Åpenhet
Hemmelige Oslo: Fylkesmannen omgjør
Offentlighetslovens hovedbestemmelse er: "Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ." Allikevel opplever svært mange av forvaltningen hemmeligholder dokumenter, og avslår innsyn, i strid med Offentlighetslovens bestemmelser. Dermed undergraves svært viktige demokratiske prinsipper og innbyggernes muligheter til innsyn og innflytelse.Den som nektes innsyn kan klage til Fylkesmannen. Og Fylkesmannen i Oslo og Akershus behandlet i fjor svært mange klager på manglende innsyn i Oslo kommune. Av 70 klagesaker som ble innklaget vedrørende kommunen eller kommunalt eide virksomheter ble rundt 1/3 omgjort fordi kommunens nektelse av innsyn ikke tilfredsstilte lovens krav. Dette gjøres dels ved at kommunens vedtak oppheves - med krav om fornyet behandling - eller at Fylkesmannen omgjør kommunens beslutning direkte, og bestemmer at det skal gis innsyn.
Fylkesmannens tall viser at Oslo kommune fortsatt har en stor jobb å gjøre i forhold til åpenhet og innsyn, særlig når vi legger til grunn at det også her er mørketall.; alle orker ikke ta opp kampen og klage. Det hjelper ikke å ha gode målformuleringer, når praksis er annerledes.
Les oversikt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Kommentarer
Det er ingen tvil om at særlig byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ved kommunaldirektø ren har begått direkte ulovligheter. Det er i sakskompleks av betydelig offentlig interesse og der kommunen har sløst med millionbeløp og ellers opptrådt i strid med fellesskapets interesser. Da er det viktig å trenere og forsøke å skjule sine handlinger.
Videre har det i saksplekset Lindeberg-saken , som nå granskes av Kommunerevisjon en, vært en rekke ulovlige avslag fra Sykehjemsetaten , med klager og hyppige opphevelser og omgjøringer fra Fylkesmannen.
Et problem er at Fylkesmannen i etter min oppfatning en viss grad også hjelper til med tildekking, på måte som jeg oppfatter dels ulovlig. Ved ett tilfelle lurte Oslo kommune Fylkesmannen trill rundt og fikk medhold, hvoretter jeg ga Fylkesmannen valget mellom klage til Sivilombudsmann en på er grunnlag både jeg og Fylkesmannen visste ville medføre kritikk av Stortingets ombudsmann, eller eter en omgjøring jeg skisserte i brev. Fylkesmannen valgte da den fornuftige måten, å gi meg medhold. Det var forøvrig i en stor korrupsjonssak med forgrening til utlandet, der en del millioner er rappet fra fellesskapet, hvor de skriftlige bevis er tunge, og hvor en god del er innrømmet ovrfor politi og domstol. Men hvor bare en liten del er tilbakebetalt kommunen, samtidig som Oslo kommune har vært svært så slappe i forhold til muligheten til å gå på privatrettslig og få tatt beslag i verdier. Siden den saken er behandlet på høyt nivå, også politisk, ligger det etter min oppfatning en byråkratisk og politisk slapphet til grunn og som neppe tjener byens innbyggere.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.