Åpenhet

Ytringsfrihet, mer enn varsling

Ytringsfrihet, mer enn varsling

"Vi må ikke innskrenke diskusjonen om helsepersonells ytringsfrihet til bare å gjelde rene varsler-situasjoner. Helsepersonell har - som alle borgere - generell ytringsfrihet i henhold til Grunnlovens §100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens Artikkel 10. Dette er hovedregelen som bare kan fravikes når det er særlig begrunnet.

Den generelle ytringsfriheten er på ingen måte begrenset til situasjoner som med rimelighet kan klassifiseres som varslersituasjoner! Det er viktig å holde denne fanen høyt, ikke bare som en individuell rettighet, men også av hensyn til samfunnet. Det er viktig for samfunnet at ikke minst fagfolk ytrer seg offentlig om saker de har greie på. Det bidrar til å opplyse både allmenheten og de som tar beslutninger. Slik blir saker opplyst, og beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.

Vi må ikke la oss lure til å snevre ytringsfrihetsdiskusjonen inn til et spørsmål om varsling til ledelse, verneombud og tilsynsmyndigheter,"  skriver Helsetjenesteaksjonens Torgeir Bruun Wyller blant annet nedenfor.

 

Ytringsfrihet, mer enn varsling

Av Torgeir Bruun Wyller, Helsetjenesteaksjonen

Det er ingen tvil om at helsepersonell har en plikt til å varsle leder/verneombud/tilsynsmyndighet ved forhold som truer pasientsikkerheten (eller ansattes sikkerhet). Vi har også fått en paragraf i arbeidsmiljøloven som skal beskytte varslere mot represalier. Dette er viktig.

Likevel er jeg svært opptatt av at vi ikke må innskrenke diskusjonen om helsepersonells ytringsfrihet til bare å gjelde rene varsler-situasjoner. Helsepersonell har - som alle borgere - generell ytringsfrihet i henhold til Grunnlovens §100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens Artikkel 10. Dette er hovedregelen som bare kan fravikes når det er særlig begrunnet. Den generelle ytringsfriheten er på ingen måte begrenset til situasjoner som med rimelighet kan klassifiseres som varslersituasjoner! Det er viktig å holde denne fanen høyt, ikke bare som en individuell rettighet, men også av hensyn til samfunnet. Det er viktig for samfunnet at ikke minst fagfolk ytrer seg offentlig om saker de har greie på. Det bidrar til å opplyse både allmenheten og de som tar beslutninger. Slik blir saker opplyst, og beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.

Derfor understreker loven at hvis ytringsfriheten skal begrenses, så må det være særskilt begrunnet. Taushetsplikt i forhold til pasientinformasjon er et soleklart eksempel. Likeledes kan det naturligvis være helt berettiget for et privat firma å kreve at ansatte ikke røper forretningshemmeligheter. Langt mer tvilsomt er det når helseforetak og kommuner prøver å hindre ansatte i å ytre seg  med henvisning til  helseforetakets eller kommunens omdømme. Det viktigste for et helseforetak og en kommune er jo slett ikke å pleie sitt omdømme, men å gi befolkning/brukere/pasienter gode tjenester. Til det trengs et offentlig ordskifte om hvordan ting bør gjøres, og hvis kommunes/helseforetakets ledere får monopol på å delta i dette ordskiftet, vil demokratiet fungere dårlig.

Forsøkene fra kommunene Bodø og Rana (http://t.co/ZkX88iKQp2) på å hindre sykehjemsleger i å uttale seg til pressen, må sees i et slikt perspektiv. Rådmennene har ikke bare opptrådt grunnlovsstridig, men også (og først og fremst) grenseløst politisk uklokt.

Vi må ikke la oss lure til å snevre ytringsfrihetsdiskusjonen inn til et spørsmål om varsling til ledelse, verneombud og tilsynsmyndigheter.

Legg til kommentar