppsigelse pga kritiske avisinnlegg enn at staten baserer seg på avstraffing ved systematisk trakassering. Statens policy mht ytringsfrihet for ansatte bør derfor gjennomgås.
Per Boe Kielland
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
P.S: Forskudd på pensjon til krigspensjonister.
Her er en kortversjon av den sak jeg tok opp internt i RTV og senere bl a ved innlegg i Aftenposten 16.3.2002:
Dagbladet skrev i 1995:
"Krigspensjonister føler seg lurt. Bundet til livsvarige lån til staten. Krigsinvalider trodde at boliglånet de fikk av staten ble slettet når det var nedbetalt. Nå føler de seg lurt fordi avdragene er livsvarige. Enkelte har betalt tilbake tre ganger så mye som de lånte. Mange krigsseilere er fortvilt over situasjonen. De opplever ordningen som dypt urettferdig."
Rikstrygdeverket (RTV) avviste all kritikk og viste til at beløpene pensjonistene hadde fått ikke var lån, men "kapitalutløsning". Noen år senere, i 2000, skrev Pensjonsavdelingen i RTV i et notat "at kapitalutløsning, uansett all informasjon, blir oppfattet som et lån på lik linje med banklån".
Hvorfor hadde pensjonistene oppfattet "kapitalutløsning" som lån? Det har en enkel forklaring. De jurister som administrerte denne boligfinansieringsordningen, hadde misforstått faguttrykket kapitalutløsning. Den oversettelse pensjonistene fikk var "forskudd på pensjon". Det har her ingen annen rimelig tolkning enn lån.
Er noen uenig i dette? Ikke så vidt jeg vet. Statlige instanser – RTV, NAV, departement og Trygderetten - har svart med en systematisk taushet: Det er hittil ingen statlige instanser som – skriftlig eller muntlig - har kommentert RTVs bruk av "forskudd på pensjon" som oversettelse av kapitalutløsning. Oversettelse av dette faguttrykket fikk pensjonistene kun muntlig, så det var lett å se bort fra oversettelsen. I stedet for å innrømme at pensjonistene fikk en gal oversettelse av et faguttrykk, har staten valgt en systematisk trakassering av pensjonistene ved å søke å skape inntrykk av at pensjonistene var dumme som ikke kunne skjønne at kapitalutløsning ikke var lån. De berørte pensjonister var nok i hovedsak lite ressurssterke. En – som hadde arbeidet med saksområdet i ca 20 år – sa at disse pensjonistene hørte til "de laveste i samfunnet". De "laveste i samfunnet" hadde en bedre forståelse av "forskudd på pensjon" enn de høyt utdannede juristene i RTV. Faguttrykk kan brukes som våpen for undertrykkelse. RTV, NAV, departement og Trygderetten har brukt faguttrykket kapitalutløsning som et våpen mot krigsseilere.
Hvorfor taushet fra Trygderetten? Trygderetten forklarte krigspensjonistene at de ikke trengte å bruke advokat fordi retten hadde "utredningsplikt". Trygderetten hadde m.a.o. en dobbeltrolle: Både advokat og dommer. Hvordan har retten skjøttet rollen som advokat for krigspensjonistene? Trygderetten har i sine kjennelser kontant avvist påstand fra krigspensjonister om at kapitalutløsning var lån. Ingen av disse kjennelser har noen opplysning om den oversettelse pensjonistene fikk av dette faguttrykket. Jeg fikk beskjed av Trygderetten at den ikke forholder seg til avisinnlegg, til utenforstående eller til intern uenighet i "andre forvaltningsorganer". Som advokat for krigspensjonistene var Trygderetten helt uinteressert i opplysninger som talte til fordel for klientene.
Hvorfor var advokaten uinteressert i opplysinger som talte til fordel for egne klienter? En sannsynlig forklaring er inhabilitet. I 2001 fikk Trygderetten en ny leder som kom direkte fra en stilling som leder for Pensjonsavdelingen i RTV. Han var motpart til krigspensjonistene og åpenbart inhabil. Den neste leder av Trygderetten ble utnevnt etter innstilling fra den trygdedirektør/statsråd jeg har omtalt ovenfor. Statsråden valgte en han kjente. Statsråden var inhabil til å velge hvem som skulle vurdere avgjørelser statsråden hadde tatt som trygdedirektør. Han var også inhabil til å velge hvem som skulle være advokat for krigspensjonistene.
Krigspensjonister fikk i perioden 1970-2000 forskudd på pensjon. Forskuddene var til boligformål. RTV tok sikkerhet i pensjonistenes boliger. Pensjonistene fikk et trekk i pensjon. Hvis de solgte boligen, måtte de innbetale restbeløpet. Forskuddene ble belastet med renter uten at pensjonistene ble informert om dette. Rentebelastningen var derfor lovstridig. Forskuddene ble også belastet med en gjeldsforsikringspremie som skulle dekke restbeløpet ved pensjonistens død. Gjeldsforsikring er – for eldre personer – svært kostbart. Pensjonistene ble ikke informert om denne forsikringspremien. Belastningen av forsikringspremie var derfor lovstridig.
Dette var innhold i et internt notat 22.3.01 jeg skrev i RTV. Notatet ble godkjent av Utredningsavdelingen i RTV. Hilde Olsen skrev i notat til Trygdedirektøren 21.6.01 at Utredningsavdelingen "står fast" på dette notatet. Det var etter at Trygdedirektøren hadde avvist notatet, men pga min protest skulle Trygdedirektøren behandle saken engang til.
Hva mener Hilde Olsen i dag? Jeg sendte henne i fjor en "Rapport fra en varsler". Hun hadde ingen kommentar. Det skyldes antagelig at fagdirektøren i NAV, Hilde Olsen, ikke ga ytringsfrihet til privatpersonen Hilde Olsen. Fagdirektøren krevde at privatpersonen skulle være lojal til arbeidsgiver.
Det er i dag ca 100 krigspensjonister hvor NAV lovstridig belaster forskudd på pensjon med renter og gjeldsforsikringspremie. Mange av pensjonistene har ved trekk i pensjon betalt mer enn 150 000 kr for mye til staten.
Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt nyhetsbrev
Kommentarer
raeder.no/.../...
Listen for illojale yttringer bør ligge høyt. Vi må akseptere varslinger, men ikke yttringer som feilaktig fremstår som etatens offisielle syn. Det er også til en viss grad avhengig av hvilken posisjone vedkommende har i etaten. Det er forskjell mellom en rådgiver og en assisterende direktør.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.