Åpenhet
Oslo: Fylkesmannsrefs for lovstridig hemmelighold
For halvannet år siden ga statens tilsynsmyndighet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, krystallklar beskjed til Oslo kommune om at : "Kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyders egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvilke opplysninger som eventuelt kan unntas offentlighet." Oslo kommune hadde ved et stort anbud på barnevernstjenester hemmeligholdt dokumenter langt ut over det loven tillater.Men Byrådet tar ikke de nødvendige initiativ til at kommunen endrer praksis. Det lovstridige hemmeligholdet fortsetter, og vakre policydokumenter har liten reell verdi.
Denne gang er det bydel Østensjø som i samband med et anbud på en sterkt hjelpetrengende ungdom nekter de pårørende nødvendig innsyn i sakens dokumenter. På den måte undergraver man muligheten for en god brukermedvirkning. Ved beslutning av 24. juli opphever Fylkesmannen avslaget på innsyn, og skriver bl.a.:
"Gjennomgang av klagesaken etterlater et inntrykk av at bydelen i denne saken ikke har foretatt selvstendige vurderinger av de angjeldende dokumenter. Fylkesmannen bemerker at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyders egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvilke opplysninger som eventuelt kan/skal unntas fra offentlighet.
Bydelen må vurdere saken på nytt. Det må gjøres en konkret gjennomgang av dokumentene. Dersom bydelen mener konkrete opplysninger skal unntas fra innsyn, må det vises til hvilken hjemmel opplysningene unntas i medhold av, samt gis en begrunnelse for hvorfor unntaket kommer til anvendelse på de ulike opplysningene."
Etter foreliggende instruks skal byrådsavdelingen underveis holdes informert om denne type saker, og det betyr at Byrådet er inneforstått med at det lovstridige hemmeligholdet fortsetter.
Jeg har sendt fram nedenstående spørsmål som Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite.
Les saken fra i fjor
Les den nye avgjørelsen vedr Østensjø bydel
Byrådet
Utvalg: FKOM
Tittel: Lovstridig praktisering av Offentlighetsloven
Vedrørende: For halvannet år siden ga statens tilsynsmyndighet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, krystallklar beskjed til Oslo kommune om at : "Kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyders egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvilke opplysninger som eventuelt kan unntas offentlighet." Oslo kommune hadde ved et stort anbud på barnevernstjenester hemmeligholdt dokumenter langt ut over det loven tillater.
Ved spm av 24. jan. 2011 spurte jeg Byrådet:
"Vil byrådet ta initiativ for å sikre at krav om innsyn i anbudssaker etter offentlighetslovens bestemmelser også i øvrige etater og virksomheter blir praktisert i samsvar med Fylkesmannens uttalelse?"
Ved notat av 8. mars 2011 svarte finansbyråden:
"Oslo kommune har klare interne regler for hvordan innsynsbegjæringer i anbudsdokumenter skal behandles. I Oslo kommunes veileder i Offentlige anskaffelser står det under punkt 0.10 Offentlighet og taushetsplikt blant annet:
"Det kan imidlertid ikke gis innsyn i opplysninger som er underlagt taushetsplikt pålagt i lov eller forskrift. Dette gjelder for eksempel personopplysninger og forretningshemmeligheter (drifts- og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde). Slike opplysninger må derfor "sladdes" for innsyn kan gis.
Leverandorene er i malen for konkurransegrunnlag, punkt 2.3 om taushetsplikt, punkt 2.4 om onsket presentasjonsform og punkt 2.11 om offentlighet, oppfordret til selv å informere om forhold ved tilbudene som bør unntas offentlighet. Det understrekes at det må foretas en selvstendig vurdering av om informasjon skal unntas offentlighet på dette grunnlag, men leverandørens egen
vurdering kan danne et utgangspunkt ved vurderingen."
Det går her klart fram at virksomhetene må foreta en selvstendig vurdering om den sladdingen leverandøren har gjort ikke går lenger enn det som følger av forvaltningsloven bestemmelser om taushetsplikt.
Jeg har ikke grunnlag for å anta at det systematisk eller bevisst brytes mot disse reglene. Fylkesmannens avgjørelse i den aktuelle saken er kommunisert til alle byrådsavdelingene, slik at de kan ta dette opp med sine underliggende virksomheter og minne om kommunens egne bestemmelser i offentlige anskaffelser.
Jeg kan ikke se at det er behov for å gjøre noe utover dette."
På tross av dette fortsetter den lovstridige praksis.
Denne gang er det bydel Østensjø som i samband med et anbud på en sterkt hjelpetrengende ungdom nekter de pårørende nødvendig innsyn i sakens dokumenter. På den måte undergraver man muligheten for en god brukermedvirkning. Ved beslutning av 24. juli opphever Fylkesmannen avslaget på innsyn, og skriver bl.a.:
"Gjennomgang av klagesaken etterlater et inntrykk av at bydelen i denne saken ikke har foretatt selvstendige vurderinger av de angjeldende dokumenter. Fylkesmannen bemerker at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbyders egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvilke opplysninger som eventuelt kan/skal unntas fra offentlighet.
Bydelen må vurdere saken på nytt. Det må gjøres en konkret gjennomgang av dokumentene. Dersom bydelen mener konkrete opplysninger skal unntas fra innsyn, må det vises til hvilken hjemmel opplysningene unntas i medhold av, samt gis en begrunnelse for hvorfor unntaket kommer til anvendelse på de ulike opplysningene."
Mitt spm nr. 1 er da det samme for halvannet år siden:
"Vil byrådet ta initiativ for å sikre at krav om innsyn i anbudssaker etter offentlighetslovens bestemmelser også i øvrige etater og virksomheter blir praktisert i samsvar med Fylkesmannens uttalelse?"
Etter foreliggende instruks skal etater/virksomheter sende byrådsavdelingen kopi der klagesaker på nekting av innsyn går til Fylkesmannen.
Mitt spm nr. 2 er:
Hvorfor benyttes ikke denne underveis-informasjon til å forhindre at lovstridig praksis fortsetter?