Åpenhet

Byrådet har droppet byrådsnotater. Må være lovstridig

Byrådet har droppet byrådsnotater. Må være lovstridig

Dengang Offentlighetsloven ble innført og fastslo at forvaltningens dokumenter som hovedprinsipp skulle være tilgjengelige for innbyggere, var det massiv motstand i forvaltningen: Samtlige departementer - med unntak av Justisdepartementet som avsender - sa i høringsrunden et kraftig nei. Noe slikt ønsket de ikke. Men forvaltningen fortsatte å lage dokumenter og sende brev.

Byrådet i Oslo har havnet ut i en disputt med Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Han fastslår at byrådsnotater er offentlige etter Offenrlighetsloven. Men da svarer Byrådet, ved byrådslederen: da slutter vi å lage byrådsnotater. På spørsmål fra meg begrunner byrådslederen dette slik:

"Etter at Sivilombudsmannen konkluderte med at byrådsnotater ikke kan unntas offentlighet som interne dokumenter, har jeg således funnet det umulig å fortsette å benytte byrådsnotater. Jeg er helt enig med representanten Johansen i at denne endringen i praksis er svært lite ønskelig, særligfordi det  gjør det vanskeligere å fremlegge spørsmål til drøfting på en systematisk og planlagtmåte, og fordi det svekker dokumentasjonen av konklusjonene fra drøftelsene.

Jeg vil likevel understreke at det helt uavhengig av bruken av byrådsnotater eller ikke, er et krav til at de saker som vedtas av byrådet eller fremmes for bystyret skal være opplyst. Relevante faktaopplysninger og drøfting av alternative løsninger skal framgå. Det som ikke vil fremgå av byrådssaken eller nå heller ikke i referater fra behandling av byrådsnotater, er de interne drøftelsene i byrådet, og særlig om det har vært uenighet om den endelige konklusjonen som byrådet fremmer."

Jeg kan ikke skjønne annet en slik opptreden er lovstridig og ikke tilfredsstiller lovverkets helt grunnleggende saksbehandlingsprinsipp om etterdokumenterbarhet og etterprøvbarhet. Uten skriftlighet er dette ikke mulig.

Kommentarer   

#1 Arnsten Linstad 21-07-2013 05:36
Jeg antar at Sivilombudsmann en innser at vedtaket også innebærer at regjerings-nota ter/dokumenter er offentlig. Som journalist gnir jeg meg i hendene. Men som borger vet jeg ikke om dette er klokt, Ivar.
#2 Benjamin Bruheim 21-07-2013 05:37
Denne delen av forvaltning må være åpen. En skjønnsmessig vurdering at media kan misbruke det er uinteressant. Har sett pølsemaking som ikke ble grepet i, og åpenbare svikter som heller ikke ble grepet i. Begge deler ble nok begrunnet i at det måtte være en saklig forklaring et eller annet sted. Åpenhet løser dette problemet.
#3 Arve Edvardsen 22-07-2013 09:09
Som Ivar Johansen sikkert vet, er det slik at statsrådene (departementene ) utarbeider såkalte regjeringsnotat er forut for drøftelsene i regjeringskolle giet. Disse er uformelle og untatt fra offentlighet. Ved regjeringsskift e forvaltes notatene av den avgåtte statsministeren som hans/hennes personlig eiendom. Vanligvis frigjøres disse for forskning først etter 40 år. På denne måten kan man kombinere uformell dokumentasjon med et historisk ansvar.
#4 Ivar J 22-07-2013 09:56
Arve Edvardsen: Men Sivilombudsmann en har altså påvist/dokument ert at lovgiver IKKE har gitt tilsvarende unntak for byrådsnotater. Jeg tror det er uklokt at Byrådet ikke har samme muligheter for unntak fra offentlighet som det gjelder for regjeringsnotat er, men lovgiver har altså til nå aktivt sagt nei. Da må man jobbe for en lovendring. Men i påvent av det kan ikke Byrådet drive sivil ulydighet.
#5 Arve Edvardsen 22-07-2013 10:44
Vel, det er altså formelt sett ikke lovgiver som har sagt nei, men Sivilombudsmann en. Forøvrig enig at det er uheldig med forskjellsbehan dling av byråd og regjering på dette punktet. Konsekvensene kan dessverre bli at nødvendige politiske avklaringer i stedet blir gjennomført på en mer uformell og ikke etterprøvbar måte.
#6 Ivar J 22-07-2013 11:01
Jo, lovgiver har sagt nei. Men det er Sivilombudsmann en som dokumenterer dette offentlighet.no/.../...
#7 Arve Edvardsen 22-07-2013 13:03
1.Stortiget vedtar lover.
2.Det er mange som har meninger om hvordan lover tolkes; Sivilombudsmann en, Justisdeparteme ntets lovavdeling, professorer, forfattere av faglitteratur etc
3.Domstolene, i siste instans Høyesterett, bestemmer hva som til enhver tid er gjeldende rett.

You have no rights to post comments