Åpenhet

Oslo kommune: Varslere føler seg ikke trygge mot represalier

Oslo kommune: Varslere føler seg ikke trygge mot represalierOslo kommune har evaluert sin varslerordning, blant annet gjennom en anonym undersøkelse blant kommunens ansatte. Og det gir grunn til bekymring: En betydelig andel - mer enn én av tre – sier at varslingen har ført til blandede eller negative reaksjoner. Drøyt tre av ti ledere og tillitsvalgte/verneombud med erfaring fra varslingssaker mener at varslers behov for vern og trygghet er litt blandet, mindre bra eller dårlig ivaretatt på deres arbeidsplass.

Det betyr nok dessverre at endringen i arbeidsmiljøloven, hvor det innført en bestemmelse om at "gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2-4 er forbudt," ikke har hatt den ønskede effekt.

Som evalueringsrapporten selv konkluderer med:  For at ansatte skal melde fra om kritikkverdige forhold de opplever, enten i linja, til tillitsvalgte/verneombud eller til varslingsmottak, er det viktig at de opplever at det er trygt å varsle, og at det fører til en endring av forholdene, at det nytter.

Der  er vi dessverre ikke i dag.
 

Les selve rapporten (Word)

Kommentarer   

0 #1 Bjørn Bjøro 05-10-2012 21:52
For ansatte i Oslo kommune er det viktig å ikke varsle, særlig hvis forholdet er alvorlig og handlingene er begått på høyt nivå. Da er det viktig av hensyn til seg selv å holde kjeft og bare la det fortsette.

Fire dyktige kolleger av meg, da jeg jobbet i en barnevernssentr ene i Oslo kommune, Barne- og familieetaten, fikk smake gjengjeldelse fra etatsdirektøren , støttet av kommunaldirektø ren, da de varslet om forhold, hvorav det ene var nær ved å ende med drap og hvor politiet rykket ut med skarpladde våpen.

De fikk tjenestepåtale. At Sivilombudsmann en i en uttalelse har kritisert Oslo kommune og påpekt at Klagenemnda bør behandle saken på nytt og i realiteten vedta å omgjøre sitt eget vedtak og frafalle tjenestepåtalen har så langt bare medført at papirer er blitt sendt fram og tilbake. Til tross for at byrådsavdelinge n i brev til Sivilombudsmann en skrev at de tok sikte på å få saken behandlet på siste møte i nemnda, står saken ikke på nemndas kart over saker som er blitt behandlet.

Deler av saken er blitt behandlet tidligere i denne bloggen, slik at jeg ikke kommenterer anklagene mot dem om brudd på taushetsplikt, men kort tar et annet punkt de fikk tjenestepåtalen for: Brudd på tjenesteplikt, at de hadde innhentet opplysningene på en kritikkverdig måte.

Jeg som jobbet sammen med dem, og som kjenner rutinene, vet at det de ble anklaget for ad. dette, var informasjon de fikk i sitt arbeid nettopp ved å følge innarbeidede nødvendige rutiner i arbeidet ved akuttinstitusjo nene i barnevernet. Det var de samme rutinene før de varslet, og det var de samme rutinene etterpå. Og ledelsen visste om rutinene og hadde selv lagt opp til at det skulle være slik.

Men på et sent tidspunkt i prosessen med å gi de fire tjenestepåtale ad. taushetsplikt, kom det fra direktørnivå i Barne- og familieetaten at påstått brudd på tjenesteplikt for det jeg nevnte skulle med. Og kommunaldirektø ren fulgte opp med en sterkt vinklet framstilling for Klagenemnda og selvsagt uten å nevne hva som var etablerte nødvendige rutiner. Klagenemndas flertall bet på, slik at de fikk tjenestepåtale for begge forholdene.

Så kort strekker etikken og ærligheten seg på høyt nïvå i Oslo kommune for å få gjort det ekstra ubehagelig for varslere.

Enhver som har til vurdering å varsle om alvorlige kritikkverdige forhold på høyt nivå i Oslo kommune er med dette advart.

Legg til kommentar