Åpenhet

Aftenposten: Nok en bystyrepolitiker (les: Ivar Johansen) granskes etter Lindeberg-saken

Aftenposten: Nok en bystyrepolitiker (les: Ivar Johansen) granskes etter Lindeberg-saken

Klassekampen lørdag og Aftenposten Osloutgave i dag har nyhetsoppslag om at forretningsutvalget i Oslo bystyre har bedt om Kommuneadvokatens uttallelse på hvorvidt jeg har brutt taushetsplikten ved å legge ut Kommunerevisjonens uttallelse om Lindebergsakene her på bloggen min. De får bare holde på. Jeg tar det med knusende ro, fordi

- Den Kommunerevisjonsrapport jeg har lagt ut er fra Kommunerevisjonens side ment å være offentlig, og revisjonen har derfor sladdet alt av taushetsbelagt informasjon. Enhver kan få den utlevert ved å henvende seg til Rådhuset eller Kommunerevisjonen, og etter § 30 første ledd annet punktum, kan den enkelte da selv velge om han/hun vil ha det på papir eller i elektronisk form.

- Personopplysningsloven setter noen begrensninger for å publisere opplysninger på nett som ellers finnes i papirutgave. Men det er et viktig unntak: Personopplysningslovens § 7 gjør et viktig unntak der det gjelder journalistisk virksomhet eller opinionsdannende formål. Min blogg faller selvsagt i den kategorien.

- Jeg har lagt rapporten ut som et fotografisk pdf-dokument, som begrenser søkbarheten. Det blir f.eks. da ikke indeksert av Google. Men hva NSAs teknologi gir muligheter for vet nå ikke jeg, men så tror jeg heller ikke de er så veldig interessert i Lindeberg Omsorgssenter.

Jeg skulle ønske at ordføreren brukte mere tid på å få til en større åpenhet i kommunen, framfor å disiplinere og å slå ned på de som tilstreber å skape en mer åpen kommune. Oslo er opplagt en av landets mest lukkede kommuner. Vi har gode, prinsippielle vedtak, som brukes ved de fine festtaler. Ikke minst når det gjelder ansattes rett til å ytre seg og delta i samsfunnsdebatten. Men i praksis framstår det slik at ansattes inntrykk om forventninger er: Ja, vi har en rett til å ytre oss, men aller helst ønsker de at vi holder kjeft.